Etter at vi flyttet inn I bobilen på heltid har vi erfart hvor lite vi egentlig trenger for å ha det bra. Ikke bare det at vi trenger lite, men det er faktisk veldig behagelig å ha så lite å forholde seg til. Vi har ikke en hel haug med ting som kan være kjekt å ha liggende, men kun ting vi virkelig har bruk for. Bobillivet er rett og slett en flott øvelse I minimalisme.
Minimalisme? iPad, mini tegnebrett, alt må nedskaleres!
Minimalisme og tiny living er jo I tiden. Det er en motreaksjon mot materialismen som har vært rådende I noen år. Vi er nok rett og slett blitt litt mette. Mette og forsynte av ting, mette av eiendeler som krever vedlikehold og stell, mette av ting vi skal vise fram. For oss har det blitt en dreining fra ønsket om å eie ting til å samle opplevelser og møte med mennesker.
Hva trenger vi egentlig? Og hva har vi I et hus eller en leilighet? Vi må ha en seng, et sted å lage mat, et bad med dusj og toalett og et sted for å sitte og slappe av og spise. Alt dette finnes jo i en bobil. Her har vi kun det nødvendigste, det er ikke er plass til mer. Vi har erfart at ting som ikke brukes må ut av bilen for å gjøre plass til mer nødvendigheter. Nå skal det også sies at vi synes det er greit med litt komfort og gode tekniske løsninger, og vi har faktisk mer moderne løsninger I bobilen enn vi hadde i huset.
En annen faktor er vekt og fysisk størrelse. Bøker er byttet ut mot et Kindle lesebrett, Strykejernet og brettet er lite og søtt, kaffemaskinen er liten og lager små gode kaffekopper, vaskemaskinen er nedskalert til en liten og lett halvautomatisk sak. Sykler er erstattet av ninebot – små minisegwayer. PA – musikkanlegget til Finn er et minianlegg, Gitaren er byttet ut med ukulele…neida – det siste var bare tull :).
Bevisste på forbruk.
Dette var ting vi aldri tenkte på når vi bodde i huset vårt. Vi tenkte aldri på hvor mye unødvendig vann vi brukte, det var jo nok av vann I springen. Vi tenkte veldig sjelden på hvor mye strøm vi brukte, det var jo alltid nok strøm til alle duppedittene vi hadde. Å bo I en bobil har gjort oss mye mer bevisste på slike ting. Vi har jo alle fasilitetene I bobilen også, bad med toalett og dusj, kjøkken med steketopp og komfyr. Vi mangler ikke noe som helst I forhold til det vi hadde, men vi har blitt mer bevisste på at vi ikke kan sløse.
Spennende å følge dere. Frister å gjøre det samme når barna er ute av redet 🙂 Men jeg har noen tanker som jeg lurer på om har streifet dere også. Jeg tenker som sådan: dersom «alle» selger boligene sine, slutter i jobben og kjøper seg bobil som de reiser rundt i. Vil ikke da samfunnet vårt etter hvert slutte å fungere når det blir for få skattebetalere. Vi får færre barn og vi trekker oss ut av arbeidslivet tidligere. Jeg får dårlig samvittighet før jeg i det hele tatt har begynt 🙂
Hyggelig at du følger oss 🙂 Det er riktig det du sier, alle kan ikke selge boligene sine. Når det gjelder det du nevner med jobb, så må jeg bare presisere at både Tone og jeg er i full jobb, Tone som sveiseingeniør i Det Norske Veritas, og jeg som Fotograf/designer og tekstforfatter. Privilegiet er at vi begge kan jobbe fra hjemmekontor, altså bilen. I forhold til skatt så bidrar vi så det holder. Kan ikke si at vi plages av så dårlig samvittighet der altså 🙂 Men, det er klart at dette ikke er mulig for alle å gjøre det på denne måten.