Marinaen i morgensol

Bellegarde

Etter en flott dag i Baume Les Dames fortsatte vi nedover Frankrike. Vi hadde gjort en avtale med en bekjent som er direktør på et hotel i Playa D’Aro på Costa Brava i Spania at vi kunne parkere på hotellet for en natt eller to. Hotellet er stengt for sesongen, og det hadde vært fint å tatt en dag eller to med litt fred og ro, spaserturer og fotografering.

Men, det ble ikke helt som vi hadde tenkt. Det var øs pøs regnvær, og etter å ha kjørt mange timer i dette været, ble det rett og slett for slitsomt å fortsette helle veien til Playa D’Aro. Vi, eller Tone, bestemte at vi skulle over Pyreneene i dagslys. Som den gode ektemannen jeg er ga jeg (litt motvillig) etter, og vi fant en bobilparkering på CamperContact i SydFrankrike.

CamperContact kunne fortelle om en «beautiful place at the Marina«, og vi tenkte at dette ville bli en bra plass å overnatte. Vi ankom bobilparkeringen i stummende mørke og øsende regnvær, så hvor beautiful var vanskelig å se. Etter en liten støttebensdram gikk vi til ro for kvelden.

I løpet av natten tiltok regnværet. Det virkelig «hamret» i take på bilen, og vi rugget godt i vinden, selv om hydraulikken sto godt plantet i bakken. Men, vi var trøtte og slitne, så søvnen ble bra allikevel. Morgenen kom, som vanlig med den «magiske» bobilfrokosten. Det hadde klarnet opp i løpet av morgentimene, og solen tittet frem. Det viste seg at denne plassen også var en liten perle. Her er noen bilder fra parkeringen i Bellegarde:

Marinaen lå ved kanalen i Bellegarde

Dette var en virkelig flott plass!

Her var det også en liten koselig bar hvor man kunne ta sin morgenkaffe

Trikoloren måtte selvfølgelig også med på et bilde.

Dette blir masse deilig vin 🙂 Vinranker så langt øyet rekker….

Det er mange som bor fast i båtene sine

Hvis du har lyst til å gå på café, så vet Tone og jeg om en veldig fin en i Bellegarde

Videre mot Spania.

Etter litt kalkulering på mil og tid, fant vi ut at vi kunne nå Peniscola lenge før det ble mørkt. En kjøretur på rundt 60 mil, men man sluker mil ganske raskt på disse flotte motorveiene nedover i Europa. Det er noen begrensninger på hastigheten man har lov til å holde med bil på over 3,5 tonn, men marsfarten er på rundt 100 km.t, og da går det egentlig ganske kjapt og greit. På denne tiden av året er det ikke så mye trafikk, og det hele flyter jamt og trutt.

Tone fikk sitt ønske oppfylt, vi kjørte over Pyreneene i dagslys, her er noen bilder Tone tok i farta 🙂 :

Plutselig åpenbarte Pyreneene seg

Et majestetisk skue som er vanskelig å fange med kamera.

Besøk av veipirater…….

Dette er jo noe man blir advart mot! Det er nødvendig å stoppe av og til for å spise eller bunkre. Etter en 4 – 5 timer på veien var det på tide med litt mat, og vi valgte å stoppe på en bensinstasjon. Vi viste at stoppen vi gjorde var i det området hvor disse piratene er mest aktive, men det sto flere andre bobiler der, og vi regnet med at dette ikke ville være noe problem. Alle dørene på bilen var låst, jeg var en liten tur på toalettet. Akkurat da skjer det, det ruller en bil opp på førersiden av bobilen, samtidig som det dukker opp en kar på andre siden, og prøver å åpne døren. Heldigvis var alt låst, og Tone valgte å vente med å åpne til jeg var ferdig. Det var ikke vanskelig å forstå at dette kunne føre til ubehageligheter. Jeg plukker frem peppersprayen og åpner døren. Mannen på utsiden er iført refleksvest, og vil gjerne ha meg ut for å vise meg et problem med bilen, det var noe med noe plastikk på baksiden? Vi har allerede forstått lunta, og jeg velger å totalt ignorere mannen, lukke døra og låse. Han forstår at vi ikke gikk på limpinnen, og bilen forsvinner. Vi venter noen minutter, og jeg går ut for å sjekke alt av dekk osv. for å forsikre meg om at ikke bilen var påført noe skade som ville føre til at vi var nødt til å stoppe senere (fremdeles med peppersprayen i hånden). Alt var heldigvis i orden. For oss som kjører helt på egenhånd visste vi at vi kunne bli utsatt for slike ting, og var godt forberedt. Heldigvis gikk det bra!

Peniscola

Vi skummet videre nedover spanskekysten, og utpå ettermiddagen ankom vi som planlagt Peniscola. Vi valgte denne gangen å finne oss en campingplass med alle fasiliteter, og plassen vi plukket ut var El Eden de Peniscola. Plassen var perfekt plassert en kort gangavstand fra sentrum, og helt nede ved stranden. Det vi farten overså var at akseptert maks lengde på bobil var 8 meter. Av en eller annen grunn reagerte ikke mannen i resepsjonen heller, så vi kjørte inn på plassen for å parkere. Det var ikke bare enkelt, plassene var laget for 7 meters biler, det var mye trær med lavthengende grener, i det hele tatt veeeldig trangt. Med god hjelp og dirigering av en hyggelig tysker så fikk vi lirket bilen inn på plass, sånn litt på skrå 🙂 Ikke veldig mye å gå på her:

Etter å ha parkert bilen fant vi ut at vi ville utforske litt av strandpromenaden, kanskje også få oss en matbit. Det hadde rukket å bli mørkt, så fotograferingen fikk vente til i morgen. Når vi kom ned på strandpromenaden lå borgen flott belyst. Jeg hadde kun telefonen å ta bilde med, så man bruker hva man haver:

Borgen i Peniscola ligge flott opplyst i mørket

Fiskeboller og Rødvin…..

Det var ikke så mange restauranter som var åpne, det er jo litt utenfor sesong. Vi fant en morsom tapasbar, men vi er ikke så rutinerte på denne typen mat, så vi bestilte noe vi trodde kom til å bli bra, og hvor vi garantert ville bli gode og mette. Kroketter med reker og torsk! Vi forsto at vi hadde bommet litt når vi ble servert 6 fiskeboller, altså tre til hver. Fiskebollene smakte utmerket de, og vi hadde også en hel flaske rødvin. Jo lenger ned i rødvinsflaska vi kom, jo mer komisk ble situasjonen og opplevelsen.

På fotoutflukt.

Morgenen kom etter en god natts søvn, og vi begav oss ut for å utforske Peniscola. Vi hadde på forhånd lest om byens historie, som er lang og interessant. For dere som har lyst til å lese det samme, så finner dere god informasjon her….

Motivene sto i kø, så vi gikk rett og slett amok. Det ble så mange bilder at det ikke kan deles i en blogpost, så vi har plukket ut et lite utvalg:

Og slik ser strandpromenaden og borgen ut på dagtid

Utsikt fra en avsats oppe på borgen

Tone er bestandig blid. Her er vi på vei oppover til borgen

Han her var ikke fullt så blid. Vistnok en pave….

Sjarmerende smug, og det var en kjembelabyrint av slike smug.

Litt vindfullt!

Mat må man ha. En liten pitstop med tapas og litt godt drikke

Det er stille på strendene på denne årstiden. Kun turgåere og måker

Finn må også være med på bildet

Ganske blid han også. Han blir det når det er mange flotte motiver 🙂

Sånn helt til slutt, her er ruten vi har kjørt så langt:

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

Translate »