Etter gode halvannen måned i Italia var det på tide å bevege seg over til den Iberiske halvøya. De siste fjorten dagene har vi oppholdt oss i Norditalia, og temperaturen har naturlig nok gått nedover jo lenger nord vi har kommet. Når nattetemperaturen krøp under nullpunktet, og vi våknet til rim på bakken om morgenen var det på tide å komme oss litt sørover igjen.

Vi tar ferge fra Genova

Siste stoppen vi hadde i Italia var Mantova, og alternativet var å kjøre strekningen langs den Franske rivieraen og følge kysten av Spania videre sørover. Rivieraen ligger jo også relativt langt nord, så lysten til å oppholde oss i denne nordlige delen av middelhavet var ikke helt tilstede. Et annet alternativ var å ta fergen fra Genova til Barcelona. En fergetur på 18 timer, men med lugar, restauranter og andre etablissementer på båten vil nok timene gå kjapt. Finn har styrt Sølvpilen allerede 750 mil på de siste to månedene, og spare kjøringen på strekningen fra norditalia til Barcelona var en behagelig avveksling. Kostnadsmessig kommer det ut omtrent likt om man regner drivstoff og bomavgifter. Et par overnattinger måtte det også bli underveis.

Fergeterminalen i Genova

Litt forvirring ble det når vi skulle finne fergeterminalen. Det gjelder å stole litt på skiltingen, og kanskje glemme gps’en en liten stund. Denne lille datamaskinen to oss med på en ekstra rundtur vi gjerne kunne vært foruten. Når man først kommer seg inn på fergeterminalen er det mange som høflig anviser deg hvor du skal kjøre for å komme i riktig kø, så dette ble en positiv opplevelse som veide opp mot frustrasjonen over den ekstra runden vi måtte ta.

Genova har en stor ferghavn, og er et flott utgangspunkt for å komme seg rundt til andre destinasjoner i middelhavet. Herfra går det ferger til Sardinia, Napoli, Barcelona, Tunis, Tanger, C’ete, Sicilia, Marokko, Civitavecchia ved Roma pluss fler. Ønsker man f.eks. å komme seg til Sicilia uten å måtte kjøre hele veien ned til Messinastredet, ja da er det enkelt å ta fergen direkte til Palermo fra Genova. Ikke er det spesielt dyrt heller.

Vi fikk en lapp på frontruta med Barcelona, og ble geleidet inn på riktig plass. Som vanlig er vi veldig tidlig ute, og registrerte at all de andre bilene rundt oss hadde annet merke i frontruta hvor det sto «Tanger». Vi blir litt urolige av slikt, men mannen som dirigerte oss på plass kunne forsikre oss om at dette var riktig. For sikkerhets skyld gikk Finn for å sjekke nok en gang, men igjen bekreftet manne at dette var riktig, så da måtte vi bare stole på det.

Tungt lastede Marokkanske biler

Lasting av fergen Excellent

Italiensk kaos på sitt beste, men en ganske interessant opplevelse. Vi er jo vant til effektiviteten med fergene på hjemmebane hvor lossing og lasting av 700 biler tar i underkant av en times tid. Å få lastet Excellent med tilsvarende antall biler tok nesten tre timer, og det var bare lasting. Litt problemer underveis med biler og trailere som måtte rygge ut igjen for litt omlasting hører selvfølgelig med. Overlastede Marokkanske biler som ikke klarte stigning fra påkjøringsrampen og inn i fergen gjorde det hele til ganske god underholdning.

Rygging på fergen

Systemet fungerte slik at alle bilene som skulle til Tanger i Marokko kunne kjøre inn på vanlig måte, mens bilene som skulle av på mellomstoppet i Barcelona måtte rygge inn. Dette gjaldt alle biler, trailere som personbiler. For oss med bobil var jo dette en enkel sak, men for de som hadde bil og campingvogn ble det litt mer utfordring, og ryggeerfaring med vogn ble virkelig satt på prøve. Ikke bare skulle man rygge inn, men man måtte også rygge inn i sin tildelte plass på bildekk. Ikke rart at slikt tar tid, men etterhvert var alt på plass og fergen kunne seile bare én time etter skjemaet.

Moderne og grei ferge

Rolig og fin overfart

Middelhavet kan jo være ganske så friskt til tider, men på denne overfarten var vannet flatt og fint. Det var mange tilbud ombord i forhold til å kunne få seg en matbit og rusle litt rundt. Etter å ha nytt et godt måltid i restauranten tuslet vi bort i baren en tur. Det var nemlig slik at restauranten ikke hadde kaffe på sin meny. Finn liker godt en kopp kaffe etter et godt måltid, og da var det baren som ble løsningen. Som nevnt litt lenger opp så var passasjerlisten dominert av Marokkanere. Mens vi satt i baren rigget det et band opp på scenen, og vi tenkte at litt koselig dansemusikk ville bli fint. Dette ble litt annerledes enn det vi er vant til. Marokkansk dansemusikk er ganske annerledes enn Vikingarna og Lasse Stefanz, men igjen en interessant og morsom opplevelse.

Vakker solopgang i Middelhavet

Gjensyn med Barcelona og Peñiscola

Fergen ankom Barcelona ved 13 tiden påfølgende dag, og igjen var det omtrent samme kaoset for å få losset bilene som skulle av der. Systemet fungerte slik at vi måtte vente til båten hadde lagt til kai, deretter vente enda litt til, og så litt til. Alle disse «littene» ble etterhvert til halvannen time. Plutselig var det klart for å «storme» ned på bildekk, og alle bilene skulle av samtidig. Det er en ganske stor ferge, så noen gikk seg vill og fant ikke bilen sin. Siden alt plutselig skulle gå i et vanvittig tempo ble det mye tuting og styr på ekte Italiens vis.

Vel i land åpenbarte Barcelona seg. Her var vi på kjente stier, og GPS’en er nesten overflødig. Vi har vært så mange ganger i Barcelona at å orientere seg her er nesten som å kjøre hjemme i Sandefjord. En liten tur bortom nederst på Ramblaen for litt hyggelig mimring måtte til før vi satte kursen sydover mot Peñiscola. Her hadde vi et flott opphold i Januar, og et sted vi gjerne ville besøke igjen. To og en halv time senere rullet vi inn på campingplassen Eden, en flott plass som ligger sentralt i forhold til både vandring langs strandpromenaden, en tur til sentrum, og den flott borgen som ligger i denne byen.

Godt plassert på El Edén de Penñiscola

Bilder og beskrivelse av Peñiscola kan leses fra vårt forrige besøk her…..

Og til slutt, et videosammendrag:

Translate »
%d bloggere liker dette: