Ja, det er noe spesielt med Tarifa! Vi tenkte at vi skulle være siste del av turen vår i Portugal, sjekke ut de flotte lagunene, kite og padle. Men.. det blir litt kjedelig. Etter å ha besøkt Lagoa de Albufeira rett ved Sesimbra, et par mil sør for Lisboa tok Tarifalysten overhånd. Vi bråkjørte strekningen på 65 mil ned til Tarifa igjen hvor vi har funnet vårt paradis. Her blir vi til vi vender nesen nordover mot Norge i siste halvdel av Mars.

Tarifa – noen mil sør for Gibraltar. Stredet er bare 15 km bredt, og vi ser rett over til Marokko på andre siden.

Blant likesinnede

Vi var innom to flotte laguner i Portugal. Begge steder ble vi advart av andre kitere og padlere om at vi ikke måtte slippe utstyret vårt av syne. «Her stjeler de som ravner» var beskjeden vi fikk, og snur du deg bort litt for lenge kan du faktisk risikere at twintipen (kitebrettet), eller annet kostbart utstyr er borte. Da blir man gående med en liten klump i magen hele tiden, og følelsen av å risikere å bli bestjålet er ikke noe god følelse. Dette er noe vi ikke var vant til fra periodene vi hadde vært i Tarifa. Blant likesinnede i Tarifa betyr at ingen sjeler noe fra hverandre, det er en fantastisk atmosfære i miljøet. Alle hjelper hverandre, unge som godt voksne, vi er her for å dyrke en felles interesse. Skulle man være uheldig å miste surfbrettet sitt ute på bøljan blå uten å finne det igjen, så driver det en eller annen gang i løpet av dagen inn på stranden igjen. Det blir da plukket opp av andre og satt ved egne stolper på stranden. Man kan da ta seg en tur i løpet av ettermiddagen for å finne igjen brettet sitt. Dette er ganske unikt!

En av «hentestolpene» på stranden. Her blir funnet utstyr lagt.

Hyggelige naboer

Vel tilbake på Rio Jara rygger vi inn på det som har blitt vår «faste» plass. På plassen ved siden av står det en liten «varebil» innredet for å kunne reise på tur med. Dette var et ungt par i 20 årene fra Sveits. Det er lett å komme i prat, og de kunne fortelle at de hadde vært på tur i sin minibobil i 5 måneder. En stor del av tiden hadde vært her i Tarifa. I hovedsak fricampet de litt lenger bort på stranden, men nå var behovet der for å få tatt litt klesvask, unne seg litt luksus med normale sanitærforhold, og ikke minst få tatt seg en god og varm dusj. Praten går utrolig lett, og Rafael, som den unge mannen het kunne fortelle at han levde og åndet for kitesurfing. Jeg fortalte at jeg var helt nybegynner, og han syntes tydeligvis at det var artig at jeg hadde startet med denne aktiviteten i såpass høy alder. Utover dagen ble det litt småprating, og om jeg skulle trenge hjelp eller tips så måtte jeg bare si i fra. Etterhvert pakket Rafael og Lill sammen sakene sine og kjørte bort på den delen av stranden de vanligvis holdt til.
Det var fine forhold, så jeg bestemte meg for å ta en liten tur i vannet selv, og det tok ikke mange minuttene før jeg ser Rafael komme susende over bølgene nedover mot Rio Jara. Det er enkelt å gjenkjenne folk på hvilken type og farge de har på kiten :). Han surfer rolig forbi meg og spør om det er noe han kan bidra med. Igjen så blir det en hyggelig prat, og nye tips for nybegynneren! There’s something about Tarifa…..

Vakkert 🙂

Godfølelse 🙂

Det kan være ganske friskt på stranden, gode utfordringer for nybegynneren

Jeg er nedi der et sted 🙂

En liten pause. Sliten og fornøyd 🙂

Hvorfor denne dragingen?

Det er ikke godt å si. Selve campingen er gammel, servicebyggene er gamle, det finnes ikke fasiliteter som de større og mere moderne campingplassene kan tilby. Selv om det er gammelt blir det holdt i orden, og alt er rent og pent. Hvorfor vi hele tiden har denne dragningen hit er vanskelig å si, men det er nok en kombinasjon av mange ting. Atmosfæren og energien er en ting. Hundene som bor fast her er et kapittel for seg, de rusler rundt på plassen, de er rolige og tillitsfulle, og passer på at alle har det bra 🙂 Den gamle baren med alle sine snurrepiperier er et samlingssted på kveldene. Det fyres det i peisen, og stemningen er hjemmekoselig. Her løses verdensproblemer over en lav sko.

Baren på Rio Jara er et samlingspunkt på kveldene.

Rett over gaten for Rio Jara ligger det en utstyrsbutikk som har alt hva hjertet begjærer av vannsportutstyr. Her får man kjøpt kiter, surfbrett, paddleboards -ja alt man kan tenke seg av utstyr man kan ha det moro i vannet med. Dette er kjempepraktisk. Utstyrsbutikken henger mer eller mindre sammen med den lokale restauranten PachaMama. Restauranten ligger liksom litt ut i huttiheita, og ser fra utsiden ikke ut som en restaurant i det hele tatt. Noen gamle hvitmalte jernbanesviller satt på rekke utgjør fasaden mot veien. Når man går inn døra får man nesten en slags wow opplevelse. Dette er en fantastisk restaurant med både inne og uteservering. Maten blir laget av kokker ute i hagen, og all mat blir grillet. Utedelen har til og med svømmebasseng hvor man kan kjøle seg ned på varme sommerdager. Og maten -ja den er fantastisk!

Her får man det meste av vannsportutstyr

Dette ser litt lurvent ut, men innsiden er helt rå..

PachaMama

Ja, det er jo derfor vi er her 🙂

Plassen vår vil også være her til neste år. Mange av menneskene vi har blitt kjent med vil også være her til neste år. Vi kommer selvfølgelig tilbake neste år!

Translate »
%d bloggere liker dette: