Det var godt å få senket skuldrene litt på Agriocampeggio Alessandra. Vi hadde også en del klesvask som naturlig nok samler seg opp når man er på farten hele tiden. Men etter tre dager tok rastløsheten oss, og vi hadde lyst til å komme oss videre. Vi hadde allerede planlagt en relativt kort distanse til byen Finale, og campingen Rais Gerbi. For å kjøre en litt annen vei enn motorveien, så hadde vi blitt tipset av noen hyggelige tyskere vi var naboer med på Alessandra at veistandarden på gamleveien, altså SS113, var like god som på motorveien, og man får i tillegg oppleve litt mer underveis. En kjapp kalkulasjon på GPS’en viste at det kun ville ta 15 – 20 minutter lenger tid til Finale via denne veien enn å kjøre motorvei.
Det stemte, det var bedre kvalitet på selve veidekket, mye mindre hull og sprekker. Veien er selvfølgelig mye smalere, og slynger seg rundt alle kriker og kroker langs kysten. Veien går også gjennom mange koselige småbyer underveis, og det er hele tiden interessante ting å observere og betrakte. Tone har jo også skrevet litt om dette i artikkelen «Når veien er målet», så vi prøver jo hele tiden å leve litt etter den filosofien. Som sagt ikke lange kjøreturen fra Alssandra til Rais Gerbi, og etter en time og tyve minutter rullet vi inn på campingen.
Camping Rais Gerbi
Denne campingen var også veldig flott. Selve campingen er noen år eldre enn den vi kom fra, men beliggenheten er helt fantastisk. Her er det også store flotte pitcher med betongdekke, og disse ligger i etasjer nedover mot vannkanten. Det er også et flott bassenganlegg her, men på denne tiden av året er slike ting stengt. Området rundt campingen er også flott, og innbyr til romantiske vandreturer i deilig temperatur og lav gyllen kveldssol.
Finale – (ja en by)
Selve byen Finale ligger bare et steinkast unna campingplassen. I beskrivelsen står det oppført med 500 meter, men det er nok i luftlinje. Uansett er sentrum så nær at det godt og vel er innenfor gangavstand. Finale er en liten by, men har et godt utvalg av restauranter og barer om man vil forlyste seg litt, i tillegg finnes det også et par bra supermarkeder med godt utvalg.
En ting som er litt vanskelig å venne seg til er siestaen. I Spania har jo denne blitt veldig utvannet etterhvert, i allefall på de typiske turiststedene. Her på Sicilia er siestaen hellig, og byene nærmest «dør» ut mellom kl. 13 og 17. Utover ettermiddagen våkner ting til liv igjen, og alt går tilbake til normalen. Dette er jo en fantastisk skikk og rutine, så det er bare å prøve å venne seg til at det er slik.
Birgi Vecci
Etter et par rolige dager på Rais Gerbi fortsatte vi over til Birgi Vecci. På veien passerte vi også Palermo, og igjen så observerer vi med forundring kjøremønster og adferd. Vi kjørte ikke inn i selve Palermo, men passerte kun på motorveien som går rett utenfor.
Vi har kommet i kontakt med et norsk par, Gleusa og Svein, som også er her på Sicilia med bobil. Vi avtalte å møtes for å slå av en prat, og det ble riktig så hyggelig utover kvelden. Litt godsaker i glasset, en fantastisk solnedgang, og ikke minst litt klimpring på gitar. Svein er en habil strengemann, og det er alltid hyggelig å spille litt sammen med andre. Birgi Vecci er en plass for fricamping, altså uten strøm.
Beliggenheten er fantastisk, og man står med bilen helt nede i vannkanten.