Det har vært endel fokus på alder i det siste, – og spesielt alder hos kvinner, kvinner på over 50. Er vi forbigåtte, usynlige, utgått på dato eller strålende silverladies som lever livet, har stor markedsverdi, attraktive både på jobbmarked og som konsumenter?
Jeg lar den henge litt i lufta, – svaret får andre vurdere. Det er nok heller ikke noe fasitsvar med to streker under på det, – vi er jo alle forskjellige. Etter å ha lest litt om både vellykkede modeller på både 60 og 70 år, og fornærmede voksne damer som føler seg forbigått og usynliggjort begynner jeg å reflektere litt. Jeg lurer litt på hvorfor, – er det «samfunnet» som definerer oss? Eller er det media – både dagspressen og sosiale media? Eller er det oss selv? Eller venner, familie…alle andre. Eller skal vi være så tøffe at vi definerer oss selv?
Jeg liker best å svømme mot strømmen, trives best ved å gjøre ting litt annerledes eller i en annen rekkefølge enn de fleste andre. Hvis det er noe som «alle» skal like, eller et sted «alle» skal dra, eller en annen vedtatt sannhet så blir jeg litt reservert og tenker at da skal jeg gjøre det litt annerledes. Likevel er det slik at jeg lar meg inspirere til aktiviteter og gjøremål som andre har gjort før meg. Jeg er jo ikke så unik og enestående at jeg må være førstemann/kvinne på toppen av verdens «etellerannet». Snarere tvert imot. Jeg er impulsiv først når jeg får tenkt meg om litt, litt treg altså.
Og her kommer poenget med alder inn. Det har vel ingenting å si når man starter med noe? Det er vel viktigere å gjøre ting når man føler seg klar for det. Og uavhengig av hva andre skulle mene om det. Jeg går på stien min, så får andre følge sin. Hvis alle kunne respektere det så hadde det kanskje vært fred på jord? Uansett, – her er noen eksempler. De fleste tar hull i ørene når de er barn eller i tenårene. Jeg var 50. Når «alle» andre tok det så fikk ikke jeg lov, det ble derfor mer morsomt å ikke ta det. Svømme mot strømmen, istedenfor å følge flokken. Jeg skulle heller aldri trene kampsport, – jeg hatet det egentlig, og syntes det var utrolig dumt og unødvendig. Men så ville det seg slik at når sønnen min som da var 10 år skulle prøve seg, så ble jeg som 38 åring med som support. Det er ikke så vanlig å sparke, rulle og kaste seg på matta i den alderen, men hvorfor ikke? Det er morsomt, og med alder blir fysisk aktivitet mer og mer viktig. Enden på visa ble at jeg ble hektet og holdt på i 15 år og endte med sort belte 5.Dan, mens sønnen min sluttet og prøvde andre aktiviteter. Jeg lærte at Nanbudo ikke bare var kamp, men kunst, – martial art – og at man kjemper mot seg selv og utvikler seg både fysisk og mentalt. Mestringsgleden er enorm, og man bygger et flott nettverk av hyggelige venner.
Jeg har også vært innom MC som 40 åring – uten å noen gang ha satt min fot i en moped eller scooter. En spennende periode på 3 år med vind i det grå håret og 650 kubikk mellom beina. Det grå håret var dessuten noe av det Finn først la merke til da vi møttes, – så det er ikke nødvendig å holde på med farging og ettervekst for å være attraktiv. Man sparer både tid, bekymring og penger på å la det være naturlig.
I yngre dager var jeg nok mer forsiktig, men etterhvert har jeg lært at det ikke er noen kvote på hvor mange beslutninger man kan ta. Hvis noe ikke funket så er det bare å ta en ny beslutning. Alder og erfaring gir en innsikt som medfører at ting er ikke så farlig lengre. Det meste ordner seg. Vi solgte huset og flyttet i Bobil, bodde der i 800 døgn, – og nå bor vi i leilighet og har kjøpt en mindre bobil. Det gjelder å være beslutningsdyktig og kunne tilpasse seg nye situasjoner. Det er dessuten mye mer givende å fokusere på muligheter og det positive, enn bekymringer over hva som kan gå galt. Etter at jeg var syk i 2015 har livet blitt mye mer verdifullt og det er viktig å leve her og nå. Derfor er det også vært en glede å kunne reise, oppleve nye steder og møte nye mennesker. Dessuten har det vært utrolig spennende å lære seg nye ferdigheter som SUP, bodyboarding og kiting. Det er ikke så veldig mange gråhårede damer på 56 år som starter med kiting, men du verden så moro det er, og det kan absolutt anbefales. Det ser nok litt skummelt ut i første omgang, og jeg måtte tenke meg om før jeg turte. Jeg må innrømme at jeg feiget litt ut i starten og begynte med Stand Up Paddle som er en rolig og koselig aktivitet som krever balanse, men ellers ganske trygt. Det kan selvsagt utvikles til både hurtigSUP, bølgeSUP og YogaSUP for dem som ønsker mer utfordring. Finn tok steget ut og begynte med kiting, og etterhvert som jeg så hvordan smilet hans ble bredere og bredere så måtte jeg også prøve. Et basiskurs for å lære sikkerhetsrutiner er helt nødvendig, og mye trening, og tilslutt kom jeg opp på brettet. En utrolig seier og glede for en late bloomer som lærer seg nye ting uavhengig av alder og hårfarge. Det morsomme er at ungjenter faktisk kommer bort og blir inspirert av at jeg er ute i bølgene med våtdrakt og drage.
Så damer, – glem alder, glem hva «alle» andre sier, glem hva samfunnet mener er korrekt. Lev livet og kos dere med det som dere synes er gøy og gir mening.
Exakt! Härlig reflektion och så befriande att läsa. Jag bryr mig varken om ålder, kön eller utseende längre, jag lever.
Så herlig, – vi tenker ganske likt om mye vi Anna. Klem til deg 😍🤗
Fantastisk skrevet og reflektert Tone. Er SÅ enig. Riktig god sommer. Hils Finn
Tusen takk Helge for hyggelige og varmende ord. Finn hilser tilbake 🙂
Flott skrevet og er så enig med deg ❤️
Tusen takk for det 🙂
Tankevekkende og godt skrevet. God tur videre
Tusen takk for det 🙂