Vi brøt opp fra Peniche tidlig på morgenen. Vi hadde plukket oss ut neste mål for turen, Aveiro. På veien dit skulle vi innom Park Buddha Eden. I følge beskrivelsen var dette Europas største orientalske park, men vi forventet ikke helt hvor storslått dette egentlig var.

Vi ankom ganske tidlig, det var bare noen få biler på den store parkeringsplassen når vi kom, men det gikk ikke lange tiden før bussene med pensjonister rullet inn på plassen. Det var bare å kjappe seg bort for å kjøpe billetter. Park Buddha Eden er en gigantisk park full av spennende saker. Parken er delt opp i seksjoner, og delene har på en måte hvert sitt tema. Siden det nå heter Buddha Eden, var nok den største delen viet Buddha og Buddhismen.
For Tone om meg som prøver så godt vi kan å leve etter buddhistisk filosofi, og i tillegg har blitt innviet som Sotozen buddhister var dette selvfølgelig kjempespennende. Man blir litt stille og ærbødig av å vandre rundt et slikt sted. En flott opplevelse for oss begge. Bilder og film sier sitt.

Resten av parken hadde innslag av det afrikanske, flotte skulpturer av jern og stein. Bambusskog med flotte stier. Det var også en stor dam med Koi. Ved utgangen er det en flott vinbutikk hvor man kan få kjøpt spennende smaker. Vi endte opp med en flaske lett frisante hvitvin smaksatt med bjørnebær. Parken er absolutt verdt et besøk!

Aveiro

Etter den flotte opplevelsen i parken startet vi på den to timer lange kjøreturen til Aveiro. Vi visste ikke helt hva vi kom til å møte der. Det er alltid spennende å komme til nye steder. Noe som virkelig var positivt og lovet godt, var at en av Tones tidligere kolleger, som forøvrig er portugisisk og kommer fra området, hadde satt en rød ring rundt byen på kartet som et sted vi burde kjøre innom.

Den mest sentrale bobilparkeringen ligger nær sentrum, men er uten fasiliteter. Her må man altså være selvforsynt med alt. På grunn av en del veiarbeid var parkeringen også litt vanskelig å finne. Det ble litt rygging og styr inne i de trange kanalgatene før vi fant den riktige veien. Det er ikke alltid GPS’en er oppdatert på slike ting.

Aveiro som by er virkelig verdt et besøk. Byen er delt opp i flere deler, den gamle delen nede ved kanalene, og den litt mer moderne delen når man kommer utenfor dette området. Den moderne delen er som byer flest, men vi var imponerte over hvordan det gamle er tatt vare på innimellom alle de moderne byggene.

Igjen så ble det lange spaserturer med kamera i hånden. Etter å ha vandret noen timer satte vi oss ned for litt forfriskninger på en liten restaurant. Der kom vi i prat med Douglas, en uteligger og omstreifer fra Scotland. Alt han eide var pakket på en sykkel, og han livnærte seg med å spille gitar. Han hadde reisefølge av hunden sin ”Banana”.
Musikk er jo et fellesspråk over hele verden, og det ble en riktig så hyggelig stemning når han hentet gitaren sin og spilte noen irske sanger for oss. Vi takket etterhvert for den hyggelige praten og musikken, og fortsatte med vår spasertur.

Utover dagen kom det noen ganske heftige regnskurer, men på ettermiddagen klarnet det opp igjen. Vi tok igjen på utetøy for en ny byvandring. Vi hadde ikke gått så langt før vi igjen støtte på Douglas. Han satt på et gatehjørne med gitaren sin. Alt på sykkelen var blitt kliss vått under regnskurene. Gitarstemmeren var full av vann, og han fikk ikke stemt den våte gitaren sin. Siden han hadde gitt oss så flott underholdning tidligere på dagen, var det bare på sin plass at vi tok en tur i den lokale musikkbutikken for å kjøpe litt nytt utstyr til Douglas. Vi er heldige som møter så mange interessante og flotte mennesker.

En av de tingene som Aveiro er kjent for er de klassiske båtene som kalles Moliceiro. Disse båtene er flotte flatbunnede farkoster som ble hovedsakelig brukt til sanking av sjøgress og transport av salt fra de store saltlagunene som ligger rett utenfor byen.

I dag brukes båtene til sightseeing, og turister kan få seg en guidet tur på kanalene, og vi måtte jo prøve dette også.

Praia Da Vagueira

Bobilparkeringen vi sto på i Aveira var supersentral i forhold til gangavstand til sentrum, men det var en del støy. Parkeringen er plassert nærmest under motorveien, og naturlig nok blir det mye trafikkstøy. Dette roet seg utover kvelden, så nettene var relativt rolige. Etter to overnattinger i Aveiro valgte vi å bryte opp utpå ettermiddagen for å kjøre til et litt roligere sted ute ved kysten.

Valget falt på Praia Da Vagueira. En liten by med flott promenade ut mot Atlanderhavet, og igjen spektakulære strender. Bobilparkeringen her ligger også helt nede ved stranden, men beskyttet av en sandvoll mot det åpne havet. Vi er eneste bil på parkeringen her i kveld, og det er stille og rolig.

Planen for morgendagen er ennå ikke satt. Hvor havner vi da tro?

Og til slutt et videosammendrag:

Om forfatter

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert