Siste natten på parkeringen ved Forteza de Sagres ble ganske urolig. Det styrtregnet og blåste stiv kuling. Det spiller ingen rolle om støttebena står godt plantet i bakken. På en slik stor åpen plass blåser det kraftig, og det betyr at det blir en god del bevegelse i bilen.
Søvnen blir ganske urolig. Vi var i seng i halv ellevetiden kvelden før, og det ble en tidlig morgenkaffe. Klokken 05 var vi allerede i gang.
Cabo de Sao Vicente.
Når vi først var i Sagres, så var det nærmest en selvfølge at vi kjørte en tur utom Cabo sao Vicente. Dette fyret som ligger så flott til ute på klippen kun 10 minutters kjøring fra Sagres. Det er også en bobilparkering ute ved fyret, men det blir gitt litt advarsler i forhold til den kraftige vinden, og det anbefales å parkere bobilen med fronten mot vinden.
Selve klippen og fyret var et virkelig flott skue, men det var litt skuffende at det var så forsøplet i området rundt. Mye søppel og skrot som lå rundt i buskene. Det så faktisk ut som noen også hadde tømt septikken i buskene. Litt unødvendig så lenge det finnes flotte servicestasjoner for dette inne i Sagres. Vi hadde tenkt å kanskje ta en overnatting i blåsten her ute, men på grunn av alt søppelet valgte vi å kjøre videre etter å ha fotografert og filmet litt.
Bordeira.
Etter å ha vært innom en av servicestasjonene jeg nevner ovenfor, kjørte vi videre mot Bordeira. Nå fricamper vi stort sett hele tiden, og disse stasjonene er fantastisk kjekke for å tømme grå/sortvann og fylle drikkevann. En lite tips til dere som evt. skal ut på en tur som dette, ta med egen vannslange med diverse overganger og koblinger. Det er ikke like rent overalt, og da er det greit å kunne bruke sitt eget utstyr.
Vi hadde valgt oss ut en parkering som så interessant ut, en slags kombinasjon av det velkjente klippelandskapet og sanddyner.
Vi ankom parkeringen ganske tidlig, og her var sto det mange biler av ymse slag. Det som går igjen i hele området er surfere som reiser rundt i gamle hestebiler, ombygde varebiler etc. Dette er skikkelige ”moderne” hippier med fargerike klær, og nesten samtlige har ”dreads”. Uansett, dette er hyggelige mennesker å omgi seg med.
Stranden og området rundt parkeringen var et kapittel for seg. En liten lagune som fylles ved høyvann, flotte sanddyner på den ene siden, og bratte klipper på den andre. Bare for å nevne det, denne parkeringen har ikke noe fasiliteter. Noen bilder fra området:
Costa de Santo André
Det er så mye vi har lyst til, men to måneder går så alt for fort. Etter å ha startet med planleggingen av turen nordover fra Algarvekysten innså vi ganske kjapt at vi faktisk må begynne å sakte bevege oss nordover igjen. Det er fremdeles mye vi skal gjøre her i Portugal, ikke bare langs kysten, men vi har også planer for flere steder i innlandet.
På kvelden i Bordeira planla vi neste stopp på turen, vi skulle til Costa de Santo André, ca to og en halv times kjøring i retning Lisboa. Rett utenfor parkeringen sto det to backpackere og haiket. Vi stoppet, og de fortalte at de var på vei nordover. Dette var to tyske medisinstudenter som var på tur med telt og ryggsekk. Vi inviterte dem til å sitte på så langt vi skulle, og det ble et hyggelig bekjentskap, og mye skravling på veien oppover.
Denne gangen valgte vi å holde oss helt unna de vanlige motorveiene. Vi kjørte gjennom den ene lille byen etter den andre. Svingete og humpete veier, men det gir en unik opplevelse som vi kan lagre på netthinnen. Haikerne hoppet av ca. Halvveis mellom Bordeira og Santo André, og Tone og jeg var alene i bilen igjen. Vi ankom Santo André relativt tidlig. En koselig liten plass med en flott strand rett ut mot åpent Atlanterhav. Det var veldig vindfullt, og etter at vi parkerte husket bilen så mye på seg at følte vi at vi nærmest var ombord i en båt. Så snart støttebena var i bakken roet det hele seg ned, og vi kunne prøve å få spasert en tur. Det er ikke kaldt, rundt 15 grader i skyggen, men når det blåser 16 – 17 sekundmeter er det greit å ha en jakke på utsiden av den kortermede genseren.
Opprørt hav.
I de siste bloggpostene her fra Portugal, så har gjengangeren vært et opprørt Atlanterhav. Her er det ikke noe unntak, og kanskje også en god del heftigere enn klippelandskapene nede på Algarve. Her er det sandstrender og veldig lite klipper. Det er flotte ”landganger” man kan gå på for å slippe å tråkke rundt i sanden. Vi tuslet en tur over sanddynene og ned til stranden. Det blåste så kraftig at lufta var full av sand, og det pisket godt i ansiktet. Trenger ikke krem med skrubb i slikt vær! Bølgene som slår innover stranden er imponerende, men dessverre nærmest umulig å få vist dette med bilder og film. Til og med gimballen jeg bruker når jeg filmer fikk problemer her, det var rett og slett for kraftig vind til at gyroen og motorene klarte å holde tritt. Etter en kort tur på en halvtimes tid valgte vi å gå tilbake til bilen. Utover ettermiddagen roet det seg litt, og det var mulig å få tatt seg en tur ut igjen med kameraet.
Peniche
Morgenen etter satte vi kursen mot Peniche, en liten by som så ganske fin ut når vi så bildene på google. Så langt har vi valgt å kjøre bomveier her i Portugal, det har jo vært så lettvint og billig. På turen fra Lagoa de San André til Peniche fikk vi oss en liten overraskelse. På rundt 20 mil gikk det med ca. 400 kroner i bompenger.
Det har vært ganske heftig vind de siste dagene, og på veien oppover merket vi hvor kraftig denne vinden faktisk er. Vi passerte Lisboa og måtte kjøre over Vasco Da Gama broen. Her var vinden så kraftig at jeg hadde problemer med å hold bilen på veien. Det føltes som om vi skulle tippe å blåse av broen hvert sekund. Vasco Da Gama broen er forøvrig Europas lengste bro, 17,2 km lang.
Omsider kom vi frem til Peniche, sliten etter kjøreturen var bobilparkeringen en positiv overraskelse. Flott anlegg med alt av fasiliteter til en hyggelig pris. Her har vi også fått vasket klærne. Kjekt.
Peniche som by har vært litt skuffende. Hele stedet er preget av forfall, det er mye søppel rundt omkring. Det hele blir kanskje litt forsterket siden det regner mye, og alt blir på en måte litt mer ”grått” og trist.
På kvelden tenkte vi at vi skulle gå ut og hygge oss med et godt måltid. Vi sjekket Tripadvisor for litt referanser, og bestemte oss for en av restaurantene som hadde flest positive omtaler. Igjen skuffende. Maten var grå og smakløs, og på toppen av det hele pilte det mus rundt på fortauet og under gulvet der vi satt. Slikt mister man appetitten av. Ikke noe ”høydare” altså.
Så, her er det egentlig bare å komme seg videre………….
Hei. Jeg har aldrig lest en blogg i hele mitt liv, men har blitt avhengig av å følge dere. Vi var på 4 måneders bobiltur i sommer/høst, fra N- Norge til Algarve via Kroatsia og så hjem igjen. Nå «overvintrer» vi på hytta på Bjorli, men drar i sønderled 1.august.
Vi er svigerforeldre til din kolega Vebjørn Andresen på DnV.
Kjør pent og nyt livet for det vi. (ble pensjonist i mai)?????
Så utrolig hyggelig høre :-). Vi kjører selvsagt forsiktig og vi nyter hver dag og gleder oss over alle opplevelsene vi får langs veien. – Har jo hørt at dere også er ivrige bobilister, – og ønsker dere god tur videre på nye bobileventyr!