Vi er ikke de eneste på bobiltur i utlandet, og det melder seg selvfølgelig noen spørsmål når det kommer til hvordan vi skal håndtere coronasituasjonen. Mange nordmenn oppholder seg også med bobil i risikoområder, og må krysse ytterligere hardt rammede områder på vei hjem til Norge. Vi har fått flere spørsmål om hvordan vi har tenkt å håndtere dette.

En vakker solnedgang over Obidos Lagoon her i Foz. Ikke det værste stedet å oppholde seg

Planen var å starte på turen oppover til Norge på Søndag 8. Mars. Vi hadde tenkt å bruke rundt 2-3 uker på turen oppover, ta noen stopper underveis på steder vi hadde lyst til å oppleve. Etter litt diskusjon frem og tilbake bestemte vi oss for å skrinlegge dette, og stå en uke til på stedet vi er nå. Her er risikoen minimal for eksponering. Portugal er også et av de landene med minst spredning av smitte, og man kan gjemme seg litt bort på mer eller mindre isolerte steder. Vi har ikke noe ønske om å isolere oss, vi har hverken panikk eller er veldig redde, men vi synes det er greit å ta noen forhåndsregler og utvise litt forsiktighet. Vi følger med på utviklingen i de forskjellige landene vi faktisk må kjøre gjennom, og statistikkene er ikke veldig lovende. Det betyr igjen at vi kan risikere å bli stående ved en eller annen grense uten mulighet til å komme videre. Da har vi det egentlig mye bedre her vi er nå.

Utvide forsikringen

Vi har alle våre forsikringer i Tryg, og i utgangspunktet har vi en 90 dagers reiseforsikring gjennom fagforeningen Nito. Etter vi var en tur i Norge til jul vil den dekke oss frem til 31. Mars, altså dagen vi hadde tenkt å være tilbake. Vi hadde forstått det slik at reisforsikringer ikke kan utvides mens man er på reise, så vi diskuterte litt forskjellige andre løsninger vi har benyttet oss av tidligere. For å få et skikkelig svar tok vi kontakt med vårt forsikringsselskap for å forklare situasjonen. Etter en lang og hyggelig prat viste det seg at utvidelse går fint når man utvider innen dekningsperioden man er inne i. Det er en ukesrate, og vi tegnet da en utvidelse frem til 6. Mai forhåpentligvis er mye avklart innen den tid, og vi kan sette snuten nordover.

Vi har kjøpt oss litt tid

Vi er heldigvis i den situasjonen at vi ikke må tilbake til Norge. Vi har våre jobber her i bilen, og det er her vi bor, og det spiller ingen rolle hvor bilen står. Vi har heller ingen forpliktelser som gjør at vi må tilbake til Norge akkurat nå. Selvfølgelig hadde vi gledet oss til å se familie og venner igjen, men om vi blir en måned ekstra her blir det bare enda mye hyggeligere å komme «hjem».

Så langt er altså beslutningen at vi blir stående her vi er på ubestemt tid. Hadde det vært så enkelt at det var kun Norge vi skulle forholde oss til så hadde det ikke vært noe problem, men vi er mange land og grenseoverganger unna, og da er det trygt og godt akkurat her inntil videre.