Vi syntes at veien opp til Taormina var spektakulær, men da vi tok bussen videre opp til den lille landsbyen en halvtimes tur lengre oppe i fjellsiden fant vi ut at dette var enda mer spennende. At det i det hele tatt er mulig å kjøre buss på så smale og svingete veier med hus, restauranter og hoteller, parkerte biler og alskens hindringer nesten rett oppover var ganske forbløffende. Tror nok at det er best å la profesjonelle bussjåfører kjøre denne veien, ikke noe sted for bobil i hvert fall.

Da vi vel var framme møtte det oss et koselig lite torg med fantastisk utsikt og en liten sjarmerende cafe; Caffe San Giorgio som ble startet allerede i 1927. Dette er en fredelig, stille og rolig liten landsby, en stor kontrast til travle Taormina. Vi rusler rundt i de smale smugene, – nesten ikke turister, kun fastboende som kikker ut og betrakter oss der vi vandrer rundt og fotograferer. Finn går nesten amok, – det er motiver overalt. Landsbyen er ikke stor, – så det er ganske fort gjort å gå runden. Men du verden, – bare å sitte på den koselige kafeen og nyte cappuccino og en nylaget cannoli, – da kan den travle verden bare seile videre. Her er det fredelig og godt å være. Etter en stund rusler vi en liten tur opp til restene av det gamle Castellet. Det er enda bedre utsikt her. Vi ser Taormina, Giardini Naxos og Etna med litt skyer rundt toppen idag. Nede i landsbyen finnes også en kafe som har en unik og stor samling med fallossymboler, litt artig hvis man er interessert i slikt.

Castelmola er bygd rundt ruinene av et normannisk fort og bymurer. Her hadde man i alle fall god utsikt om det skulle komme angripere. Det er også fine muligheter for vandring i fjellet om det kunne friste. Det er ganske bratt, så vi overlot dette til sprekinger.

Fra Castelmola har vi så mye bilder at det har vært vanskelig å velge ut hva vi skal vise. Nedenfor har vi satt inn et godt antall med fotografier. Som vanlig avsluttes det med en videosnutt. God fornøyelse 🙂

Mine bilder er tilgjengelig for lisensiering hos:

Og til slutt, litt video: