Vi har rundet 800 sammenhengende døgn i bobilen siden vi startet vårt eventyr for to og et halvt år siden. Vi hadde tenkt å kjøre på med et år til, men situasjonen endret seg med Covid-19, og vi har kommet til den konklusjonen at vi tar en timeout som heltidsbobilister. Vi har leid oss en leilighet i Sandefjord mens vi planlegger neste eventyr…

800 døgn i bobilen er ganske mye, er man 80 døgn i bilen hvert år, ja da vil det ta 10 år med bobilturer for å oppnå like mye. Når vi så går inn på statistikkene som viser at den gjennomsnittlige bobillist tilbringer 38 døgn i bobilen pr. år, ja da vil det selvfølgelig bli mer enn det dobbelte. Mer enn 20 år med bobil som ferieform, jaja. Det har vært en helt fantastisk tid, og vi har opplevd det ene høydepunktet etter det andre. Vi har fått gode venner over hele Europa, lært oss nye ferdigheter som kiting og sup, ja det har rett og slett vært et eventyr.

Hva har vi lært?

Det har kommet mye nyttig lærdom ut av dette. Vi har lært ganske mye om hjemmet vårt, altså bobilen. Lærekurven her ble ganske bratt. Har man bobilen som heltidsbolig må man naturlig nok sette seg inn i ganske mye, alt fra hva som fungerer best i forhold til internett, noe vi har vært helt avhengige av i forhold til jobb, hva som fungerer best i forhold til gassproblematikken man leser en del om i bobilgruppene, om størrelsen på bilen ville gi oss mange begrensninger, solceller og strømsystemer etc. etc. Alt dette har vært vår hverdag i 800 døgn. Ganske tidlig ble vi oppmerksomme på at det var ganske mange selvutnevnte eksperter på de forskjellige områdene, og rådene var ikke alltid like gode når det kom til stykket. Vi kan jo nevne et par eksempler, f. Eks. Dette med gass. Det sies at med selvfyllingsflasker kan man fylle «overalt». For oss som har oppholdt oss mye så langt syd man kan komme i Europa så var dette utsagnet ikke helt riktig. Sjansen øker om man vil fylle gass dersom man har utvendig fylling, men alt avhenger av folkene som jobber på fyllestasjonen. Møter man en morragretten Italiener spiller det egentlig ikke noe rolle om man har innvendig eller utvendig fylling, eller har dokumentasjon på alle språk opp og ned i mente på at systemet er godkjent, det spiller ingen rolle. Det ender med at man kjører hvileløst omkring fra den ene lpg stasjonen til den andre med uforrettet sak.

Det samme gjelder dette med internett. Her var det også mange gode råd, og vi fikk vel litt inntrykk av at de fleste roste det systemet de hadde selv. Et av de utsagnene som gikk igjen hele tiden var «dette virker bra over hele Europa». Det er jo en ganske bastant påstand om man ikke har vært andre steder enn ned til Spania eller Kroatia. Hele Europa er ganske mye større enn det, så også her måtte vi gjøre våre egne erfaringer. Har man kun et system så virker faktisk ikke det «over hele Europa». Litt lureri dette altså. Vel, nok om det.

 Bevisstgjøring

Å ha bobilen som eneste bolig i såpass lang tid har vært en vanvittig bevisstgjøring. Hele tilværelsen endrer seg med tanke på logistikk. Man må hele tiden ha en del ting i bakhodet. Dette gjelder vann, strøm og gassforbruk. Når kan vi få fyllt opp med disse livsnødvendige tingene neste gang? Har vi strøm nok om det skulle bli overskyet et par dager, og solcellene ikke klarer å holde det hele i gang? Er det gass nok på flaskene, og hvor kan vi få fylt? Alt det som er en selvfølge når man bor i hus, og som man automatisk har tilgjengelig i «veggen» må man tenke nøye gjennom forbruket av når tilgangen er begrenset. I tillegg kommer dette med tømming av både sort og gråvann. Når man trekker ned i toalettet må jo dette samles opp et sted, for så å tømmes på et dertil egnet sted. Det samme gjelder gråvannet fra dusj, oppvask osv. Dette er ting man ikke trenger å tenke på i det hele tatt når man bor i et hus eller en leilighet.

Erfaringen er at forskjellen på å dra på en tre ukers ferie i forhold til å ha tilhold i bobilen 24/7 365 dager i året er enorm. Man får ikke pause fra logistikktenkingen, alt må holdes i gang.

Men, det har vært en sunn læring. Dette å ikke kunne ta disse tingene som en selvfølge har gjort at vi har blitt mye mer bevisste, og vi sløser ikke med noe. Fra miljøperspektiv burde kanskje alle tatt seg et par år i bobilen. Dessuten føles det som

Minneboka er stappfull

Vi angrer ingenting, men er derimot kjempeglade for å faktisk å ha gjennomført dette. Vi har ikke bare drømt om det, vi kastet loss og dro ut på eventyr. Det er det ikke så mange som har gjort, de fleste snakker om det, men det er som regel mange unnskyldninger for å utsette eller la vær.  Vi har opplevd så utrolig mye, sett spennende steder, møtt interessante og hyggelige mennesker og minneboka er full av fantastiske øyeblikk. VI har vært på 3 vulkaner hvorav to av dem er aktive, Etna og Stromboli, mens Vesuv tilsynelatende var rolig. Vi har vært på seiltur med gode venner til de Eoliske øyene og vi har vandret i Tempeldalen og Edens have i Agrigento. Vi har vært på nudiststrand på Korsika og vi har vært på Will West-show i Spania. Vi har fått venner over hele Europa, mennesker vi aldri ville møtt ellers. De har gitt oss innsikt om ting vi ikke ante noe om og opplevelser som man vanligvis ikke får som turist. I Oberndorf ble vi tatt imot som konger og tatt med rundt på veier kun de lokale benytter og spist på den lokale kneipa hvor kokken selv kommer ut og prater med oss og forteller historier. VI har blitt invitert på barbeque på Surf nḱite sin private strand i Dusseldorf og fått venner for livet. Vi har kitet, padlet og bodyboardet på de kuleste stedene i hele Europa, – Lo Stagnone på Sicilia, Tarifa i Spania og Lagoa de Obidos i Portugal. Vi har gått verdens farligste vei – Caminito del Rey, vandret langs kanalene i Venezia og Aveiro, og vi har deltatt på Jamsession i Tarifa. På vei til Huesca stoppet vi innom Cascante hvor vi ble dagens snakkis da det så sjelden er turister der selv om de har en fantastisk flott ansamling av gamle dampveivalser, vi har spist deilige pinxos i San Sebastian og herlig hjemmelagede pastaretter på Kite Lido Birgi. Hvis noen lurer på hva en Trulli er så vet vi det for vi har vært i Alberobello hvor hele byen er full av dem. Vi har våknet på en plass i Frankrike hvor vi var i ferd med å bli innesperret i et marked, og vi har kjørt stor bobil både inne i Napoli sentrum og opp til Francos kanoner – begge deler egentlig umulig og ikke å anbefale, men det blir gode historier etterpå. Vi kunne ramset opp mye mer, og heldigvis har vi skrevet bloggposter på det og laget videoer. Nå kan både vi sitte og mimre og se på alle opplevelsene og tenke at: vi gjorde det.

Utbruddet av Covid -19 har nok medført en stopp eller i alle fall en pause for dette nomadelivet. Nå velger vi å være i ro en stund. «Lofty» legges ut for salg så her kan man få seg en fantastisk flott bobil. For en Morelo er i en klasse for seg. Vi har vært superfornøyd med «Lofty». Hvordan bobillivet fortsetter vet vi ikke, kanskje vi dukker opp i en citybobil eller som vanlifere på en surfestrand en gang i framtiden – hvem vet?

Translate »
%d bloggere liker dette: