Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /home/3/f/finnsummetone/www/wp-content/plugins/simple-facebook-twitter-widget/simple-facebook-page-plugin.php on line 228

Nomadelivet medfører mange hyggelige og berikende møter. Man kommer nødvendigvis i kontakt med nye mennesker når man kommer til nye steder. På campingplassene er det noen steder hvor man lett kommer i prat. Ved vaskemaskinene mens man venter på tur kan man treffe mennesker med utrolige historier og bakgrunn.

Dara fra Ljubliana

På Camping Rio Jara Tarifa ventet jeg på min tur ved tørketrommelen. To andre damer var også der og vi kommer i prat. Dara fra Ljubliana i Slovenia er en dame på nesten 70 år. Hun reiser alene i en mikro campingbil – egentlig bare en varebil som er effektivt og smart innredet for å sove, spise og leve i. Det er kaldt i Slovenia nå, så hun er på reise mot sol og varme. Hun forteller at hun er enke, har også mistet sønnen sin og har ingen familie. Mange synes hun er gal som reiser alene, og forteller henne at hun kan bli ranet, overfalt eller komme utfor de verste ting. Men som hun sier; alt det verste i livet har allerede rammet meg, nå vil jeg bare nyte livet og kose meg på tur. Hjemme ville jeg bare sittet alene i en leilighet og tenkt tunge tanker, når jeg kjører rundt på tur så treffer jeg masse hyggelige mennesker som gjør livet mitt til et eventyr. Jeg er selvsagt forsiktig med hvor jeg går og hvor jeg kjører, men det går veldig fint. De aller fleste menneskene jeg møter er hjelpsomme og trivelige. Jeg var i Bosnia og tok inn på en campingplass i fjor vinter. Det var bare meg der, men campingen var åpen. Da kom det folk fra landsbyen og tilbød tepper og mat – «det er jo alt for kaldt å være der – vil du ikke heller være med oss hjem på middag?» Det endte med at hun fikk nye venner for livet. Akkurat nå hadde hun litt problemer med bilen, hun visste ikke helt hva det var eller hvordan hun skulle fikse det, men var sikker på at det kom til å løse seg i løpet av et par dager. Ting ordner seg.

Mange damer som reiser alene

Lily er nesten 60 år, fra Nederland og er digital nomade. Hun livnærer seg med å skrive artikler for magasiner. Hun har leid ut leiligheten sin og bor mesteparten av året i bobilen sin hvor hun også jobber. Hun sier også at det er mye hyggeligere å være på tur og camping enn hjemme alene i en leilighet. Hun har ikke annen familie enn en søster som besøker henne i bobilen fra tid til annen. På tur treffer hun mange flotte mennesker og har et rikt liv. Hun forteller også at hun er medlem av en nederlandsk facebookgruppe for damer som reiser alene på bobiltur. Det er overraskende mange 2-300 stk – og de fleste er faktisk enker. De har vært vant til å være på tur med mannen som de har mistet. Etter at mannen har vandret, vil de ikke miste muligheten til å være på tur så de lærer seg å kjøre bobilen. Den eldste hun kjente til var en engelsk dame på 88 år, som kjørte en 7,5m lang bobil på Algarvekysten! Det er jo bare å kjøre, – det går fint og det meste løser seg underveis.

Ta sjansen og bli inspirert!

Kanskje dette er en tankevekker for de som er skremt av det å kjøre alene. Er det ikke mer skremmende å sitte alene i en leilighet å visne, enn å kjøre ut på tur og treffe hyggelige mennesker? Det gjelder selvsagt å være varsom med hvor man parkerer og hvor man går, men sunn fornuft og sunn skepsis hjelper veldig. Det er jo ikke slik at det står en banditt og lurer ved hvert gatehjørne som skal rane deg. Det skjer med de færreste og kan faktisk like gjerne skje hjemme som på tur. Hvorfor ikke ha det litt moro da, og oppleve litt istedenfor å la frykten ta deg?

Translate »