Gass, gass, gass – i bobil er vi avhengige av gass!

Det er veldig mye i en bobil som går på gass. Steketoppen, stekeovnen, toalettet vårt, varmen og varmtvannsberederen (når vi ikke står på landstrøm). Det betyr at gass er en viktig del av enhver bobil. Et ønske hadde jo vært at det fantes en enkel standard for gassflasker og koblinger, en standard som hadde vært lik over hele Europa, men.. slik er det dessverre ikke.

Det er hele 7 standarder for dette i Europa.

Ja, du leste riktig. Så snart man er ute av Norge dukker problemet opp med å få fylt opp gassflaskene. Dette gjelder uansett om man har den såkalte (klikk) husmorkoblingen, eller industrikobling. Det betyr at dette med gass faktisk må planlegges litt om man skal utenlands med bobilen. Det finnes tips og oversikter i de forskjellige gruppene på Facebook, det ligger også en del informasjon på nett om man gjør et søk, men dette er en problemstilling mange har spørsmål rundt.

Adaptersett.

Det finnes overganger man kan kjøpe, overganger som gjør at man kan montere diverse koblinger som monteres på nok en kobling for å få fylt flaskene. De fleste gassleverandørene fraråder bruk av slike adaptersett pga. fare for lekkasjer. I tillegg kan det være litt av et puslespill å få satt dette sammen. Gassleverandører i utlandet kan også nekte å fylle via slike adaptere. Løsningen er da å kjøpe en flaske for det aktuelle landet og montere adaptere på flasken når den står i bilen. Da oppstår faren for evt. lekkasjer.

Vår løsning på problemet.

Når vi kjørte 1000 mil gjennom Europa våren 2018 registrerte vi at det er godt utbygget med gasspumper på bensinstasjonene. Det er mange biler som går på propangass, og med et litt mer permanent gass-system i bilen ville vi ha mulighet til å fylle gass på disse pumpene. Det finnes da to muligheter for å få til dette. Innbygging av gasstank, noe som er en relativt kostbar affære, eller bytte ut flaskene vi hadde med selvfyllingsflasker. Vi valgte den siste løsningen, en litt rimeligere løsning.

Selvfyllingsflasker med utvendig fylling.

Vi valgte å bytte ut begge flaskene med selvfyllingsflasker. I tillegg ønsket vi muligheter for å fylle gass uten å måtte inn i gass-skapet. Grunnen til dette er at i noen land kan man få problemer med å fylle når flasken må fylles inne i skapet, og i tillegg er det enklere å bare åpne et deksel i siden på bilen for å koble til påfyllingspistolen.

En enkelt standard?

Nei, dessverre. Ikke engang her finnes det en Europeisk standard, men det hele er redusert til to systemer. Det betyr at man kun har med seg to adaptere for påfylling. Flaskene står trygt i skapet, og det er enkelt å skru inn overgangen man skal bruke i den utvendige stussen. Dette er en mye enklere og tryggere løsning enn det vi hadde med flasker som måtte ut av skapet for å fylles.

Full kontroll på gassnivå.

Dette er også et kjørkomment tilskudd. Disse flaskene har enkel avlesning av gassnivå. I tillegg er det koblet til gassmåler inne i bilen. Vi kan hele tiden se hvor mye gass vi har igjen på flaskene.

Oversikt over fyllestasjoner.

For å gjøre dette så enkelt som mulig har LPG en app som dekker godt og vel hele Europa. Det er enkelt å finne nærmeste fyllestasjon med appen, og den kan i tillegg gi kjøreinstruksjoner.

Andre fordeler.

Dette er et tryggere system, det er aldri flasker som skal ut og inn av et skap. Det er ingen koblinger som skal skrues av eller på. Det betyr mindre slitasje/bevegelser og fare for lekkasjer. En annen stor fordel er at man kan fylle gass når som helst, altså ingen åpningstider eller helligdager å forholde seg til. Ja, jeg vet at det finnes bytteautomater for gassflasker, men mange velger å ikke bruke disse med tanke på at man risikerer å få en dårligere flaske tilbake enn den man legger inn. Dette har blitt mer og mer gjeldende etter at mange har montert de litt dyrere såkalte «lettstål» flaskene.

Kostnad.

Prisene kan nok variere noe, men dette systemet ligger på 12.000 til 15.000 kroner ferdig montert, litt avhengig av hvilken forhandler man bruker.