Å flytte inn i en bobil betyr at man må forsake litt ting, ting som man ofte tar som en selvfølge når men bor i en leilighet eller et hus. I løpet av det godt og vel året vi har bodd på heltid i bilen har vi gjort oss opp en god del erfaringer og meninger rundt dette.
Vask av tøy
Dette var en av de tingene som vi trodde kanskje ville bli et problem. Derfor ble det kjøpt inn en vaskemaskin vi kunne ha i lasterommet, slik at vi kunne vaske når vi ville. I utgangspunktet var dette en god idé, men har i ettertid vist seg å være noe vi kanskje ikke hadde behøvd å bruke penger på. Vi har vært på tur rundt i Europa i ca. 6 måneder, og vaskemaskinen har vært i bruk kun 1 gang på denne turen. De fleste campinkplasser og stellplasser har vaskemuligheter. Ofte store industrimaskiner hvor vi kan få vasket og tørket mengder av tøy i løpet av et par timer. I tillegg har etterhvert disse «vaskestasjonene» dukket opp rundt omkring, gjerne i forbindelse med en besninstasjon hvor man kan få fylt diesel, gass og vann. I tillegg har de fleste også tømmestasjon for grå og sortvann. Dette har blitt så enkelt rundt i hele Europa at det ikke er behov for å ha med seg egen vaskemaskin. Konklusjonen vår her er helt klar, vaskemaskinen skal ut når vi kommer til Norge.
Ha med oss nok tøy
Det er jo deilig å ha med seg godt med tøy, man bør jo ha klær til enhver anledning. Dessverre er det en kjensgjerning at klær tar mye plass. Vi har klær slik at vi kan klare oss en hel måned uten å vaske. Det betyr 30 truser, 30 par sokker, 30 t-skjorter. I tillegg har vi med oss bukser og gensere til den store gullmedaljen. Vi har har 7 – 8 olabukser hver liggende i skapet. Erfaringen nå viser at vi aldri kommer lenger ned enn til bukse nummer tre før Tone har vært innom en eller annen vaskestasjon, og alt ligger rent og pent i skapet igjen. Det samme gjelder for alt det andre, å ha 30 av hvert har vist seg å være helt unødvendig. Vi kommer aldri lenger enn halvveis ned i truse/sokkeskuffen før alt er vasket igjen. Det betyr at det nedi bunnen der ligger mange pakker med både truser og sokker som ikke engang er tatt ut av emballasjen. For oss hadde det holdt fint med å ha med bare halvparten av dette. Det gjelder også t-skjorter. Noen penskjorter og ei penbukse bør kanskje også få ligge igjen.
Konklusjonen her er også helt klar, det kreves en opprydning. Vi har med oss alt for mye!
Alt det andre.
Så er det alt det andre da, det som kanskje kan komme til nytte, og som når alt kommer til alt bare tar opp plass uten å bli brukt i det det hele tatt. For eksempel det lille strykebrettet vi har med oss. Det tar bare plass uten at det brukes. De fleste vaskestasjoner har både strykejern og strykebrett, og det er enklere å stryke der.
Så er det alle bruksanvisningene da, et helt skap fullt. Instruksjonsbøkene til bilen, fryseboksen, inverteren, regulatoren, batteripakken, Efoyen, støttebena, stereoanlegget, kjøleskapet etc. etc. Alt dette tar mye plass, og papir er veldig tungt også. Av en eller annen grunn så samler vi dette i et skap, selv om alt dette også ligger på nett i form av nedlastbare pdf filer. Lurer på om ikke det ligger er Franskkurs et eller annet sted inne i der også, men så langt har vi aldri kommet.
Vi har glass og dekketøy til store selskaper. Skuffer og skap er fulle av tallerkner, rødvinsglass, hvitvinsglass, ølglass, etc. Vi har tallerkener til å kunne dekke på til 8 personer rundt bordet i bobil, noe det selvfølgelig ikke er plass til… For ikke å snakke om 1 kilo melis, 2 kilo mel og 1 kilo sukker, sånn i tilfelle mor har lyst til å bake litt. Lysten til å bake har dessverre ikke vært der i løpet av det året vi har bodd her. Finn har også med seg gitar, den er faktisk ganske ofte i bruk, men under benken i bilen er det lagret et 1.500W PA anlegg i tilfelle det skal spilles litt høyt mens Tone baker et eller annet godt, aldri si aldri..
Kjekt å ha vettu……
Hva har vi lært..
Over et år i bobilen har lært oss mye om hva vi egentlig trenger for å ha det bra. Når vi bodde i vår enebolig hadde vi alt for mange ting, mange ting som aldri ble brukt. Det er enklere når man har god plass, da trenger vi ikke tenke så mye over dette. Når vi flyttet inn i bilen så syntes vi selv at vi kuttet helt ned til beinet på de nødvendige tingene vi måtte ha med. Nå har det vist seg at det også er alt for mye, og vi kan skjære ytterligere ned. Vi har lært at det er ikke så mye som skal til for å ha godt og vel det man trenger. Hele prosessen har vært en nyttig læring, og ikke minst en bevisstgjøring.
Trevligt att läsa om era erfarenheter om viktig och mindre viktig utrustning. Vi har efter fyra månader i husbil i det stora hela dragit samma slutsatser. Vi har ju en mindre bil så vi tänkte aldrig på att ta med oss en tvättmaskin 🙂 Däremot trodde vi att det kunde vara ett problem men det har det aldrig varit. Jag hade på förhand googlat var man hittar self-service tvättar men den kunskapen har jag inte behövt. Strykfria kläder är bra att ha med sig. Vi har ännu inte behövt stryka. De erfarenheter ni nu har borde man ha hittat kort sammanfattat i en handbok före resan.
Tack för er fina blogg! Vi är snart hemma. Där vi nu är söder om Stockholm har vi snöslask. Usch!
Hyggelig å høre og interessant at dere også har gjort noen av de samme erfaringene. Man lærer mye når man er på langtur i bobil. en handbok – ja kanskje det var en ide´, vi får se hva det blir til.
God tur hjem – og håper våren møter dere i Finland 🙂
Fint å lese……sikkert nyttig for mange …siden jeg er minimalist allerede, er det bra å lese at andre også har innsett h og lute man trenger . . Egentlig……takk for oppsummering
Takk for hyggelig kommentar. Vi tenker også det kan være nyttig for andre å lese om våre erfaringer, man trenger jo ikke gjøre alle selv.
En erfaringen har vi gjort oss etter tre uker på tur i Europa om sommeren. De første årene hadde vi med oss alt for mye klær, men brukte bare det som lå øverst. Tre uker så tenker en at da trenger en ikke å vaske klær. Problemet er at de skitne klærne skal og oppbevares, derfor er det lettere å ta noen vask og få de i skapet igjen. Så nå er vi blitt bedre til å ta med mindre, men enda kommer vi hjem med klær som ikke har vært i bruk 😉
Heisann Siri.
Takk for kommentar 🙂 Ja, skitne klær skal oppbevares de også, og det tar selvfølgelig plass. Nå kommer det jo an på hvor mange man er på tur også, er barna med osv. Konklusjonen for oss som er i bilen 365 dager i året er at vi har med mye mer enn det som er nødvendig. Det er jo akkurat det samme om man bor i hus eller leilighet, bare at der er det plass til å faktisk oppbevare alle de tingene vi ikke bruker. Det er litt annerledes i bobilen hvor det er begrenset med plass, da må vi tenke litt annerledes 🙂
Morsomt å lese, og mye av dette er 100% likt det vi selv opplevde da vi flyttet ut i bobilen i juni for fem år siden. Vi startet med en tre måneders tur i Norge – langs hele kysten fra Nordkapp til Sandnes før vi kjørte over fjellet tilbake til Hønefoss. På forhånd hadde vi tenkt nøye gjennom hvor lite klær vi kunne klare oss med, og skar alt ned til det vi trodde var et absolutt minimum. (Vi har jo også en 6 meters bil, så en MÅ være rimelig selektiv). Da vi var hjemom en tur i slutten av august for å overlate huset til leieboere samt re-pakke litt, tror jeg vi la igjen ca halvparten av klærne og veldig mye utstyr som ble overflødig. Vi har f.eks med oss kun ÉN varm ytterjakke og bukse pr person. Så lenge planen er halve året i Norge og halve året lenger sør er behovet for slikt begrenset til en og annen veldig sjelden kald dag, f.eks i Andorra, og til en flytur hjem midtvinters. Vi startet vel opp med en 3-4 varme jakker og bukser hver, tror jeg. Vi hadde òg middagstallerkner til 8 personer, samt schnapps- rødvins- hvitvins- og champagneglass til like mange, i tillegg til dobbelt sett vanlige kjøkkenglass, bestikk etc. Alt ble minst halvert, vi har f.eks akseptert at både rødvin, hvitvin og champis kan drikkes av samme type glass. Får vi én eller to gjester har vi nok, kommer det fler får de ta med seg sitt eget! Det at en har sett gjennom fem år at det går bra å skjære ned drastisk på antall ting, har gjort at vi føler oss friere og (bokstavelig talt) lettere.
Dette har medført en morsom «bieffekt»: Vi er tilbake i huset vårt for en periode, og vi merker at vi har blitt så vant til minimalismen at vi hverken orker eller vil gå tilbake til livet vi hadde før. Klesskapene er halvtomme, og de fleste av de «livsnødvendige» tingene vi stuet bort i bodene under utleieperioden befinner seg fremdeles i bodene. I løpet av sommeren blir én av oppgavene å evaluere bodinnholdet og se om alt det som befinner seg der hører hjemme i vårt fremtidige liv. Less is so much more! 🙂
Dere har jo litt mer erfaring enn oss rundt dette Svein, men konklusjonene er de samme. Less is more!