Det finnes mange varianter av fremkomstmiddel for oss som bor eller ferierer i bobil. Det som er mest populært nå for tiden er vel kanskje el-sykkel. Disse finnes i alle varianter og prisklasser, fra miniutgaven man kan brette sammen og legge i lasterommet, til den litt større utgaven som må henges på stativ bak på bilen.

Når vi parkerer er det alltid kjekt å ha noe som gjør at man kan forflytte seg litt kjappere enn å gå. De fleste, som jeg nevner ovenfor velger en eller annen form for sykkel. Vi valgte i starten å ha sparkesykkel, ikke den typen barn kjører rundt på, men en litt kraftigere utgave for voksne med luftfyllte hjul. Dette fungerte helt utmerket helt til vi var på en lengre sparketur, og Finn fikk en strekk i benet som senere gikk over i en slags betennelse. Sparkesyklene ble lagt i lasterommet, og der ble de liggende. Ideen var riktignok god, men det viste seg at dette ikke fungerte så godt i praksis.

Det neste vi testet var el-sparkesykkel. Disse er også relativt små, og tar liten plass i lasterommet. Det fungerte ikke helt etter planen, disse sparkesyklene har ganske små motorer, og det kreves at man hjelper til med litt sparking om oppoverbakken blir for bratt. Det betød at vi altså var like langt, og planen med el-sparkesykkel ble skrinlagt.

Tilfeldighetene skulle ha det til at Finn fikk testet en såkalt ståhjuling, igjen ikke helt den typen barn og ungdom kjører rundt på, men en litt større utgave som heter Ninebot og produseres av SegWay. Prinsippet er at man balanserer på et brett med et hjul på hver side. Vil man fremover, ja så lener man seg bare fremover. Man svinger med en liten stang som er plassert mellom knærne. En fantastisk liten farkost med sterke motorer og lang rekkevidde pr. lading. faktisk opp mot tre mil. Den lader kjapt, og er man på langtur er laderen så liten at den går i en litt stor lomme, eller kanskje i sekken.

På-tur-med-ninbot-fra-segway

Siden vi begge er midt i 50 årene så kan kanskje denne formen for fremkomstmiddel virke litt barnslig, men det er den altså ikke. Fordelen er at balanseevne blir trenet opp og vedlikeholdt. Sammen med balansen kommer også god trening av kjernemuskelatur. Denne kombinasjonen av trening er utrolig viktig jo eldre man blir. Så her er det altså en farkost som er kjempegøy å bruke, den er ganske kjapp med 18 km/t, den har lang rekkevidde, og i tillegg gir den trening av balanse og kjernemuskelatur på en helt annen måte enn en sykkel.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert