Det er nå gått 6 måneder etter at vi plutselig ble eiere av en Morelo Loft Premium 93MB 2019 modell. Vi hadde jo ikke tenkt å bytte, da vi var veldig fornøyd med vår Adria Sonic 810. Men så dukker det opp en mulighet da, og så hadde vi oppgradert. For det ble virkelig en oppgradering. Her fikk vi alt vi ikke hadde våget å drømme om, og litt til. Det er ikke bare størrelsen som gjør at en Morelo koster mer, det er kvaliteten på inventaret og delene samt de tekniske løsningene.
Så nå etter et halvt år – er vi fortsatt like fornøyd, eller har det dukket opp noe som ikke svarte til forventningene? Svaret er at vi er veldig fornøyd. Vi som bor i bilen på heltid føler at nå bor vi i en leilighet – ikke en bobil. Her har vi et romslig og deilig bad med stor dusj, stor vask og speilskap, vannklosett, kraner og slanger er av samme type som finnes i boliger. Vi har god plass på kjøkkenet og godt med benkeplass til å tilberede mat, solide kraner her også, kaffemaskin og 3 bluss på komfyren. Kjøleskap, fryser og stekeovn er selvsagt på plass. Vi har faktisk så mange skap nå at noen er tomme. Vi valgte en modell uten senkeseng, som frigjør plass til flere skap og bedre takhøyde i salongen. I salongen har vi vært 6 personer på en hyggelig middag, og alle hadde god plass. Vi har også sittet 8 personer rundt bordet med en kopp eller et glass. Sengen er god og bred, men her har vi lagt på en tykk overmadrass for å få det litt mykere. Oppbevaring av klær er det også god plass til, både hengeskap og skuffer. Kvaliteten og finishen på interiøret er det ikke noe å si på, alt er meget solid. Det er vegg-til-vegg teppe her, og det hadde vi egentlig tenkt at måtte ut, men med sentralstøvsuger så har det blitt enkelt å holde det rent, og det er mykt og deilig å gå på.
Vi har 2 TVér, som vi nesten aldri bruker, og hadde vi kunne valgt selv så hadde det aldri vært en parabol på taket. Den har vært oppe kun en gang, bare for å se at den virker. Hvis vi skal se en film eller en serie så streamer vi. Data har vi nok av siden vi begge er avhengige av å kunne være på nett i jobben. Vi har derfor kjøpt de største pakkene med data. Lagringsplass i garasjen og under bilen er virkelig romslig. Selv oss som har med oss masse utstyr for kiting, SUP og bodyboarding samt 2 sykler, gitar, PA, kameraer, stoler og bord, en 60 l fryseboks etc så er det plass.
Er det så noen ting som vi ikke er fornøyd med? Ja, faktisk er det et par ting vi gjerne vil utbedre for tilpasse «Lofty» til vårt bruk. Vi har medium pakken med strøm, og det er ikke nok til vårt behov ved fricamping. En medium pakke består av 420 Ah gelbatterier, 260 Watt med solceller, og en 3 kW inverter. Dette vil nok for de fleste være nok i bøtter og spann, men vårt behov for strøm ligger nok godt over gjennomsnittet med tanke på drift av tre PC’er, vår Dometic fryseboks, lading av telefoner, kamerabatterier etc.etc. Det er ikke noe kjempeproblem, men vi må være litt forsiktige med strømmen når vi fricamper. Vi var jo så godt vant med strømsystemet i Sølvpilen hvor vi ikke behøvde å tenke på dette i det hele tatt. Dette må oppgraderes, noe vi skal gjøre når vi er tilbake i Norge i slutten av Mars. Vi tenker i allefall en dobling eller tredobling av kapasitet av solceller. Det er helt greit med plass på taket, og vi ser for oss mellom 500 og 1000 Watt med solceller.
En annen ting er luftfjæringen. Luftfjæring er fantastisk å kjøre med, og vi oppgraderte jo også vår forrige bil til full luftfjæring. Moreloen ble også levert med full luftfjæring fra VB AirSuspension. Det vi opplever med denne bilen er den faktisk er for myk. Vi duver avgårde, og det er forsåvidt behagelig det, men av og til duver det litt vel mye. Vi har på disse 6 månedene kjørt 11.600 km nedover og rundt i Europa med vår Morelo, og veistandarden har selvfølgelig vært veldig varierende. Vi var litt spente da vi skulle kjøre ombord på fergen fra Genova til Palermo om overhenget kom til å slå nedi, men ved å løfte maks med luft så gikk dette helt fint. Som sagt, vi har gjort oss litt erfaringer etter såpass mange kilometer, og konklusjonen er at vi må gjøre noe med den litt for myke luftfjæringen. Etter en telefon til Kenneth hos SpotOn er det nå bestilt Active Air, og dette skal også monteres så snart vi er på plass i slutten av Mars. Vi vil også da skrive litt om erfaringene vi gjør oss med et Active Air system kontra en rent luftsystem.
Teknisk; store tanker for vann, gråvann og septik samt gass. Selv om vanntanken er dobbelt så stor som hva vi hadde før så varer vannet dessverre ikke lenger da det er lett å stå litt lengre i den store deilige varme dusjen – ikke er det sparedusjhode heller. Er vi forsiktige kan vi fricampe rundt 10 dager mht vann/tømming, – og det er sjelden noe problem å finne steder å tømme her i sydligere strøk på vinteren. Gass er greit løst med en tank på 120 liter, samt 2 vanlige plasker i reserve. Dette varer i flere måneder og med utvendig fylling blir det hele veldig enkelt, det er selvsagt lurt å ha med de ulike overgangene som benyttes i hvert land.
Hydrauliske støttebein er en selvfølge, og det sammen med luftfjæring har reddet oss fra mang en utfordring. F.eks som da vi kjørte oss fast i sanden. Hele bakenden på bilen hvilte på bakken, og vi kom ikke hverken frem eller tilbake. Ved å sette luftfjæringen i offroad modus fikk vi mye bedre klaring mot bakken, og de bakre støttebena ble kjørt ut i maks høyde. Da fikk vi løftet bakhjulene opp fra løssanden slik at vi vikk lagt litt under. Vi var på tur med noen venner som hadde en vanlig Sprinter varebil som da enkelt kunne trekke oss siste biten ut av sandhullet.
Oppsummert – er vi fornøyd? Ja det er vi, vi koser oss og føler virkelig at dette er hjemme. Det hender selvsagt at vi vurderer andre muligheter som f.eks citybobil når vi kjører på litt trange plasser, men det glemmes fort. Her har vi alt vi trenger for et komfortabelt liv, og vi nyter hver dag. Vi våkner opp med smil om munnen og kjenner at vi er heldige for at vi har det så bra. Vi har kjørt på de utroligste steder og veier som det sannsynligvis har vært få Moreloer før, – smale og humpete gårdsveier mellom vinrankene på Sicilia, inne i små landsbyer i Italia, over Pyreneene på smale, bratte og svingete veier, og vi kommer fram stort sett overalt, med litt planlegging og noen ganger litt flaks. «Lofty» har innfridd som bare det, og vi gleder oss til fortsettelsen.