Etter å ha kjørt over naturskjønne Pyreneene var vi klar for strand, sol og god mat i San Sebastian. Byen som er kjent for god mat og verdens tetteste konsentrasjon av Michelin stjerner.
Vårt budsjett dekket dessverre ikke et besøk på eksklusive Michelin restauranter, men vi koste oss kongelig på Pintxos barene. Her var det stilt ut lekre småretter på disken, – og det var bare å forsyne seg. Det var valget kval blant lekkert danderte skiver med skinke og paprika, chevreost og honning, scampi med eggesalat, eller deilige Crocketter med diverse innhold. Så var det bare å nyte. Det ligger slike koselige barer tett som hagl i gamlebyen i San Sebastian. Godt å kunne kose seg inne for det var kommet en kaldfront fra Sibir så været var ikke egnet til strandliv og uterestauranter. Det blåste surt, temperaturen var rundt 5 grader og rett som det regnet så kom det en skur. En natt haglet det også, og over 2-300m snødde det.
Mont St. Michel
Etter noen dager var vi klar for nye eventyr, – og nå var målet Mont St Michel, – klosteret som ligger ute på en tidevanns-øy. Opprinnelig hadde vi tenkt å dele opp den nesten 80 mil lange etappen i 2, men det gikk så greit nordover at vi kjørte helt fram til Mont St. Michel på en dag – ny rekord for dagsetappe. Vi hadde først blinket ut en bobilparkering uten faciliteter, men den lå rett ved Shuttlebussene ut til Mont St Michel. Da vi ankom oppdaget vi at her var det begrensing på maks 8 m lengde på bil så da måtte vi opp med Campercontakt igjen. Vi fant da en annen parkering kun 2 minutter unna. Denne var billigere, – og dessuten hadde den både strøm, wifi og tømmemuligheter. Toppers. Da var det bare å ta kvelden etter en lang dag på veien.
Dagen etter var vi som vanlig tidlig oppe, – og spaserte de drøyt 5 km bort til øya. Ikke behov for Shuttlebuss for ossJ. Øya består ikke bare av et kloster, det er faktisk et lite samfunn med butikker, hotell, barer og restauranter her. Trapper, hager og smale gater som fører opp mot hovedattraksjonen; The Abbey – les her (link til Wikipedia om Mont St. Michel). 10 Euro var vel anvendte penger for å komme inn i den mektige labyrinten. Mye artige byggingstekniske løsninger fra tidligere tider som f.eks heisen som ble drevet av et kjempestort manndrevet hjul. Etterpå måtte vi selvsagt ha en pitstop hvor vi smakte på lokale spesialiteter; bl.a. crêpes med sitron.
Og til slutt et lite videosammendrag: