Vi måtte ha en dag for å lande litt etter at vi ankom Korsika. Det har vært en lang kjøretur fra Norge, og et par dager på campingen rett nord for Bastia var nærmest en nødvendighet for å få hentet oss inn litt, vaske klær, rydde og planlegge videre. Campingen var stille og rolig, vi er tross alt utenfor sesongen, og vi hadde nærmest hele plassen for oss selv.

Denne gangen blir det mye bilder, det er så vakkert her at det er vanskelig å la kameraet ligge.

Det samler seg litt op med skittentøy. Tone har tatt en skikkelig vaskedag

Siden vi har mye i bilen som går på gass, så begynte det å minke. Det var ennå ikke såpass langt ned at måleren gikk fra grønt til rødt, men det begynte å nærme seg. Å fylle gass har blitt veldig enkelt etter at vi fikk det nye selvfyllingssystemet, og en rask titt på LPG.eu appen viste at vi kunne få fylt opp med gass rett sør for Bastia. Det passet fint siden vi hadde tenkt oss over til vestsiden av øya. Cap Corse skulle være ganske så spektakulært, så vi bestemte oss for å ta denne turen over til den nordvestlige kysten av øya.

France Passion

Ja, vi har kjøpt et medlemskap der, og etter å ha fylt opp både med gass og proviant bestemte vi oss for å finne en vingård vi kunne besøke på veien over til vestkysten. Etter en gjennomgang av tilsendt materiale fra France Passion bestemte vi oss for Frank Cantini
I beskrivelsen fremgikk dette som noe helt annet enn det egentlig var. Vi så for oss en pittoresk vingård med spennende vinkjeller og tilhørende omvisning, kjøpe noen flasker med god Korsikansk vin, og virkelig oppleve noe helt unikt. Skuffelsen ble stor når vi ankom et industribygg med en parkering i bakgården. Mannen i industribygget snakket ikke noe annet enn fransk, og som nevnt tidligere kommer vi foreløpig til kort nå det gjelder franskkunnskapene. Resultatet ble at vi rett og slett kjørte videre.

Over Cap Corse

Å kjøre en nesten 9 meter lang bobil over Cap Corse og nordover på vestkysten av Korsika er kanskje ikke noe sjakktrekk, med du verden for en opplevelse! Turen over byr på helt unike og spektakulære opplevelser og utsikt. Det er bratt og smalt, og når vi syntes det begynte å bli litt for kronglete, ja da ble det bare enda værre. Etter opplevelsen med vingården så hadde vi satt oss et mål, vi skulle til en bobilparkering i den lille byen Ogliastro. Etterhvert forsto vi at denne turen kanskje hadde passet best om vi hadde kjørt en bybobil. Det ble smalere og smalere jo lenger nordover på vestkysten vi kom. Lenger nord på denne siden av øya er nok ikke forsvarlig med en bil på størrelsen med vår.

Over Cap Corse – Utsikten er upåklagelig

Ostebutikk – den var stengt…

Veiene slynger seg oppover i fjellsidene

Det finnes vistnok tre typer fugler, pip pip, gakk gakk, og ørn. Siden dette er hverken pip pip eller gakk gakk, ja da må det være ørn……

Over Cap Corse – Utsikten er upåklagelig. Her ser vi vestkysten av Korsika

Over Cap Corse – Utsikten er upåklagelig – Dette motivet går ofte igjen i turistbrosjyrer

Vakkert…..

Veistandarden kunne vel kanskje vært litt bedre, men det har sin sjarm dette også…

Slike små tettsteder er det mange av..

Ogliastro

Det er nok feil å kalle dette for en by, det er et tettsted med noen få hus og et par restauranter. Det er også et hotell her, men det er stengt for sesongen. Stedet har en stor strand, ikke sandstrand, men småsvartsteinstrand. Etter å ha parkert bilen og spist litt, så måtte vi ut på en liten oppdagelsesferd. Det er noe av det vi liker veldig godt når vi kommer til nye steder, ut å utforske med kamera over skulderen. Det tar ikke lange tiden å fylle minnekortet på slike steder som dette. Etter å ha ruslet litt satte vi oss ned for en liten forfriskning på en av restaurantene, Restaurant Morganti. En hyggelig og morsom kelner som faktisk kunne litt engelsk serverte oss. Etter å ha sett på menyen, og klistremerket som viste at restauranten hadde en Michelin anbefaling, bestemte vi oss for å ta middagen der senere på kvelden, noe vi ikke angret på. Fantastisk god mat og fin kveldsatmosfære. Ikke så værst pris heller.

Et gammelt fyrtårn i Ogliastro

Svartsteinstranden

Ganske så idyllisk..

Etter en deilig middag

Det er smalt å komme frem her….

Vi er litt utenfor sesong, Ogliastro «sover»

Et ganske vanlig syn. Her kommer bakeren med ferskt brød, så er det bare å heise kurven opp i leiligheten

Hotel og restaurant Morganti

Igjen blir vi nesten slått i bakken av hvor vakkert det er

Innkjørselen til tettstedet Ogliastro

Fin bobilparkering

Tone tok seg en tur med kameraet for å fange litt motiver. Fine refleksjoner

Svartsteinstranden i Ogliastro

Tone har fanget ettermiddagsstemningen

Etter en begivenhetsrik dag og kveld gikk vi til ro i Sølvpilen, og sovnet til lyden av bølgene som slo innover stranden. Livet er ikke så verst……

Og til slutt, et lite videosammendrag: