Etter to måneder i bobilen var det litt rart å komme hjem. Hjem var på en måte plutselig ikke hjem lenger. Vi følte at bobilen vår hadde blitt mer hjemme en det huset vårt var. Det har resultert i at vi etter å ha kommet hjem fra vår 62 dagers lange europatur 31. Mars bare har sovet 2 netter hjemme i huset. Resten av tiden har vi vært i bilen.

Vi har jo snakket om det, hvordan det ville være å bo permanent i bobilen. Turen var en slags prøveperiode, og det hele ga absolutt en mersmak. Tanken festet seg mer og mer, friheten vi har hatt, det ”enkle” livet, roen, nærheten til hverandre og det vi har lært i forhold til å ta hensyn. Det siste er nærmest en selvfølge, vi har bodd på en liten flyttbar hybel, og det er ikke plass til å være uvenner.
Hva trenger man egentlig for å ha det bra? Erfaringen vi har gjort oss er at vi trenger svært lite. I huset vårt har vi en hel bråte med areal å boltre oss på, inne altså. Det er kanskje en av de tingene som er særnorsk, vi må ha store rom og mye å vise frem. I tillegg så har vi en hel haug med ting som vi ikke bruker, gjerne stablet i kartonger nede i kjelleren. Det er et ordtak som sier at har man for mange ting, så er det tingene som eier deg og ikke omvendt. Det er faktisk mye sant i dette ordtaket. Å ha mange ting krever mange forpliktelser, vedlikehold og ansvar. I bilen er dette utrolig enkelt. Antall ting må reduseres ned til det man faktisk har bruk for. Skal en  ny ting inn, ja da må en annen ting ut.

Vi flytter inn i bobilen.

Med de erfaringene vi har gjort oss, opplevelsene vi har hatt, roen vi har når vi er i bilen, så er det ingen vei tilbake. Vi ønsker å bo noen år i bobilen, på heltid. Jeg ser hvor godt dette gjør for Tone, hvor mye bedre hun har det når det er mindre å forholde seg til. Den medisinske behandlingen hun fikk under kreftsykdommen har gitt henne en del senskader, det har blitt litt krøll rundt det kognitive, hun er også plaget med fatigue og har nevropatiske problemer. Det skjer noe med henne når vi er i bobilen, den utvendige støyen blir mer borte, og hun fungerer mye bedre. Det er jo bra for min del også, det er godt å ha ei kone som virker! Så, beslutningen er tatt, vi skal vie oss til ”bobilismen”, og blir bobillister på heltid!

Veien videre.

Vi har allerede satt i gang salg av huset, det er skrevet avtale eiendomsmegler, og første visning vil være i begynnelsen av Mai. Litt praktiske ting må på plass, bilen skal oppgraderes litt til for å gjøre den enda mer komfortabel. Det betyr at vi kaster loss allerede i starten av Mai, og går inn i vår nye tilværelse med total frihet. Noen motargumenter har det vært, ”dere har jo så flott hus”, ”uteplassen dere har i huset er jo fantastisk, hvordan kan dere flytte fra det”? For oss er dette enkelt. Vi har det samme i bobilen som vi har hjemme, bare litt nedskallert. Uteplassen vi har er ubegrenset, og akkurat så flott som vi vil ha den, og vi kan ha den hvor som helst. Vinteren ved Middelhavet, sommeren med idyllisk norsk natur osv. osv.

Hva gjør vi med jobb?

For oss er også dette enkelt. Så lenge vi har internett så får vi gjort det meste. Må vi på et kundebesøk, så får vi kjøre en tur. Bobillivet vil ikke gi oss noe som helst begrensning i forhold til jobb.

Vi vil helt sikkert støte på noen utfordringer underveis, alt vil nok ikke være rosenrødt hele tiden. Uansett, vi skal prøve å holde følgerne våre oppdaterte på hvordan det er å bo i bobil på heltid, på godt og vondt.

Ha en flott helg allesammen.

Translate »
%d bloggere liker dette: