De siste to dagene har vært fylt av milsluking og uforutsette hindringer samt hyggelig gjensyn med venner som også ga oss mye nyttig informasjon. Dagen med 90 mil gjennom Tyskland var en interessant øvelse.Søndagene er jo mer eller mindre fri for lastebiler, – men det ble endel andre utfordringer. Veiarbeid ser ut til å være en evighetsjobb på Autobahn – og det var mye innsnevringer.
Veiarbeid var vi forberedt på, men at tunnelen under Elben var stengt var litt utenom planen. Vi fikk derfor en ufrivillig tur gjennom Hamburg sentrum og til broen over Elben. Denne omkjøringen var relativt mangelfullt merket, og at det samtidig pågikk en politiaksjon med hundrevis av Politifolk og sperring av gater gjorde situasjonen enda mer spennende. Men vi klarte oss uten varige men denne gangen også, – og fortsatte sørover mot våre venner i Oberndorf; teoretisk skulle turen ta ca 9 timer, men etter nesten 13 timer kunne vi parkere i gården til Trudis og Guido. Her fikk vi en varm velkomst av paret og deres to herlige hunder Ben og Bodo. Den lange kjøreturen ble fort glemt da vi fikk servert deilig middag krydret med gode historier og mye latter.
Grønn Miljøoblat i Tyskland
Våre tyske venner er utrolig hjelpsomme og kommer med masse god råd. I vår iver etter å kjøre Tyskland på en søndag og unngå lastebiler så rakk vi ikke å skaffe den berømte grønne Umweltblanketten i Flensburg. Bilbutikken var stengt på lørdag kveld. Så da vi måtte innom Hamburg og miljøsonene der dukket bekymringen opp om bøter for manglende grønn oblat. Vi trodde jo at det var politiet som ga bøter for dette, men her fikk vi en nyttig opplysning. Det er parkeringsvaktene som gir bøter, søsteren til Guido er parkeringsvakt og hun har sjelden tid til å sjekke dette. Så det er bare når man står parkert at man risikerer bot. Det er visstnok ikke så ofte det skjer heller, men hvis det er feilparkering i tillegg så kan det hende at de legger på litt for manglende grønn oblat også. Uansett, Guido hjalp oss å få skaffet den grønne oblaten i Oberndorf slik at alt er i orden.
Dokumenter for å kjøre i Sveis
Etter en god natt og påfølgende frokost med masse godsaker fra Schwarzwald, – lokal røkt skinke, hjemmelaget syltetøy, kaker og salte prezler fikk vi gode tips til turen gjennom Sveits. Mange gruer for å kjøre gjennom dette landet da det er mange regler og fare for bøter for både oblater, avgifter og dokumenter for bobiler på over 3500kg, og GPS med radarvarsling. Ifølge våre venner som kjører denne veien ganske ofte så skulle det gå veldig greit. Så da vi ankom grensen gikk undertegnede ut bestykket med vognkort, pass, penger og kort til grensekontoret. Der kommer det en hyggelig mann og spør på godt norsk: «hvor i Norge kommer dere fra da?», – «Sandefjord – ja ligger det i Vestfold kanskje?». Han ga meg et skjema hvor jeg skulle fylle inn bilnr, navn og adresse samt signatur og mot et gebyr på 25CFH så var det bare å kjøre – i hele 7 dager. For biler under 3500Tonn er vignetten viktig, men det fås også på samme kontoret. Kjempevanskelig – eller kanskje ikke?
En deilig frokost hos Guido & Trudis
Regler og kjøring i Sveis
Vedr. GPS med fotoboksvarsling så er det ikke lov, men de har heller ikke lov å gå inn i bilen og lete etter det eller beslaglegge noe uten juridisk kjennelse. Dette har de sjelden, og det skal nok endel til før de tar seg bryet med å skaffe det. Så man skal være veldig uheldig hvis dette blir et problem.
Tone har fikset papirene som skal til…
Så – til selve kjøringen gjennom Sveits. De er også veldig opptatt med veiarbeid – nesten hele A4. Skilting og merking av rette filer kunne nok med fordel vært bedre, men vi kom da fram. Underveis fikk vi dessuten bekreftet at i Sveits defineres ikke en bobil som lastebil og trenger ikke å kjøre innom kontrollen så da ble vi geleidet videre av en hyggelig betjent.
Vi hadde egentlig bestemt oss for å kjøre over St Gottardspasset, – men siden skiltingen var en smule mangelfull endte vi plutselig midt inne i St. Gottardstunnelen i stedet – jaja, – det var nok ikke meningen at vi skulle opp der. Antagelig like greit. Så da endte vi opp i Bellinzona nesten i Italia i stedet. Sveits er jo ikke så stort – og plutselig har du kjørt gjennom.
Og vi endte opp her på Camping Bellinzona