Dette er ikke noe spesielt bra situasjon for oss som bor fast i bobil. Alle campingplasser og bobilparkeringer i Norge er for øyeblikket stengt på ubestemt tid, og det betyr at vi ikke kan bevege oss noe sted med bobilen. Fritidsreiser er jo også en av de varme temaene om dagen hvor det diskuteres opp og ned i mente hvordan dette skal defineres.

Vi er ikke på fritidsreise, bobilen er huset vårt!

Denne er selvfølgelig litt problematisk. For øyeblikket står vi der bobilen har sin adresse i Sandefjord, og her har vi stått helt rolig siden vi kom hjem fra Portugal forrige tirsdag. Vi er i karantene, og vi er nøye med å følge de reglene som foreligger. Det har etterhvert blitt mange fler som har valgt samme boformen som oss, og dette er dessverre en gruppe som blir glemt litt i denne diskusjonen rundt bobil og fritidsreiser. Kjører man bobil langs veien er man på en måte automatisk på fritidsreise, noe som absolutt ikke er tilfelle for de som bor på heltid i bilen. Bobilen fungerer som hus og eneste fremkomstmiddel for mange av disse menneskene.

Forskjellige løsninger

Det er ikke alle som har valgt samme løsningen som oss ved å ha en fast adresse for bobilen (les om dette her), og som kan gjemme seg litt bort på samme måte som oss. Noen har status som UFB, og det betyr at disse menneskene ofte er avhengig av åpne bobilparkeringer eller campingplasser for å ha et sted å gjøre av seg. Vanligvis har mange av disse tilhold i varmere strøk, men siden nå alle blir «jaget» til sine hjemland er de altså i Norge, og har litt utfordringer med hvor de skal gjøre av seg.

Dobbeltmoralisme råder også i disse dager, og situasjonen vi er i bringer frem det beste, men også det værste i oss. Fra å bli sett på med beundring for å ha tatt et valg med å være «fri» som digitale nomader, er mange av oss nå skikkelige duster som kan takke oss selv for at vi har satt oss selv i denne situasjonen. Vi har heldigvis ikke opplevd dette men vi ser av og til slike kommentarer.

Hvordan vil bobillivet bli fremover?

Tja, si det. Alt ar avhengig av hvilke tiltak som tas i forhold til Covid-19, og hvilken bevegelsesfrihet vi vil få etterhvert. Det vil nok være en del begrensninger, og det sier seg selv at å stå tett på bobilparkeringer og campingplasser kanskje ikke vil være så bra. Det går selvfølgelig an, men for oss er også bobillivet forbundet med hyggelig sosialt samvær, og det vil ikke bli det samme om vi alle må sitte inne i hver vår bil. Det vil selvfølgelig være mulig å fricampe et eller annet sted alene, og det er nok mange som vil velge den varianten.

En ting som i allefall er helt sikkert er at å feriere sørover med bobil vil ikke være aktuelt for en lang periode fremover, kanskje et år eller to. De landene som vi liker å oppholde oss i, altså Italia, Spania og Portugal er hardt rammet av Covid-19, og det vil være strenge restriksjoner i lang tid fremover.
Det er flott å feriere i Norge også, men vi er ikke der at vi ønsker å oppholde oss på heltid i en bobil på vinteren i Norge. Hele vårt konsept er basert på en 50/50 løsning med halve året i varmere strøk.

Tone og jeg diskuterer dette daglig nå, og vet at vi før eller senere må ta et valg på hvordan vi skal løse vår tilværelse som heltidsbobillister på best mulig måte, om det i det hele tatt er mulig å løse på en måte som gjør at vi kan fortsette med vårt FinnSummeTone prosjekt. Alternativet er kanskje å ta en liten pause, vi vet rett og slett ikke. Igjen så støtter vi oss til vår gode venninne Anna fra boihusbil.se sitt utsagn: «det er ikke noen kvote på antall beslutninger man kan ta, og tar man en feil beslutning, ja da er det jo bare å ta en ny!»

Så kjære bobilvenner, ta vare på dere selv, og ha en flott dag videre

Translate »
%d bloggere liker dette: