På vår forrige tur til Sicilia ble vi kjent med Merete og Per Ole som både kjører bobil og har en stor katamaran liggende i den flotte marinaen i Capo d’Orlando. Samojeden, en nydelig tispe som heter Nansen er også med. Vi fikk mange nyttige tips og råd rundt syditalia og Sicilia, og i år ble vi invitert på seiltur til de vulkanske Eoliske øyene nord for Sicilia. Dette var kjempespennende og en fantastisk mulighet til å oppleve noe helt unikt. Vi pakket badetøy, tannbørste og shorts og syklet bort til marinaen klar for nye eventyr. 

Klar for seiltur fra Marinaen i Capo d´Orlando

Finn får prøve å sitte bak roret, – stas 🙂

Ganske deilig å få være med på seiltur 🙂

De Eoliske øyene

De Eoliske øyene eller Lipariøyene som de også kalles er innskrevet ved Unescos verdensarvliste og består av 7 bebodde og noen mindre ubebodde øyer. Vi fikk oppleve 4 av disse; Vulcano, Lipari, Stromboli og Salina. Hovednæring på øyene er selvsagt turisme, men det er også noe jordbruk hvor kapers, fiken, oliven og vin blir produsert. I tillegg lages det også noen vulkanske produkter av pimpestein og obsidian.

Vulcano

Seiltur med katamaran i middelhavet høres helt fantastisk ut, og vi kan forsikre dere om at det er det. Etter ca 3 timer i sjøen, med lett bris og strålende sol ankom vi øya Vulcano hvor det bor ca. 400 mennesker. Ville og vakre vulkanske klipper møtte oss før vi kom inn i en nydelig bukt. Her ankret vi opp og stupte uti det deilige middelhavet. Temperaturen var det ingenting å si noe på; 25 grader i vannet er ikke så verst. Øya har en delvis aktiv vulkan som damper litt svovel og røyk. Her kan man kan også spasere opp til krateret, det tar ca. 1 time og skal visstnok være en flott opplevelse, men det får bli en annen gang. Vi nøt heller bading, SUP og deilig mat ombord. En liten rusletur med Nansen inne på øya ble det tid til, men myggen var ganske hissig så turen ble kort. Øya har også et vulkansk gjørmebad som skal gjøre huden myk og fin. En liten kuriositet er at her er det bobilparkering, – så hvis man ønsker å ta fergen ut og bli noen dager så er det mulig. Parkeringen står oppført i Campercontact og har gode reviews.

Vulcano er den nærmeste av de eoliske øyene. Det ryker svoveldamp fra krateret.

Ankret opp i bukta, – en magisk aften

Her ser vi inn til bebyggelsen på Vulcano

Spasertur med Nansen. Dessverre masse mygg som førte til at turen ble kort

Månen titter fram bak vulkanen

Aftenen rød gjør morgenen sød

Lipari

Dagen etter var det også nydelig vær og vi tok så langt morgenbad at vi nesten glemte frokosten. Litt mer SUP ble det også og etterhvert dro vi nesten motvillig videre fra den idylliske bukta. Det var dog en kort overfart til Lipari som er hovedøya. Det bor ca 11000 mennesker her og dette er nok den mest turistifiserte øya. Vi lå en natt i gjestehavnen og ruslet en tur inn til sentrum på kvelden. Det var nesten for varmt tidligere på dagen. Sentrum er typisk italiensk, pittoresk, – eller sjarmerende forfallent. Mange smale smug, små barer og restauranter, mye liv og røre og tilbydere av utflukter til Stromboli og andre øyer. Et kloster og en borg finnes også hvis man har lyst på litt historisk innslag. Hit går det både ferger og hurtigbåter, i tillegg til mange charterbåter.

Gjestehavnen på Lipari. I bakgrunnen en flott seilskute

Byen Lipari på øya Lipari

Mange smale smug med litt overgrodde kanter, – og selvsagt en kirke i enden

Her var det liv og røre med små butikker, barer og restauranter

Den gamle havnen lå idyllisk til

Stromboli

Dette var det vi var mest spente på, – Vulkanen som er mest aktiv og som hadde et heftig utbrudd nå i sommer. Her kan man fra tid til annen også få en guidet tur til toppen, men nå er vulkanen såpass sint og puster og spyr aske og lava titt og ofte, da er det ikke tilrådelig å ta den turen. Det som er litt spesielt er at det faktisk er ganske mange fastboende her. 450 sjeler som har valgt å bo på en ganske spennende sted. Vi holdt oss på sjøen, og seilte rundt hele øya. Det er et godt stykke ut til Stromboli, det tok ca 3 timer fra Lipari og ut. Men med godt mannskap og gode venner går tiden ombord fort. Vi prøvde også fiskelykken underveis, men det eneste som bet på var en RIB…ikke verst det, men kanskje ikke det vi hadde lyst på til middag. Været var fremdeles vakkert, ikke så mye vind til seiling, men for oss landkrabber kan det hende at det var en fordel.

Da er vi på vei ut mot Stromboli som sees i bakgrunnen. Vi passerer her Panarea.

Nansen er en vakker tispe med et herlig og rolig lynne

Finn prøver fiskelykken, men det eneste som kom på kroken var en hurtiggående RIB.

Spisse og ville vulkanske klipper

Og der ligger Stromboli rett forut, med en sky av damp rundt toppen

Vi lurer fælt på hva som får folk til å bygge hus og bo på en aktiv vulkan..

Men noen synes tydeligvis det er helt greit å bo her..

Her er det faktisk en hel liten by ved foten av vulkanen.

Det kan være farlige strømmer og vindforhold og her ligger en seilbåt som har blitt skylt på land.

Etter å ha rundet østsiden av Stromboli ankom vi kratersiden, – og jammen var vulkanen hissig. Ca hvert 5 minutt kom det eksplosjoner, noen med sort damp og aske, noen med steiner og lava og noen med flammer. Dette var spektakulært, spennende og litt skremmende, men for en minnerik opplevelse! Det er ikke så ofte man opplever slikt. Vi har på forrige tur vært på både Vesuv og Etna, men dette ble mye mer heftig. Godt at Per Ole førte katamaranen trygt videre til neste øy. Det kan være farlig å gå for nære Stromboli, det har hendt at båter har blåst på land. Vi så en seilbåt som lå oppe i fjæra, som nå vel kan kalles for «haveseiler».

Røyk, Aske og lava som spruter nedover fjellsiden

Dette smalt høyt, her var det en skikkelig eksplosjon. Mektig og skremmende.

Aske, lavastein og flammer – Stromboli er ganske sinna om dagen

Enda et utbrudd, de kommer med få minutters mellomrom

Salina

Salina var en deilig grønn oase med mye dyrking av bl.a. kapers og vindruer. Druene brukes til å lage Malvasiavin som er en søt dessertvin. Øya har fått navnet Salina fordi det er en drivverdig saltsjø der. Havnen i Santa Marina var møysommelig bygget opp med en molo med bueganger. Byen var meget sjarmerende med små smug av noen gater, veldig velstelt og vakkert beplantet med blomster, palmer og busker. De ca 2300 innbyggerne var tydeligvis opptatt av å ha det pent og velstelt. Det var flere restauranter og barer å velge mellom, men vi hadde lyst på pizza. Damen på kontoret til marinaen ringte til øyas beste pizzarestaurant som også kom med minibuss og hentet oss. Snakk om service. Dette kostet ingenting ekstra, og det ble en fornøyelig vri på kvelden. Det var ikke noe å si på hverken mat eller service. Nok en fantastisk kveld på øyhopping. Men dette var siste kvelden, morgenen etter var det tid for å komme tilbake til Capo d´OrLando. En rusletur på morgenen for å kjøpe ferskt brød og croissanter rakk vi før vi vendte kursen sørover. Dette har vært en vidunderlig tur som vi kommer til å huske lenge. Tusen takk igjen til Per Ole, Merete og Nansen for en magisk øyhopping

Nok en vakker aften, – her fra havnen i Santa Marina på Salina

Og en like vakker morgen

Velstelt og malerisk på Salina

Småbåtene dras på land når de ikke er i bruk

Fargerike småbåter

Havnen er idyllisk

Koselige smågater med butikker, baker og kirke

Ikke noe å si på denne utsikten

Velstelt og vakkert

Snart klar for hjemtur

Og her seiler vi ut fra havnen i Santa Marina i Salina

Det var lite seilvind, men storseilet ble luftet

En fantastisk tur som går mot slutt

Og til slutt et videosammendrag.

Denne gangen har vi valgt å ikke legge på noen stemmer, kun film med musikk. God fornøyelse!

 

 

 

 

Translate »