Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /home/3/f/finnsummetone/www/wp-content/plugins/simple-facebook-twitter-widget/simple-facebook-page-plugin.php on line 228

Hva er det gylne snitt innen fotografering? Dette begrepet brukes ofte innen komposisjon av bildet, hvor elementene skal plasseres. Det gylne snitt er noe helt annet enn det mange tror, og i den forbindelse blir begrepet ofte feilaktig brukt. I denne artikkelen vil jeg prøve å vise hva som virkelig er det gylne snitt, og hvordan det kan kalkuleres og brukes innen bildekomposisjon.

Å dele bildeflaten opp i 9 like ruter og plassere hovedobjektene i krysningspunktene er det som i fotosammenheng ofte kalles for «det gylne snitt». Ja, det gir ofte en bedre og mer interessant komposisjon, det er en forenkling, og har ingen ting med det gylne snitt å gjøre.

Hvor kommer begrepet fra?
Det gylne snitt, eller «golden ratio» stammer fra den Italienske matematikeren Fibonacci, og er basert på en matematisk formel. Det var Fibonacci, eller Leonardo Pisano Bigollo, som han egentlig het, gjorde denne formelen kjent. Det vi vet er at det i utgangspunktet ikke var Fibonacci som kom opp med dette, men den indiske matematikeren Pingala (født ca. 500 år f.kr). Det betyr altså at dette er litt mer komplisert enn å bare dele bildeflaten inn i ni ruter.

Hva er egentlig det «gylne snitt»?
Det Gylne snitt har vært brukt som et verktøy i mange hundre år. Det er et prinsipp basert på forholdet på 1 til 1,618. Med betegnelsen «den perfekte nummer», kan det gylne snitt hjelpe oss med å skape bilder som har en sterk komposisjon, og som vil tiltrekke seg seere.
Grunnen til dette er enkel, det gylne snitt representerer en måte å komponere et bilde på som er perfekt balansert, altså det hjelper oss med å lage et bilde som er «godt» for oss å se på. Vi liker naturligvis å se på bilder som har god balanse, og hvor elementene er i god harmoni med hverandre.

Berømte kunstverk som Mona Lisa, Nattverden, og Venus fødsel, skal visstnok blitt komponert basert på det gylne snitt. Faktisk har det gylne snitt også blitt kalt «naturens nummer ‘fordi det sies å dukke opp overalt i hele naturen, fra konkylieskall til solsikker.
Fotografi handler om å skape noe som er visuelt tiltalende, og ved hjelp av det gylne snitt som et designprinsipp er bare én måte vi kan oppnå dette.

Det Gylne snitt innen fotografering
Det er mange tolkninger av hvordan vi kan bruke det gylne snitt i fotografering. To av de vanligste metodene når gjelder det i fotografering er det Phi Grid og Fibonaccispiralen

Vi skal tilbake til Fibonacci som utviklet en serie med tall som vil produsere en estetisk tiltalende komposisjon. Denne blanding er kjent som Fibonaccispiralen. Fibonaccispiralen blir skapt fra en serie av kvadrater bruker Fibonacci’s tall, hvor lengden på hver rute vil være et Fibonaccisiffer. En serie av diagonale punkter på hvert kvadrat vil da opprette en bane for hvilken spiral kan strømme gjennom en ramme. Ved bruke spiralen som et verktøy for å komponere et bilde, vil betrakteren bli ledet rundt bildet i en naturlig flyt.

Fibonaccispiralen i praksis
I praksis så er det også en annen ting vi bør ta hensyn til, og det er hvordan bildet skal beskjæres. Det ultimate i forhold til denne regelen er å beskjære bildet i forholdet 1,618:1, for deretter å legge på Fibonaccispiralen.

Ser vi på den neste bilde hvor tredelingsregelen er lagt på, så ser vi at det gylne snitt er totalt annerledes:

Sammenligner vi disse to bildene så ser vi at den vanlige måten å dele inn bildet på avviker ganske mye fra det som kalles det gylne snitt. Hovedobjektet er plassert mye mer til høyre enn den vanlige måten å dele inn komposisjonen på.

Det neste vi skal se på er den såkalte «phi grid». Dette er en annen variasjon basert på samme matematiske formel. Tallet som hele tiden går igjen når det gjelder det gylne snitt er 1,618. For å forklare dette på enkleste måten har jeg laget linjen nedenfor. Hele lengden på linjen er X + Y, hvor første segmentet er X, og andre segmentet er Y. Matematikken er enkel, (X+Y)/X=1,618. Det er altså 1,618 som går igjen som det magiske snittet, og derav navnet «det gylne snitt».

Phi Grid
Er en annen variasjon innen fotografi, og dette betegnes også som det «gylne snitt». Phi grid er ganske lik tredelingsregelen, men bildeflaten blir delt opp på en annen måte. Bildeflaten er delt opp i like størrelser når vi bruker tredelingsregel, altså 1:1:1 vertikalt, og 1:1:1 horisontalt. Phi regelen er delt opp annerledes, hvor feltet i midten er smalere enn sidefeltene. Grunnen til dette er selvfølgelig at bildeflaten deles inn etter det gylne snitt, altså 1:1,618:1 vertikalt, og 1:1,618:1 horisontalt. Det vil altså si at krysningspunktene vil være lenger inn på bildeflaten

Legger vi dette på et bilde, vil det se slik ut:

Sammeligner vi dette med tredelingsregelen vil det se slik ut:

Sammenligner vi alle, så ser det slik ut:

Hva skal brukes når?
er det egentlig ikke noe fasit på. Grunnen til at jeg har skrevet denne lille artikkelen er for å prøve å rydde litt i begrepene. En annen grunn er at det ofte verserer vranglære, at den vanlige tredeleingsregelen omtales som det gylne snitt, noe som er helt feil. Den beste måten å komponere bilder på, eller hvilken teknikk man bruker er jo opp til hver enkelt. Det som er svakheten med tredelingen er at bildene ofte får et «statisk» utseende, alle bildene blir på en måte komponert likt. Ved å bruke det gylne snitt, enten med Fibonaccispiralen eller Phi grid, så vil du få bilder som er mer harmoniske og riktige.

I 2007 gikk jeg et spesialkurs innen bruken av Fibonacci og det gylne snitt, og det er interessant å se hvordan det meste er bygget opp rundt disse magiske tallene. Har du lyst til å lære mer om dette emnet, så finnes det mye informasjon på nettet.

En god start finner du her: http://www.numerologensverden.no/fibonaccirekka-det-gylne-snitt-og-tallet-9/

Translate »