Vi har rundet 800 sammenhengende døgn i bobilen siden vi startet vårt eventyr for to og et halvt år siden. Vi hadde tenkt å kjøre på med et år til, men situasjonen endret seg med Covid-19, og vi har kommet til den konklusjonen at vi tar en timeout som heltidsbobilister. Vi har leid oss en leilighet i Sandefjord mens vi planlegger neste eventyr…
800 døgn i bobilen er ganske mye, er man 80 døgn i bilen hvert år, ja da vil det ta 10 år med bobilturer for å oppnå like mye. Når vi så går inn på statistikkene som viser at den gjennomsnittlige bobillist tilbringer 38 døgn i bobilen pr. år, ja da vil det selvfølgelig bli mer enn det dobbelte. Mer enn 20 år med bobil som ferieform, jaja. Det har vært en helt fantastisk tid, og vi har opplevd det ene høydepunktet etter det andre. Vi har fått gode venner over hele Europa, lært oss nye ferdigheter som kiting og sup, ja det har rett og slett vært et eventyr.
Hva har vi lært?
Det har kommet mye nyttig lærdom ut av dette. Vi har lært ganske mye om hjemmet vårt, altså bobilen. Lærekurven her ble ganske bratt. Har man bobilen som heltidsbolig må man naturlig nok sette seg inn i ganske mye, alt fra hva som fungerer best i forhold til internett, noe vi har vært helt avhengige av i forhold til jobb, hva som fungerer best i forhold til gassproblematikken man leser en del om i bobilgruppene, om størrelsen på bilen ville gi oss mange begrensninger, solceller og strømsystemer etc. etc. Alt dette har vært vår hverdag i 800 døgn. Ganske tidlig ble vi oppmerksomme på at det var ganske mange selvutnevnte eksperter på de forskjellige områdene, og rådene var ikke alltid like gode når det kom til stykket. Vi kan jo nevne et par eksempler, f. Eks. Dette med gass. Det sies at med selvfyllingsflasker kan man fylle «overalt». For oss som har oppholdt oss mye så langt syd man kan komme i Europa så var dette utsagnet ikke helt riktig. Sjansen øker om man vil fylle gass dersom man har utvendig fylling, men alt avhenger av folkene som jobber på fyllestasjonen. Møter man en morragretten Italiener spiller det egentlig ikke noe rolle om man har innvendig eller utvendig fylling, eller har dokumentasjon på alle språk opp og ned i mente på at systemet er godkjent, det spiller ingen rolle. Det ender med at man kjører hvileløst omkring fra den ene lpg stasjonen til den andre med uforrettet sak.
Det samme gjelder dette med internett. Her var det også mange gode råd, og vi fikk vel litt inntrykk av at de fleste roste det systemet de hadde selv. Et av de utsagnene som gikk igjen hele tiden var «dette virker bra over hele Europa». Det er jo en ganske bastant påstand om man ikke har vært andre steder enn ned til Spania eller Kroatia. Hele Europa er ganske mye større enn det, så også her måtte vi gjøre våre egne erfaringer. Har man kun et system så virker faktisk ikke det «over hele Europa». Litt lureri dette altså. Vel, nok om det.
Bevisstgjøring
Å ha bobilen som eneste bolig i såpass lang tid har vært en vanvittig bevisstgjøring. Hele tilværelsen endrer seg med tanke på logistikk. Man må hele tiden ha en del ting i bakhodet. Dette gjelder vann, strøm og gassforbruk. Når kan vi få fyllt opp med disse livsnødvendige tingene neste gang? Har vi strøm nok om det skulle bli overskyet et par dager, og solcellene ikke klarer å holde det hele i gang? Er det gass nok på flaskene, og hvor kan vi få fylt? Alt det som er en selvfølge når man bor i hus, og som man automatisk har tilgjengelig i «veggen» må man tenke nøye gjennom forbruket av når tilgangen er begrenset. I tillegg kommer dette med tømming av både sort og gråvann. Når man trekker ned i toalettet må jo dette samles opp et sted, for så å tømmes på et dertil egnet sted. Det samme gjelder gråvannet fra dusj, oppvask osv. Dette er ting man ikke trenger å tenke på i det hele tatt når man bor i et hus eller en leilighet.
Erfaringen er at forskjellen på å dra på en tre ukers ferie i forhold til å ha tilhold i bobilen 24/7 365 dager i året er enorm. Man får ikke pause fra logistikktenkingen, alt må holdes i gang.
Men, det har vært en sunn læring. Dette å ikke kunne ta disse tingene som en selvfølge har gjort at vi har blitt mye mer bevisste, og vi sløser ikke med noe. Fra miljøperspektiv burde kanskje alle tatt seg et par år i bobilen. Dessuten føles det som
Minneboka er stappfull
Vi angrer ingenting, men er derimot kjempeglade for å faktisk å ha gjennomført dette. Vi har ikke bare drømt om det, vi kastet loss og dro ut på eventyr. Det er det ikke så mange som har gjort, de fleste snakker om det, men det er som regel mange unnskyldninger for å utsette eller la vær. Vi har opplevd så utrolig mye, sett spennende steder, møtt interessante og hyggelige mennesker og minneboka er full av fantastiske øyeblikk. VI har vært på 3 vulkaner hvorav to av dem er aktive, Etna og Stromboli, mens Vesuv tilsynelatende var rolig. Vi har vært på seiltur med gode venner til de Eoliske øyene og vi har vandret i Tempeldalen og Edens have i Agrigento. Vi har vært på nudiststrand på Korsika og vi har vært på Will West-show i Spania. Vi har fått venner over hele Europa, mennesker vi aldri ville møtt ellers. De har gitt oss innsikt om ting vi ikke ante noe om og opplevelser som man vanligvis ikke får som turist. I Oberndorf ble vi tatt imot som konger og tatt med rundt på veier kun de lokale benytter og spist på den lokale kneipa hvor kokken selv kommer ut og prater med oss og forteller historier. VI har blitt invitert på barbeque på Surf nḱite sin private strand i Dusseldorf og fått venner for livet. Vi har kitet, padlet og bodyboardet på de kuleste stedene i hele Europa, – Lo Stagnone på Sicilia, Tarifa i Spania og Lagoa de Obidos i Portugal. Vi har gått verdens farligste vei – Caminito del Rey, vandret langs kanalene i Venezia og Aveiro, og vi har deltatt på Jamsession i Tarifa. På vei til Huesca stoppet vi innom Cascante hvor vi ble dagens snakkis da det så sjelden er turister der selv om de har en fantastisk flott ansamling av gamle dampveivalser, vi har spist deilige pinxos i San Sebastian og herlig hjemmelagede pastaretter på Kite Lido Birgi. Hvis noen lurer på hva en Trulli er så vet vi det for vi har vært i Alberobello hvor hele byen er full av dem. Vi har våknet på en plass i Frankrike hvor vi var i ferd med å bli innesperret i et marked, og vi har kjørt stor bobil både inne i Napoli sentrum og opp til Francos kanoner – begge deler egentlig umulig og ikke å anbefale, men det blir gode historier etterpå. Vi kunne ramset opp mye mer, og heldigvis har vi skrevet bloggposter på det og laget videoer. Nå kan både vi sitte og mimre og se på alle opplevelsene og tenke at: vi gjorde det.
Utbruddet av Covid -19 har nok medført en stopp eller i alle fall en pause for dette nomadelivet. Nå velger vi å være i ro en stund. «Lofty» legges ut for salg så her kan man få seg en fantastisk flott bobil. For en Morelo er i en klasse for seg. Vi har vært superfornøyd med «Lofty». Hvordan bobillivet fortsetter vet vi ikke, kanskje vi dukker opp i en citybobil eller som vanlifere på en surfestrand en gang i framtiden – hvem vet?
Synd vi ikke får følge dere på flere bobil turer.
Men takk for alt dere har delt med oss andre.
Lykke til med det nye og kanskje kjedelige livet?
Håper dere snart kjøper bobil igjen og deler flere opplevelser med oss ( litt egoistisk nå…)
God Påske og nyt det «nye» livet.
Mvh
Gunnar Haraldsen
Tusen takk for det 👍 Et liv uten bobil blir nok litt vanskelig, så det ligger nok i kortene at det blir en etterhvert. Riktig god påske ønskes tilbake 👍
Det har vært fantastisk og følge dere på reisen💐Lykke til med det nye valget👌🏻
Så hyggelig å høre, tusen. takk for det 👍
Lykke til med det nye «bo»-livet! Takk for mange gode reisebrev og reisebeskrivelser! 🙂
God påske!
Mvh
Finn Moe Stene
Tusen takk for det, riktig god påske til deg også 👍
Takk for alle innlegg om spennende nomadeliv. Ser frem til å treffe dere på stranda med kitene. Lykke til med neste kapittel.
Takk for det, vi sees vettu 👍
Et eventyr er over, og et nytt starter for dere. En ting er i allefall sikkert, dere er fullbefarne innen den grenen, og hjertelig takk for SÅ mange gode stunder dere har delt med oss! Lykke til videre og riktig god påske😊 Stay safe
Tusen takk for det. Lærekurven ble ganske bratt jeg 😃 Riktig god påske til deg også
Huff. Dette var trist. Vi har fulgt med på deres reiser og håpet på at vi en gang skulle få muligheten til å prøve noe av det samme. Vi har kost oss i misunnelse på deres livsstil i solen, når vi sloss med snø og vinterdepresjon. Håper at dere finner en god løsning sammen. Lykke til på reisen.
Tusen takk for det. Vi hadde tenkt å fortsette litt til, men situasjonen er vanskelig nedover i Europa, og vi aner jo ikke hvor lenge dette kommer til å vare. Bobillivet er ikke over, og en ny bil dukker nok opp etterhvert. Vi er nok ferdige med heltidstilværelsen, men ser for oss mange flotte «ferieturer» i tiden som kommer.
Vi har haft en fin tid tillsammans. Tack för det! Vi önskar er allt gott. På återseende!
Angi o Martin
Takk det samme, og håper vi møtes igjen 👍😃
Tak for spændende læsning og held og lykke fremover.
Henriette, Pintrip
Hei Henriette. Tusen takk for det, lykke til videre med deres flotte prosjekt. Håper vi sees igjen 👍
Dette var trist, men forstår godt avgjørelsen i disse tider.
Takk for fantastiske reiseskildringer og herlige leseopplevelser! Vi får satse på at flere kommer etterhvert.
Lykke til med en ny type hverdag!
Takk for hyggelig kommentar. Det blir nok en bobil igjen når tiden er moden, men da til feriebruk. Ha en flott dag videre 👍😊
Det kan jo hende det kan bli deilig å bo fast i et hus igjen også. Håper det blir en ny campingbil og at vi treffes igjen der ute en gang. Det har alltid vært hygelig å slå av en prat når vi har møttes.
Jada, det skal bli fint det, nesten litt luksus 😀 Det blir jok en ny bil etterhvert, men en mindre som vi kan bruke til helger og ferier. Vi treffes sikkert igjen 👍 Ha en fortsatt strålende dag 👍
Hei dere. Det har vært veldig interessant å følge dere og dere har vært en inspirasjons kilde for meg. Dere er flinke til å både fotografere og ikke minst skrive. Både om tips, erfaringer og de ulike reisemålene deres. Som jeg oppfatter det har dere hele tiden fokusert på alt det positive med å bo og reise i bobil. Det har vært få negative betraktninger om de utfordringene man nødvendigvis møter når man velger nomade livet i bobil. Det var vel først i denne siste bloggen det kom litt frustrasjon i forhold til morragrettne italienere, fylling, tømming, internet etc.
Selv har jeg ca 500 timer i bobil, siden jeg kjøpte den i januar 2018. Derfor vet jeg at å bo og reie i bobil også har noen dårlige dager, dårlige opplevelser, litt frustrasjon og ting man burde gjort annerledes. Dette har jo en ganske bratt læringskurve, særlig når man skal gjøre alle erfaringer selv. Jeg har forsøkt å oppdatere meg på nettet, kan heldigvis tysk og der er mye å finne. Problemet er som dere sier, at veldig mange er fornøyd med de løsningen de selv har valgt og er nesten litt i forsvarsposisjon for å forsvare egne valg og løsninger. Da blir det vanskelig for de uerfarne å kunne lære av andres erfaringer.
Jeg håper derfor at dere, som virkelig har mye erfaring, kan kan fortsette å dele dere opplevelser, betrakninger og tips og gjerne skrive om det som har vært vanskelig, som ikke fungerer så greit som vi andre også bør tenke på. Et eksempel: dere har blant annet nevnt citybobil som nytt alternativ? Selv synes jeg det var en god ide å kjøre med henger med sykler og motorsykkel, men jeg ble ganske lei hengeren etter en stund.
Jeg håper at dere kommer dere på veien igjen nå denne vanskelige tiden en gang er over og ønsker dere alt godt i leiligheten
https://benonwheels.com
Heisan Bengt.
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Du spør etter negative opplevelser, og det har faktisk ikke vært noe særlig av det. Det meste ordner seg hvis man er løsningsorientert og tilpasningsdyktig. Vi synes det er viktig å fokusere på det positive og løse det litt mindre positive på en konstruktiv måte. Vi kommer ikke til å legge ned bloggen, men fortsette og dele betraktninger, tekniske løsninger og reiseskildringer når det blir aktuelt. Akkurat nå blir det nok litt lite å skrive om, men vi tenker jo på å få oss en citybobil etterhvert. Denne vil gi oss muligheter til å oppleve steder vi ikke har kunnet dra med stor bobil. Klart det blir trangt, men på den annen side så kan vi komme fram flere steder, og det blir mye enklere å parkere f.eks. på helt vanlige parkeringsplasser.
Hei Tone. Nei, jeg spør ikke om negative erfaringer. Jeg spør om realistiske tilbakemeldinger om hva som har fungert bra eller mindre bra, for at vi andre også kan lære noe. Et eksempel: jeg tenker på å kjøpe stor bobil, noe lignende dere har hatt. Slik jeg har forstått på bloggen har stor bobil ikke vært noe problem, hverken høyde, bredde, vekt eller lengde. Tvert imot har dette fungert helt supert.
Når dere nå snakker om å kjøpe citybobil begynner jeg å lure litt på hvilke erfaringer dere har gjort dere? Har det allikevel vært mange utfordringer med stor bil?
Det er slike erfaringer det hadde vært fint om dere kan dele med dere på bloggen etterhvert.😀
Hei igjen
Nei det har ikke vært noe problem med stor bobil, men man må planlegge litt mer, og det har vi jo sagt hele tiden. Det er klart at med en stor bobil så vil det være steder man ikke bør kjøre. Når vi nå tenker på en citybobil, så er det rett og slett for å utforske de stedene vi ikke fikk gjort med de store bilene. Det er også klart at det er en forskjell på å bo i bobil, da er det fint å ha god plass, mens hvis man drar på ferie en helg, noen uker eller et par måneder så går det fint med mindre bil. Det sier seg selv at fremkommeligheten er bedre med en mindre bil, men ved god planlegging så kommer man som oftest fint fram med en stor bil også. Et annet moment er at jeg ikke har C1 sertifikat og da har Finn måttet kjøre hele tiden, mens en citybobil kan begge bytte på å kjøre. Når vi kommer så langt at det blir en realitet med en citybobil så kommer vi selvsagt til å skrive om våre erfaringer med dette.
Håper dette var litt mer utfyllende og lykke til videre 🙂