Snipp snapp snute, eventyret var absolutt ikke ute. Eller, eventyret som heltidsboende i bobil er ute, men bobillivet er definitivt ikke ute. Vi flyttet inn i ny leilighet i Sandefjord, og Lofty ble lagt ut for salg. Det gikk ikke så lange tiden før abstinensene begynte å komme. For oss så er på en måte et liv helt uten bobil uaktuelt. Det var bare å «hive» oss rundt for å kanskje finne på noe nytt, noe vi ikke har gjort før.

Vi har jo vært gjennom to bobiler allerede, En Adria Sonic 810, og en Morelo Loft Premium 92 Mb. Begge ganske store biler som ble valgt for at vi skulle bo der permanent. Med disse to bilene har vi oppholdt oss store deler av tiden sydover i Europa. Vi har jaktet på opplevelser, spennende steder, og ikke minst møter med fantastiske mennesker. Det har vært en opplevelse vi aldri kommer til å glemme, og vennskapene vi har etablert med mennesker over hele Europa lever i beste velgående, og vil fortsette å gi oss glede resten av livet.

Vi bestemmer oss for bil

Kanskje vi skal gjøre noe helt annerledes denne gangen? Det er alltid Finn som har kjørt bilene, og når vi har vært på de trangeste stedene, som for eksempel når vi rotet oss inn i Napoli sentrum, eller når vi kjørte oss vill i Marsala, har han sagt at i slike tilfeller hadde det vært deilig å kjørt en bybobil. Det har ikke vært noe stort problem med fremkommelighet, men noen begrensninger har det gitt oss. Det har også vært nødvendig å planlegge kjøringen litt, sjekke ruten vi skal kjøre i forhold til lengde og bredde, og ikke minst vektbegrensninger. Vi har også passert mange steder langs veien som vi kunne tenke oss å se nærmere på, men som ikke har vært mulig. Som sagt, dette har ikke vært noe stort problem, noe vi også har skrevet om tidligere.

Men, det er jo ikke til å stikke under en stakk at det er lettere å komme frem med en mindre bil, eller sagt på en annen måte, det vil være færre begrensninger. Bare det som for eksempel å kunne parkere på en helt vanlig parkeringsplass i sentrum av en by, slippe å sjekke om det er lengdebegrensninger på campingplasser og bobilparkeringer, fordelene kan nevnes i fleng. Men, det finnes også bakdeler. For oss som er vant til å ferdes i en 9,5 meter lang, og 2,4 meter bred bobil vil det bli litt av en overgang å gå til en bil på 6,36 lengde og 2.05 bredde, men med litt tilvenning så er vi sikre på at vi vil trives.

Så, hva har vi kjøpt? Det ble en Carthago Van Charming 640 LE 2019 modell, en sort og stilig bybobil. Vi må «pimpe» den litt i god finnsummetone stil. Vår gode samarbeidspartner Spot-On caravan skal stå for montering av hydrauliske støtteben (helt uaktuelt med bobil uten), det skal byttes fjærer og støtdempere og monteres hjelpeluft. Noe av det som er originalt på bilen skal plukkes av og erstattes med utstyr som veier mindre, og har bedre funksjonalitet. Etter vår tid som fulltidsbobillister er vi veldig bevisste på hva vi vil ha, og hva som fungerer best, i allefall for oss.

Nye eventyr

Dette blir en ny opplevelse for oss, og vi ser frem til mange nye spennende eventyr med denne bilen. I sommer blir det å holde oss i «nærområdet», men vi håper på å kunne kjøre en tur sørover i løpet av høsten. Vi har avtale med kitevenner fra Tarifa at vi skal møtes på Sardinia i Oktober, tiden vil vise om det vil være mulig å få til. Vi ser for oss at vi kommer til å holde oss en del på sørvestlandet og andre steder langs kysten hvor det er litt bedre forhold for kiting. En mindre bil vil også gi oss muligheter til å utforske steder som var litt mer plundrete å komme frem til med de store bilene.

Vannsport som SUP, Kitesurfing og bodyboarding har blitt aktiviteter som vi setter pris på å holde på med. Mange av de beste lokasjonene ligger på steder hvor det er begrenset fremkommelighet. Det har vært mulig å komme frem med de bilene vi har hatt, men med fare for påføre bilene skader eller sette oss fast, noe som skjedde oss I Spania i vinter. Ikke skade, men vi kjørte oss fast i sanden. Det er litt styr for å få løs en bil på 7,5 tonn som har sunket helt ned til rammen i løs sand.

Den store forskjellen blir også at vi nå har en base å komme hjem til. Bobilen er ikke lenger hjemme, men noe som skal brukes til ferier og utflukter. Når ferien er over, eller når vi ønsker det kan vi dra hjem.

Translate »
%d bloggere liker dette: