Warning: Trying to access array offset on value of type bool in /home/3/f/finnsummetone/www/wp-content/plugins/simple-facebook-twitter-widget/simple-facebook-page-plugin.php on line 228

Eksklusivitet øker verdien. Hvis det er mangel på noe så blir det straks mer attraktivt og ettertraktet. Er det nok av noe så sløses det lettere, – og det er tas som en selvfølge. Dette gjelder alt fra tid, frisk luft, rent vann, penger, ferieturer, mat og klær.

Rent vann er en begrenset ressurs

Det at det er begrenset mengde av en ting gjør at man setter mer pris på det, man sparer og passer på at det ikke sløses. Et typisk eksempel fra bobillivet er tilgangen på vann. Vanntanken er begrenset, – så derfor blir dusjen litt mer eksklusiv. Vi setter mer pris på vannet, – det føles som luksus hvis vi en sjelden gang kan stå lenge og nyte de varme dråpene. Vannet blir rett og slett mer verdifullt. På global basis er også rent vann en begrenset ressurs, – har man lite så spares det, men har man mye så sløses det.

Plass er også en begrenset ressurs i en bobil, – derfor setter vi pris på den plassen vi har, – og den utnyttes til fulle. Her har hver ting sin plass, det er nødvendig å ha et godt system. Alt vi har er nøye vurdert etter behov. Vi har kun det vi trenger, – hverken mer eller mindre. Alt brukes og vi setter stor pris på det vi har og tar godt vare på det.

Klær, i dag kjøper vi alt for mye klær. Klær er blitt så billig og dårlig at de kan kastes etter få gangers bruk. «Fast Fashion» er blitt et begrep. Tidligere var klær luksus, – og man kjøpte få plagg med god kvalitet slik at de kunne vare lengre, kanskje også arves. Leste forleden at klesindustrien står for 10% av karbonutslippet – som er mer enn flyindustrien og shipping tilsammen! Kvalitetsklær er blitt verdiløst – det er blitt problemsøppel! Hver nordmann kaster i snitt 8-10 kg tekstiler hver i året. I «Sølvpilen» har vi kun det vi trenger, – det gjelder også klær. Vi har nok til at klesvask kun er nødvendig hver 3.-4. uke. Klesvask forbruker også mye vann, – og de fleste klesplagg trenger ikke å vaskes etter 1 gangs bruk – da ser jeg selvsagt bort fra undertøy og sokker.

Nok av klær på tilbud, men trenger vi egentlig mer?

Vi reiser mye mer enn før. Flyskam er blitt et nytt ord, men likevel flyturer koster nesten ingenting. Alle kan dra til «syden» for mindre enn det det koster å ta en kveld på byen. Det er ikke lengre forbeholdt de velbeslåtte å ta en uke på Gran Canaria, – det er nesten litt «harry». Så hva skjer? De velbeslåtte reiser lengre; – til Thailand, men nå er også det for hvermansen. Da får man prøve Mexico, Cuba eller Bali…men jaggu møtte man ikke naboen der også. Ok hva med ekspedisjoner da? Machu Picchu kanskje, eller Angkor Vat eller kanksje Mount Everest? Der ligger jo folk i kø for å dø eller oppnå berømmelse eller adrenalinkick for å ha klatret opp verdens høyeste fjell. Hva i alle dager er det som skjer? Vi har det altfor godt, altfor mye av alt, og så har vi altfor få bekymringer. Det blir kjedelig, uinteressant, verdiløst.

Penger kan selvsagt også være en begrenset ressurs. Studenter blir rene eksperter på å finne mat som er billig og metter godt. Multimillionærer som har så mye penger at de ikke aner hvordan de skal bruke dem på – hva skjer? De kjøper luksushus, luksusbåter, luksusbiler, og statussymboler av ulike slag – men har de tid til å bruke dem? Setter de pris på alle tingene? Er det for å vise fram eller er det gjennomtenkte gode kjøp som de alltid har ønsket seg? Pusser og steller de godt med Ferrarien sin eller lystbåten sin? Mulig at de gjør det – jeg vet ikke, har aldri vært i nærheten av slik rikdom. Men jeg vet at i perioder med litt mindre å rutte med så varer pengene lengre og man sløser i alle fall ikke. Hvis noe skal kjøpes inn så er det noe man virkelig trenger eller ønsker seg.

Flotte luksusbåter på rekke og rad, men er det kos?

Vi så en film forleden – om hvordan bruke den siste kodakchrome filmrullen på best vis. Når man kun har 36 bilder til rådighet så må alle brukes med omhu. Hvert bilde må være perfekt, og av noe spesielt som er verd å forevige. Man tar ikke 10 bilder og middagen sin da – eller en skrå selfi i dårlig lys framfor Eiffeltårnet i solnedgang. En fotograf gjør da alt han har lært for at innstillinger, motiv og stemning skal bli 100% perfekt. Tilgangen til mobilfoto har dessverre gjort oss alle til «fotografer» – ikke alle like gode, – og det tas millionvis av bilder hver dag – det er overflod av både gode, dårlige og fantastiske bilder – vi drukner i dem i alle medier. Et fotografi har mistet magien og verdien det hadde tidligere.

Har man begrenset med tid, – hvis man har vært alvorlig syk og ikke vet hvor lenge man har igjen å leve, – ja da søker man å leve livet til fulle. Hvert minutt blir verdifullt, – alle opplevelser er gjennomtenkt og ønsket. Sansene får med seg alle lyder, lukter og smaker – alt blir mer intenst. Tiden sløses ikke bort på å irritere seg over uvesentlige detaljer, – den brukes på gode opplevelser, gode venner, stemningsfulle øyeblikk. Mange sliter i tidsklemma mellom jobb, barn, venner og husarbeid. Tiden skal utnyttes til fulle, men hva har vi igjen for det? Alt går så fort at man ikke rekker annet enn å løpe i hamsterhjulet fra det ene til den andre. Det kan være en god ide å stoppe opp å leve litt før livet har passert.

Translate »