Det som slår meg når vi sitter og skriver blogg er nettopp dette. Hvordan i all verden skal vi få formidlet alt det vi opplever til våre følgere? Vi tar bilder, filmer og skriver, men det er jo bare en brøkdel av alt som skjer i løpet av turen. Vi plukker selvsagt ut det vi liker best, – de fineste bildene, beskriver våre beste stunder og filmer det som imponerer oss.
Det gir jo et ganske bra inntrykk, men det er selvsagt ikke hele sannheten. Bildene viser jo et utsnitt slik vi velger. Et eksempel kan jo være at vi tar bilde av bobilen på en klippe med havet og solnedgangen i bakgrunnen. Det ser ut som om vi står helt alene der, og at omgivelsene er helt perfekte. Det er ikke alltid det er helt sånn, – vi står sjelden alene. Det er alltid andre biler i nærheten. Flotte fricampområder skjemmes ofte av søppel, men det tar vi selvsagt ikke bilde av. Alle steder er selvsagt også mye mer tiltalende i sol enn i regn. Fargene stråler mer, man overser manglende maling og murpuss, – eller det ser rett og slett bare pittoresk og sjarmerende ut. Når gråværet og regnet kommer ser alt mye mer trist ut. Men det er jo ikke så interessant å fortelle og vise fram. Det blir jo litt som «Happy-life» på Facebook, og «Real-life» – ikke alltid helt det samme det heller. Men gjør det noe? Vil vi alltid ha hele sannheten med både for- og bakside?
Bilder, film og tekst mangler også lukter og smaker. Man kan selvsagt ane smaken av et bedre måltid, – tenke at lukten av salt sjø river i nesa og føle at vinden blåser i håret. Men helt riktig blir det ikke. Følgernes opplevelse er et resultat av leserens egne erfaringer og referanser. Hvordan beskrive opplevelsen av klumpen i magen når vinden tar tak i bilen slik at det føles som om vi kommer til å blåse av broen? Hvordan formidle den uendelige følelsen av tilfredshet ved morgenkaffen over bare å være? Vi følte også en ærefrykt og ærbødighet i Buddha parken. Vakkert og imponerende og vanskelig å beskrive både med ord, bilder og film. Det var en egen ro, harmoni og lavmælthet på stedet. I Aveiro opplevde vi også stunder som ikke uten videre lar seg formidle. Et hyggelig møte på en cafe hvor en utligger med hund og gitar sang for oss. Livet er ikke like enkelt for alle, men han var like glad og vi blir ydmyke over hvor godt vi har det. Tilbake i bobilen blir en enkel lunsj av pimiento padrones, spekeskinke og et glass portugisisk grønn vin til et herlig «moment».
Mangelen på lukt og smak kan jo også forvrenge sannheten. En vakker solnedgang på bildet kan jo i virkeligheten være forstyrret av kloakklukt, støy eller et industribygg i nærheten som vi selvsagt cropper bort. Det jeg vil fram til er ikke at bildene lyver, – de sier bare ikke alltid hele sannheten. Kanskje vi bør bli flinkere til å croppe bort negative ting i livet forøvrig også? Fokusere mer på å glede seg over det gode i livet istedenfor å syte og klage på alt som ikke er bra?
En annen parameter er jo at dere som leser har ulike preferanser på hva dere liker og hva som trigger gode følelser. Alle har referanser og erfaringer som gjør at man kan sette seg inn i stemningen i bildet, men er opplevelsen og følelsen den samme? Tja si det, – finnes nok ikke noe måleinstrument for dette. Og det gjør kanskje ikke så mye heller? Individuelle tolkninger er jo endel av det som gjør livet mer interessant. Alle liker jo ikke det samme – heldigvis!
Ikke noe lett spørsmål det der! Skulle nok i blant ønske at man fikk se bilder på søpla, hvor trangt det er eller få informasjon om sånt som ikke er så bra. Men som du sier så ser jo folk med forskjellige øyne også, så andre ser kanskje ikke det jeg ser!
Vi besøkte for eksempel en stellplass i fjor som alle roser opp i skyene. Når vi kom dit, opplevde vi at selve plassen var trang, servicehuset var under middels også videre og vi hadde ikke sett en eneste kommentar om dette. Miljøet og været var trivelig, så vi fikk en trivelig kveld, men kommer ikke til å bidra til å hype plassen!
Hei, og takk for kommentar. Skulle nok også ønske mer relevant informasjon om stedene vi drar til. Vi leser kommentarer om stellplasser på Campercontact – og ikke alltid lett å bli klok av dem. Samme plass kan få både gode og dårlige tilbakemeldinger,- så en må nok bare ta en sjans og håper det beste, – stort sett er vi heldige – og hvis vi ikke er det så har vi en ny erfaring. Uansett alltid spennende å være på tur, og utforske nye steder:-)
Hei Tone 🙂
Mental innstilling og humør bestemmer ofte oppfatningene om opplevelsen. Skal Jeg og Berit skrive en anmeldelse har vi som mål å skrive kanskje kjedelig, men konstruktiv informasjon når hoteller, campingplasser etc. skal beskrives. Er vi objektive og følger malen vår, som handler om plass, type og grad av service, tilgjengelighet og renovasjon, håper vi at vi har gjort det beste vi kan for andre. Å skrive positivt med et bilde som viser litt søppel fjerner kanskje litt av glansen men det kan gjøre at vi skjerper oss litt når det er vår tur til å reise. Skal man selge må alt være striglet og rent.
Når blogginnlegget skrives, bilder og film skal redigeres, åpner man slusene med håp om at historien treffer 🙂 Bildet er flatt for mange, men kan fortelle en rik historie for andre. Jeg prøver å lære meg filmredigering på nytt, det var mitt fortellerverktøy. Klarer jeg å lære meg å slappe av, stresse ned og leve igjen, håper jeg å kunne berike noen, slik dere gjør i fargerike historier her i bloggen. Lukter, lyder og inntrykk oppleves også individuelt, klarer man bare å lukke øyne og ører når man leser og ser, vil inntrykkene forsterkes av vår iboende eventyrlyst. Det jeg får av Deg og Finn beriker min hverdag, jeg er sikker på at historiene vil berike andres også. Sporene dere etterlater dere gjør våre reiser både tryggere og rikere på opplevelser.
Takk 🙂
Lars.
Tusen takk for hyggelig og inspirerende kommentar :-). Finn og jeg skriver nok litt forskjellig, men vi forsøker alltid å gi leserne en god og ærlig opplevelse med innslag av praktiske detaljer og fargerike beskrivelser. Målet er jo å fange lesernes interesse og holde på den. Høres ut som vi har lykkes med det her 🙂