Fyttikatta! Å rote seg inn i tjukkeste Napoli sentrum med bobilen var en prøvelse. Gatene er trange, det mye dobbeltparkeringer, det er ikke noe regel med at man skal stå 4 meter fra gatehjørnene. Bilene står gjerne hele veien rundt gatehjørnene og gjør det nærmest umulig å komme rundt. Så snart man har rundet hjørnet starter disse dobbelparkeringene, og det er hårfine marginer for å komme forbi. Kunsten er å holde seg rolig, noe som ikke er så lett når køen øker bak bobilen, og alle bruker hornet. En kraftig kontinuerlig tutekonsert fra en 10 – 15 biler, ørten scootere som summer gjennom enhver mulig glipe, samtidig som man prøver å manøvrere bilen forbi disse flaskehalsene setter virkelig tålmodigheten og psyken på en skikkelig prøve.

Men igjen så gikk det bra uten en eneste skramme på bilen. Til tilrop av «bravissimo» fra tilskuere under disse litt stressende situasjonene fikk vi omsider manøvrert bilen ut av de smaleste gatene, og vi kunne sette kursen mot bobilparkeringen Castagnaro Parking i Pozzouli som vi hadde fått tips om var bra.

Pozzouli

Vel fremme på bobilparkeringen i Pozzouli var det greit å få senket skuldrene litt før vi ruslet en liten tur ned i sentrum, en spasertur på 10 minutter for å få handlet litt nødvendige mat og drikkevarer. I denne lille forstaden til Napoli hersker det også et salig kaos av biler, scootere og fotgjengere. Hornet brukes hele tiden for å si i fra om at jeg svinger til venstre, høyre eller rett frem. Blinklys er det ikke så farlig med. Dette er ganske fascinerende å betrakte, og det som er virkelig interessant er at det faktisk går bra, stort sett i allefall.

Pozzouli – en forstad til Napoli

Selve bobilparkeringen, Castagnaro Parking var veldig bra, og kan anbefales. Det er litt tungvint å komme seg inn til Napoli, men man kan benytte seg av metroen. Mannen som driver bobilparkeringen er veldig hjelpsom, på Italiensk. Fordelen er at man får en bunke med papirer når man ankommer, og disse er på engelsk. Bør vel kanskje også nevne at Pozzouli ikke er noe typisk turiststed. Her får man oppleve en liten Italiensk forstad, slik det virkelig er.

Castagnaro Parking – ligger i utkanten av Pozzouli. En fin bobilparkering

Pompei

Etter å ha slappet av et par dager i Pozzouli, bestemte vi oss for å kjøre videre til andre siden av Napoli for å besøke Pompei. Her fikk vi igjen anbefalt en liten campingplass, Camping Fortuna Village Pompei. Campingen er ikke stor, men den er supersentral i forhold til å besøke Pompei, og den har plasser for store biler. Vi ankom campingen tidlig på formiddagen, og fikk plass med en gang. Herfra kunne vi rusle rett over gaten til inngangen til Pompei.

Utsikten fra innkjørselen til bobilparkeringen i Pompei

Er man i dette området så er dette noe man bør få med seg. Byen som hadde 20.000 innbyggere, og ble begravet av et 6 meter lag glødende aske når Vesuv hadde utbrudd i år 79 e.Kr. Byen er gravd frem igjen, noe som har tatt 150 år til nå, og det er fremdeles 1/3 som gjenstår. Om man lar fantasien løpe litt, så kan man se for seg redselen og panikken til de som bodde i Pompei når en flodbølge av glødene aske veltet nedover siden av Vesuv med en fart på 100 km.t. Asken begravde og drepte alt på sin vei, byen og alle menneskene som var der.

Slik så gatene ut i Pompei

Solen fanget gjennom et vindu av en fasade. Hva var det bak denne fasaden tro?

Inngangen til et av badehusene. Det er gjort en fantastisk jobb med å bevare detaljene

Ruiner med utsikt til Vesuv

Fra denne vulkanen kom en 6 meter høy flodbølge av glødende aske og utslettet hele byen

Ting man har funnet under utgravingene. Her sitter det også et menneske slik det ble funnet under asken

Gate i Pompei med Vesuv i bakrunnen

Man blir sliten av å traske rundt i timesvis. En liten hvil må til

Finn må bytte objektiv, frem med vidvinkel. Her fra et av de mange amfiene

Et lite hageanlegg var det også. Det har nok vært mange slike den gang det faktisk var en by med innbyggere

Under utgravingen av byen har mann funnet igjen mange av menneskene, har man lyst kan man også få tilgang til å se disse forstenede kroppene.

Pink Floyd i Pompei

Bandet har ved flere anledninger vært i Pompei. Akustikken i det store Amfi Teatro var så spesiell, at bandet ønsket å spille inn sanger der. I filmen «Live at Pompeii» spiller Pink Floyd seks sanger i ruinene til det gamle amfiteateret, bl.a «Echoes», «A Saucerful of Secrets» og «One of These Days».

45 år etter er Pink Floyd igjen tilbake i Amfi Teatro. Det er folketomt på tribuneplassene, det er dette og konstruksjonen som lager det helt spesielle soundet som bandet oppdaget i 1971. Det er kun 2.600 publikummere nede på selve arenaen slik at opplevelsen av Echoes ikke skal ødelegges.

Se videoklipp fra konserten her…

I gangene som omgir selve arenaen kan man lese og høre lydklipp rundt Pink Floyds produksjoner i Amfi Teatro

Fra konserten i 2016

De er tydeligvis stolte av at Pink Floyd har satt sine spor i byen