Etter de flotte opplevelsen vi hadde i Granada, var det på tide å begi seg sørvestover mot kysten igjen. Målet var Nerja. Vi hadde lest om dryppsteinsgrottene, og hadde et ønske om å også oppleve dette før vi satte kursen videre sørover. Turen nedover til Nerja fra Granada kan bare beskrives som spektakulær.

Tone og jeg har egentlig blitt enige om å kanskje ikke filme så mye av selve kjøringen, men heller konsentrere oss mer om stedene vi besøker. Jeg kan bare fortelle at det ikke er så enkelt. Kjøringen og etappene fra den ene destinasjonen til den andre er ofte en opplevelse i seg selv, og det er vanskelig å la kameraet ligge stille. Derfor får dere bare stå ut med at det blir noen filmsnutter i videosammendragene som dreier seg om opplevelser under transportetappene.

Turen fra Granada til Nerja var ikke noe unntak. Vi skulle bevege oss fra en by som ligger på rundt 750 meter og ned til havnivå. De høyeste fjelltoppene rundt Granada er faktisk på rundt 3.400 meter, altså ca. 1.000 meter høyere enn det høyeste vi har i Norge. Det sier seg selv at veien ned mot kysten besto av den flotteste ingeniørkunst når det gjaldt broer og viadukter. Kjempestore demninger og innsjøer var det også ganske mange av. Igjen, en flott opplevelse som vi kan lagre på harddisken.

Nerja og dryppsteinsgrotter.

Dryppsteinsgrottene i Nerja var noe vi ikke hadde hørt så mye om, men det er faktisk Spanias tredje største turistattraksjon etter Pradomuseet i Madrid, og Alhambra i Granada. Det er relativt enkelt å navigere seg frem til parkeringen for besøkende til grottene, men en liten advarsel til dere som har tenkt dere dit, har dere bil på over 8,5 meter blir det en øvelse i presisjonskjøring. Innkjøringen til parkeringen er grei, men utkjørselen er trang med skarp sving. Det gikk med et nødskrik og et par centimeter klaring. Sånn… nå er dere advart!

Bortsett fra trang parkering er grottene absolutt verdt et besøk. Publikum inn i puljer, så det kan være greit å ha bestilt billetter på forhånd. Om dere ikke forhåndsbestiller må det regnes med litt venting med å komme inn.

Disse grottene ble «gjenoppdaget» i 1959 av en gruppe lokale jegere, og åpnet for publikum i 1960. Grottene strekker seg over 5 kilometer innover og nedover i fjellet. Grottene inneholder også verdens største stalagmitt, 32 meter høy og 13 x 7 meter i bunnen. Jeg kunne skrevet mye om dette, men ønsker du å lese mer kan du gjøre det her….

The-nerja-caves

The-nerja-caves The-nerja-caves

The-nerja-caves

Overnatting i Torrox Costa

Vi ville overnatte i området, og hadde allerede plukket oss ut en bobilparkering/camping i Nerja. Når vi ankom viste det seg at det var fullt, så vi måtte finne en annen løsning. Underveis på reisen har vi bitt kjent med Frank Kristiansen som har frekventert området med bobil i en årrekke. En kjapp melding til Frank, og han foreslo parkeringen ute ved fyret i Torrox Costa. Når vi kom til parkeringen sto det allerede 5 bobiler der, men det var ikke noe problem å finne oss en plass. De som sto på plassen kunne fortelle at politiet hadde bortvist alle dagen før.

En av bakdelene med å fricampe er nettopp dette, man kan aldri være helt sikker på om man kan bli stående. Politiet kjører av og til en ganske stram linje når det gjelder bobiler som «camper» på offentlige parkeringsplasser. Stort sett så går dette greit, men Tone og jeg har valgt å stå mest mulig på organiserte bobilparkeringer hvor vi vet at vi står trygt. Som regel har man også tilgang til både strøm, vann og tømming på slike plasser, og bruker man litt tid på å planlegge finnes det mange perler. Det er ikke veldig dyrt heller. Uansett, det ble en stille og rolig natt med fricamping ute ved fyret, og uten politi og bortvisning.

Lighthouse-Torrox-Costa

Parking-Lighthouse-Torrox-Costa

Lighthouse-Torrox-Costa

Lighthouse-Torrox-Costa

Tarifa med utsikt til Afrika!

Vi våknet som vanlig tidlig, og startet på turen videre nedover mot Tarifa som er fastland Europas sørligste punkt. Underveis skulle vi passere de kjente turistbyene som Malaga, Torremolinos og Fuengirola før vi kom til Marbella og videre rundt Gibraltar. Det er spennende å se hvordan landskapet endrer seg underveis. Vi ble ganske overrasket over hvor frodig og grønt det ble jo lenger sydover vi kom. Mellom Gibraltar og Tarifa var det store grøntområder med mye beitedyr.

Vi hadde allerede planlagt hvor vi ønsket å overnatte, Camping Torre de la Peña. Campingen ligger i flere nivåer på begge sider av hovedveien. Vi fant oss en plass helt nede ved stranden med en flott utsikt. I klarvær ser man lett over til Afrika, og på kvelden blinker lysene derfra. Denne campingen ble åpnet i 1968, og bærer fremdeles preg av surfe og hippiekulturen. Det er en herlig atmosfære her, godt voksne mennesker som nyter det gode livet med surfing og andre vannsportaktiviteter. På kvelden sitter det også folk ute med  gitar og spiller og synger. Kanskje ikke den billigste campingen å stå på, men hva gjør vel det. Her blir vi noen dager!

Og til slutt, et lite viedosammendrag:

Om forfatter

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

Translate »