Tenk om alle hadde vært like glad i Tarifa, Sicilia, kiting og annen vannmoro som vi er, – da hadde vi jo aldri fått plass! Det ville vært kø og fullt overalt, – så gudskjelov har vi ulike favoritter alle sammen. Er det ikke flott at det finnes et paradis for hver og en? For noen er det Portugal og Algarve, andre holder en knapp på Costa Blanca eller Costa del sol, noen vil fricampe, andre elsker campingplasser med alle fasiliteter og litt til. Noen foretrekker vintercamping med muligheter for snøaktiviteter, andre parkerer bobilen for vinteren og holder på med annet mens de venter på sommeren. Hurra for forskjellene!
At solnedganger er vakre og magiske er de fleste enige om 🙂
Like fantastisk er det at det finnes noen som er lik oss og digger de samme tingene som vi gjør. Det er vel derfor det sies at like barn leker best. Det er nok ikke uten grunn, – jeg tror det ligger et behov i oss alle å finne andre med samme interesser, verdigrunnlag og livsoppfatning som en selv. Man høster anerkjennelse og snakker samme «stammespråk» og det er lett å finne emner å diskutere. Vi har nok alle et ønske om å kunne få bekreftelse og aksept på det som vi føler er viktig i livet. For oss er det for tiden saliggjørende å diskutere med våre stammefrender her i Tarifa vind, bølger, størrelse på kite, type brett etc. etc.
Vi synes det er det morsomt å utvide horisonten ved å oppsøke nye steder, andre miljøer og finne mennesker som kan inspirere til både nye aktiviteter og interesser. Å være i utvikling er en reise det også. Østlig filosofi er mer opptatt av prosessen enn målet, mens vestlig tenking er helt klart målstyrt. Skal man lære seg en ny ferdighet kreves det både tålmodighet og innsats, men ved å glede seg over prosessen ved å lære og mestre blir det mye mer lystbetont. Det å bevege seg litt utenfor komfortsonen kan selvsagt være skummelt, men belønningen er stor når man opplever at «det var jo ikke så farlig likevel», og man klarer som regel mer enn man trodde.
Det er mange som «synser» og vedtar hva som er «riktig» i forhold til hvordan man skal leve livet. Janteloven lever i beste velgående, men hvorfor ikke utfordre den litt? Det å stivne i gamle mønster som hverken er givende eller interessante lengre, er vel meningsløst? Det å følge flokken, bare fordi alle andre gjør det blir som regel feil, og hvem har bestemt at det skal finnes bare en fasit, og er det sikkert at fasiten er den samme hele livet? Skal man holde fast ved tradisjoner og gjøre ting man alltid har gjort, treffe de samme menneskene, diskutere de samme sakene? Tja, det er opp til hver og enkelt, og så får enhver være åpen for ulike behov.
For oss har livet vært en reise med mange forandringer, utfordringer og gleder. Mennesker vi møter kan bli gode nære venner over lang tid, eller det blir korte møter uten at det er noe galt i det. Nye møter er spennende, og kan gi både ny innsikt og vinkling på ting man trodde var opplest og vedtatt. Å treffe noen som tenker likt og som holder på med det samme er en glede, men å treffe noen som tenker annerledes er også spennende. Utveksling av erfaringer og diskusjoner om ulike løsninger på utfordringer kan være lærerikt og givende. Men det å finne noen som er på samme bølgelengde (bokstavelig talt 😉 ) er fantastisk.
Bølger som slår inn mot stranden Los Lances i Tarifa