At Bobillivet er deilig og forbundet med frihet er nok kjent for de fleste. At det kan gi bedre livskvalitet og helse er det også mange som kan skrive under på. Vi møter ulike mennesker på vår ferd, og mange har en historie å fortelle. Det er både givende og interessant å komme i kontakt med nye mennesker og høre om ulike erfaringer.

Det er mange velger som bobilliv som ferieform. Av disse er det også flere som ikke kunne ha dratt på ferie uten å ha med seg hus med seng, toalett og andre fasiliteter man har i en bobil. Det kan være ulike problemer som gjør at man er avhengig av f.eks. å ha et toalett i nærheten til enhver tid. Tenk så flott da å kunne dra på tur i Bobil og oppleve flott natur og ha sosialt samvær med andre! Øket trivsel og livskvalitet vil jo selvsagt også være godt for helsa.

Andre kan ha plager som gjør at man må hvile ofte, – da er det godt å ha med seg en seng hvor man kan trekke seg tilbake når som helst. Og når man ikke hviler kan man bli beriket med frisk luft, naturopplevelser og samvær med andre. Å kunne delta i sitt eget liv i sitt eget tempo er gull verdt, og det er ingen bivirkninger heller. Jeg har selv senskader etter kreftbehandling, og erfarer at i bobil blir livet mye mer håndterbart. Jeg får mye frisk luft, mosjon, det er lite å bekymre seg for, ikke noe stress, jeg lever enkelt og greit i bobilen – og kan slappe av og samle krefter når jeg vil/må.

Noen sliter med tungsinn, – for mange blir dette lettere å handtere i bobilen. «Jeg trenger ikke terapi – jeg trenger bare å være på bobiltur» står det på noen T-skjorter. Mye sant i dette. Det er enklere å skyve vekk tunge tanker når man er på tur. Jeg har tidligere skrevet om «mindfulness» og Zen. I bobilen er man mye mer tilstede her og nå. De daglige utfordringene og stresset blir borte. Man drar til flotte plasser, – nyter en solnedgang, – ser utover havet, – eller fjellet, – eller skogen og bare er. Det er ingen som maser, ingen som skal klippe gresset, male huset, reparere ditt eller datt.

Bobillivet er også veldig sosialt, ingen grunn til å være ensom landeveisrytter, – stort sett alle vi møter er hyggelige og hjelpsomme når vi parkerer. Det blir ofte også mye kos og hygge på campingplasser og stellplasser, – og litt latter og moro har vi alle godt av.

Å få bobil på blå resept er vel kanskje å håpe på litt for mye, men at det er godt for helse og sjel er det ingen tvil om. Det burde både helsepersonell og NAV være oppmerksomme på, dette er rehabilitering på høyt nivå.

Om forfatter

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert