Alle vil til Lofoten

Det høres ut som at i år vil alle til Lofoten, undertegnede medregnet – og vi traff 100% på vær og årstid. At det er vakkert når sola skinner døgnet rundt, markblomstene stråler i alle regnbuens farger, blå himmel og hav, høye fjell med snøflekker på toppene kan ingen benekte. I år er det også god plass til alle bobiler siden utlendingene ikke kommer.

Vi har fått massevis av tips om steder vi bør se, og vi skulle selvsagt gjerne sett alle, men tiden strekker ikke til. Det må bli litt prioritering, vår første pri var Rambergstranda pga kitemulighetene. Norges- og Verdensmester Kari Schibevaag reklamerer for at dette er den beste spoten hun har kjørt på. Vi satte av noen dager, og vindmeldingene så lovende ut. Dessverre ble det litt for lite vind til at vi fikk kitet noe særlig. Det ble noen få turer på Finn på mandag, men så løyet det. Velvel, – sånn er det bare – været blir som det blir, og vi kan jo ikke klage. Vi fikk jo en fantastisk midnattssol istedet.

Vi rakk noen rusleturer i tettstedet Ramberg som er kommunesenter i Flakstad. I tillegg til fiskeindustri er mye av næringsgrunnlaget turister, og med de merker selvsagt en betydelig omsetningssvikt. Vi sto nesten alene på Campingen, og i den koselige kafeen var det kun et par i tillegg til oss.

Men Lofoten har mye å by på selv om det ikke blåser. Vi måtte selvsagt ta turen ut til Reine og Å, det er vel obligatorisk. Vi vurderte å ta turen opp til Reinebringen, men det får være til en annen gang. Lofoten strålte i solskinnet, og vi tok inn atmosfæren i eimen av tørkede fiskehoder og tørrfisk. Fjorden glitret i sola og rorbuene lå og ventet på turistene. Små koselige kafeer og gallerier lokket også. Her er det litt av hvert å finne på.

Smeden i Sund hadde vi hørt mye om og for Tone som er litt over middels interessert i stål, sveis og smiing så var faktisk dette høydepunktet. Kunstsmiing med gammel redskap og en underholdene smed som krydret opplevelsen med historier og artige detaljer om både smiing og skarv var vel verdt inngangsbiletten. Artig var det også å se de gamle motorene som pustet røykringer og alle de andre snurrepipperiene som var samlet på denne plassen. En salig blanding av verktøy, gamle fiskerieffekter, verksted, smie og kunst. Et bittelite og sjarmerende museum hvor man ønskes velkommen av smeden sjøl som demonstrerer smiing av skarv.

Vi kunne sikkert ha brukt mer tid i Lofoten, men vi har fått en smakebit av det vi ønsket å se og oppleve. Lofoten ligger der og kan besøkes igjen. Så må vi komme med liten kommentar tilslutt, håper vi ikke fornærmer noen nå, at selv om Lofoten er fantastisk flott så har vi vært på mange andre plasser som er minst like flotte både i Norge og andre land. Dette handler litt om hva man sammenlikner med og selvsagt om hva man liker av natur og steder. Noen elsker det flate rolige landskapet, mens andre sverger til ville, alpine og mektige fjell og fjord, noen vil til storbyene, andre til strendene. Det er også noe med det at vi må reise litt utenfor vår egen hjembygd for at det skal bli eksotisk og spennende. Konklusjonen må vel være at det å reise er utrolig berikende, vi nyter å se nye steder og landskap, treffe lokale helter og for oss blir det vanskelig å si velge hva som er vakrest og flottest. Det er så mye; Etna og Stromboli med vulkanutbrudd, snirklete veier over Cap Corse på Korsika, den lange fine stranden i Tarifa, Lagunen på Sicilia, Trullihus i Alberobello, Ville klipper på nordkysten av Spania. I Norge har vi blitt veldig fascinert av Jæren, og nå har vi selvsagt blitt sjarmert av både Senja og Lofoten, og det blir sikkert flere favoritter. It´s a wonderful world.