Et besøk på Sicilia bør inneholde et besøk på vulkanen Etna. Å komme helt opp til kraterkanten krever at man søker lang tid i forveien, så det var ikke aktuelt for vår del. Vi syntes det var helt greit å stoppe på 3.000 meters høyde, ca 350 meter under vulkanen som som buldret og smalt disse snaue meterne fra oss. Litt skremmende og skummelt å være så nær, men du verden for en opplevelse!

Fra Siracusa satte vi kursen mot Etna, og Etna informasjonssenter hvor det ligger en bobilparkering. Kjøreturen fra kysten og oppover mot Etna er en opplevelse i seg selv, og vi kjørte gjennom et typisk månelandskap hvor lavaen har slukt alt på sin vei. Ved en anledning så vi et hus hvor lavaen hadde dekket til alt bortsett fra taket som såvidt stakk på oversiden. På veien opp går turen gjennom flere små landsbyer som ligger i skråningene opp mot selve fjellet. Man gjør seg noen tanker på hvordan det er å leve så tett med en aktiv vulkan, Etna er nemlig aktiv.

Akkurat når vi parkerte lettet tåken, men det tok ikke mange minuttene før det tetnet til igjen.

Skyene var lavere en parkeringen på 2.000 meter

Så kom tåken….

Tjukk tåke

Etter et par timers kjøring rullet vi inn på parkeringsplassen til Etna informasjonssenter i tett tåke. På veien oppover tetnet det til, og det hadde kommet litt snø som lå som et lag sørpe på veien. Bilen er ikke akkurat skodd for vinterføre, riktignok MS dekk, men ikke godt nok for vinterføre. Temperaturen var såpass høy at vi regnet med bare veier når vi skulle ned igjen. Mannen i billettluken for kabelbanen kunne fortelle oss at det også var tjukk tåke på toppen, og at det ikke var mulig å komme opp i dag. Han viste oss værmeldingen for dagen etter, og den viste sol og klarvær. Vi bestemte oss for å bli til dagen etter for å se på mulighetene for å komme opp til foten av det aktive krateret.

Mens vi ventet på bedre vær så passet det godt å stikke bort på kafeteriaen for en Cannelloni, kaffe og likør.

Strålende vær

Morgenen etter våknet vi til gnistrende vær. Solen tittet over kanten, og det var bare å få i seg frokost og kle seg for en tur opp på fjellet. I løpet av natten hadde vi også hørt lydene fra det aktive krateret. En kort rusletur fra bilen og bort til kabelbanen som skulle ta oss de neste 500 høydemeterne opp til 2.500 meter. Derfra skulle vi kjøres de siste 400 høydemeterne, og derfra måtte vi gå de siste 100. Kabelbanen med små gondoler og plass til 6 personer i hver gondol var kanskje ikke av de mest moderne, men gjorde nytten for å få oss opp på fjellet. Den siste strekningen i store «offroad» busser var også spennende, og etterhvert ble utsikten helt utrolig. På denne høyden er man jo som regel over skyene, nok en artig opplevelse.

Kabelbanen som går opp til platået på 2.500 meter

Ganske kult å stå der oppe, vi ser ned på skyene

Det aktive krateret på Etna. Sort/grå røyk betyr eksplosjon

Look, look, loook – explotion!

Ropte bussjåføren. Røyken fra vulkanen endret seg fra hvit til mørkegrå. «Not dangerous» bedyret han, dette skjer mange ganger om dagen. Det putrer og koker hele tiden nede i kratere, og småeksplosjoner er en dagligdags greie for folkene som jobber her oppe. For oss som ikke er vant til slikt var det faktisk litt skremmende. Etterhvert ankom vi platået hvor en guide ventet på oss. Han hadde mye interessant å fortelle, han skravlet i vei godt akkompagnert av smellene fra vulkanen.

Vi passerer andre krater på veien opp. Etna består av flere krater

Det er ganske bratt

Utsikten er helt utrolig…

Parkert på 2.900 meter. Her blir vi møtt av guiden som skal guide oss opp de siste 100 meterne

Dronning Etna

Etna kalles «dronningen» av europeiske vulkaner på grunn av sin størrelse og aktivitetsnivå, og er faktisk den vulkanen i verden som lengst har dokumenterte utbrudd. Det er dokumentert utbrudd helt tilbake til 1.500 f.Kr. Etna er også en av verdens mest aktive vulkaner. Hun har forårsaket store skader, men ansees ikke for å være spesielt «farlig» for mennesker. Lavaen er veldig tyktflytende, noe som gjør at den beveger seg langsomt.

Høyden på Etna varierer med utbruddene, og det høyeste målte er 3.350 meter i 1980. Høyden minket gradvis frem mot 2004 hvor den var nede i 3.315 meter. Fra Mars i 2004 og frem til September i 2005 hadde hun et større utbrudd som igjen økte høyden til 3.350 meter.

Etnas siste store utbrudd var i 3. Desember 2015, og lavaen ble sendt rundt en kilometer opp i luften. Askeskyen steg under utbruddet opp til 3 kilometers høyde. Aktiviteten fortsatte noen dager, og askeskyen fortsatte å stige til ca. 7 kilometer, noe som gjorde at flyplassen i Catania måtte stenges.

Ganske frisk tur, her er vi på vei opp til den varme lavaryggen på 3.000 meter

Alt dette var rødglødende i August……

Varm lava og tynn luft

Det var på kanten etter det siste utbruddet guiden tok oss med. Det var kaldt, og det lå mye snø rundt oss bortsett fra på denne «lavaryggen». Her var fremdeles lavaen varm etter det siste utbruddet i 2015, og det røyk og dampet fra bakken. Var man kald på hendene, ja da var det bar å legge dem på bakken for å få igjen varmen. Vi merket også godt dette med tynn luft. For Finn som var litt forkjølet var det ikke mange skrittene som skulle til før tungpusten kom. Man rekker ikke å akklimatisere seg på en tur som dette, fra kysten og opp til 3.000 meter i løpet av et døgn, ja det merker man på pusten.

Her var det også ganske nylig et utbrudd..

For en gang skyld spurte vi om noen kunne ta bilde av oss begge – ikke hver dag vi er på 3.000 meters høyde til fots, i allefall ikke når vi er på bobiltur….

Må oppleves

Er man på Sicilia, ja da bør Etna oppleves. Dette er nok noe av det mest spektakulære vi har vært med på. Vi har begge vært på vulkanturer tidligere, Lanzarote og Tenerif kan jo skilte med vulkanutflukter, men det er ganske beskjedne greier i forhold til en tur på Etna. Vi har også vært en tur på toppen av Vesuv, også ganske spektakulær. Det kan du lese om her.  Det gir også en liten påminnelse om hvor kraftig naturkreftene kan være, og hvor små vi egentlige er. Men…. nå reiser vi videre ned til kysten og varmen igjen.

Og til slutt, et videosammendrag:

2 Kommentarer

  1. Jørn

    Det var gøy å se – kanskje jeg tar turen selv. Jeg holder jo til i nærheten – og ser utbruddene på kveld- og natt-tid på avstand! God tur videre!

    Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert

Translate »