Ny dag og nye muligheter. Santos er IKO instruktør med mange års erfaring. IKO (International Kiteboarding Organisation) har et standarisert system for Kitetrening, basert på ulike nivåer. Dette dokumenteres med et kitesertifikat som kun kan utstedes av en IKO instruktør. Mange steder kreves et slikt IKO sertifikat med et visst nivå for å få lov å kite og/eller leie utstyr. Dette medfører øket sikkerhet for alle som er på vannet, og HMS er kjempeviktig. Tema for neste leksjon er å redde seg selv hvis noe skulle gå galt. Først har vi en gjennomgang med tørrtrening på de ulike teknikkene som må kunnes når uhellet er ute. Utløsing av kite med påfølgende rutiner for hvordan håndtere liner og kite i en risikosituasjon er særdeles viktig, det kan faktisk redde livet ditt. Så bærer det ut i vannet og teknikkene gjentas på en litt mer virkelighetstro måte. Litt avhengig av hva som går galt så kan man etter å ha løst ut f.eks bruke kiten som badering/flytemadras, – eller heise opp den ene siden som seil for å komme seg til land. Noen ganger brukes også en kombinasjon av disse.
Dah, – er vi klar for å begynne med waterstart. Dette er nesten som en gradering. En er nødvendigvis nødt til å komme seg opp av vannet før man kan fosse elegant bortover. Dette er det jeg har visualisert og drømt om i påvente av akkurat passe vind. Noe som er utrolig viktig ved denne aktiviteten er tålmodighet. Det er mye venting – på vind, – ikke for mye og ikke for lite, – og ikke nok med det, den skal også komme fra riktig retning og helst ikke være for ujevn og kastete. Etter å ha studert andre nybegynnere så går jeg til oppgaven med en liten arme av sommerfugler i magen. Selvironi er helt klart en fordel, – for fra nå av og framover blir det nok en god del mer eller mindre elegante fall og kroppsstillinger før balansen, koordinasjonen mellom kropp, bar, brett og kite er fullendt. Men dette skal jeg klare, – det har jeg bestemt.
Sa jeg uelegante kroppsstillinger og fall, – legg til et par mageplask også. I dag tror jeg faktisk jeg testet ut samtlige nybegynnerfeil. Viktig å bli ferdig med det….veeel, – mulig at jeg må repetere noen litt seinere også. Jeg kan tilføye at mitt første forsøk på waterstart skjedde med en 15m2 kite i veldig lite vind (ikke det enkleste altså). «Kite at zenit, feet on the board, body close, bar to the left at 45 degrees, stand up, keep kite at 45, push, pull left right…splash”. Jeg vet nå godt hvordan saltvann smaker, men er litt usikker på hvor jeg har gjort av mage og lårmusklene mine. Etter en times tid i vannet ble jeg også litt usikker på hva som er høyre og venstre eller forskjellen på push eller pull. Det er en del ting som skal koordineres for å komme opp på brettet og bli der. Jeg var ganske sikker på at jeg reiste meg opp og sto flere ganger, men Santos var ikke helt enig. Men en gang sto jeg på brettet i hele 2 sekunder! Så da kan det bare bli bedre ved neste forsøk.
At slike steder og aktiviteter er helsebringende konstaterer vi lett, – selv om det er ganske utmattende å bale rundt ute i vannet i et par timer så blir man sliten på en god måte. Både kropp og sinn har det moro med slike fysiske utskeielser – «every cell is happy», lykkehormonene danser. Santos som studerer medisin er helt enig. Han skjønte at jeg hadde vært syk før jeg sa noe, men sier at dette er fantastisk bra for meg. Det er god medisin å være her; stille og fredelig, god mat laget av lokale råvarer, sol, varme, herlig atmosfære og energi, blide og hyggelige mennesker.
Fordelen med alder er at man har erfaring, – og det skal man ikke kimse av. Man har lært masse gjennom livet og dette kan gjenbrukes i andre sammenhenger. Litt teori sammen med morgenkaffen resulterer i noen aha opplevelser. Tyngdeoverføring, balanse og diagonale bevegelser fra gamle kunster i Nanbudo (kampkunst) og MC kjøring kommer plutselig til nytte ved neste forsøk på waterstart, – igjen lite vind og stor kite (15m2). Og tro det eller ei –15m – på brettet oppå vannet etter kiten. Juhu!
Så ble det noen dager med venting på vind – flott vær, sol, varmt og havblikk, men vi vil jo ha vind slik at vi kan få trenet på mer kiting. Tilslutt blåser det litt igjen, nok til et nytt forsøk. Santos roper «Lets go!» og vi vasser utover. Nå skal jeg klare det, – i alle fall litt lengre enn sist. Først må jeg ha et par forsøk med repetering av tidligere tabber. «Skjerpings Tone!». Dette er nest siste dagen før Santos reiser så det er kjempelurt å utnytte tiden godt. Jeg prøver igjen; puste rolig, kiten i zenit, så beina inn på brettet, baren, kropp, hode og kite i posisjon og kjør! – og så kjører jeg, – kanskje ikke 100% riktig, men det begynner å likne! Dette belønnes med et IKO sertifikat med level 2I, så nå er det bare å øve masse, så kjører jeg snart lange strekk både upwind og downwind. Målet er at Finn og jeg suser av gårde side om side på vannet!….