Det er mange måter å bruke bobilen på. Noen reiser hver helg til en plass hvor man treffer kjente og sitter rundt bålpannene, – noen bruker bobilen som transport og hotell når man skal spille golf, kjøre gocart, løpe orientering, surfe eller stå på ski. Andre igjen kjører tur rundt i Norge, eller sørover til Kroatia eller Spania. Felles for alle er vel at man har et mål.

Men hva om målet er veien? Er det ikke fint å kunne være underveis, – se verden i 180 graders synsvinkel gjennom bilruta? Hvor skal vi? Spiller det egentlig noen rolle, – det er jo så mange fine plasser å oppdage. Ikke minst er det moro å ta seg tid til å stoppe underveis og nyte vakker natur, – flott arkitektur, artige dyr eller en koselig kafe. Vi synes mye av kosen er nettopp å stoppe, se seg rundt, ta noen bilder, prate med folk vi møter.

Hverdagslivet er for mange spekket med en full timeplan. Vi skal rekke ditt og datt, møter, trening, jobb, unger osv. Kanskje det er slik at man må øve seg litt i «the art of doing nothing» noen ganger? Kjenne litt etter hvor man er og hvor man vil? Nå skal ikke dette bli en filosofisk utredning, men bare en liten betraktning.

Vi erfarer at selv om vi kjører på kjente veier så hender det noen ganger at det er noe nytt og spennende langs veien. Kanskje har det åpnet en ny kafe? Har du lagt merke til hvor flott den brua er,- eller hvor deilig det er ved sjøen en solskinnsdag. Hva med å stoppe litt og nyte turen, – gå ut og kjenne lukten av blomstene eller tang og tare? Hvis en hele tiden bare gleder seg til å komme fram så mister man jo gleden ved å være underveis. Livet i bobil er mye kjøring og da bør man også nyte den tiden, så….god tur!