Vår ferd videre sørover går gjennom det vakre kystlandskapet hvor ferger er nødvendig for å komme greit fram. Mange lurer på hva vi har valgt som mål for denne siste etappen og vi prioriterte Lurøy og Torghatten. Førstnevnte fordi vi har en venninne som har flyttet dit, sistnevnte for at vi ville ta i øyesyn det spesielle fjellet.
Ferger
Panter´n og vi snirkler oss videre sørover langs kystriksveien som i tillegg til vakker natur og kulturattraksjoner er kjent for alle fergene. Kysten med alle sine øyer, fjorder og fjell hadde vært utfordrende å komme fra på uten disse. Fergene frakter trofast alle reisende som skal fram og tilbake langs kysten. Vi hadde på forhånd tegnet abbonement på autopassferge. Dette kan være ganske lønnsomt hvis man forhåndsbetaler 1200,-, gjelder bil opp til 8m. Forskuddsbeløpet er redusert som et koronatiltak. Man får da 50% reduksjon i prisen. Vi reiste med 7 ferger og for vår bil på 6,40 betalte vi 723,- Ikke så verst det, synes vi, og hvis man har penger tilgode kan dette også bli tilbakebetalt. For å finne oppdaterte fergetider fikk vi tips om en app som het «Reis Nordland».
Ferger er det mange av langs Helgelandskysten
Her passerer vi Polarsirkelen, det står et monument med en globus ute på neset.
Utsikt til Rødøyløven fra ferga
Lurøy
Lurøy er nok et sted som ikke mange bobilturister drar til. Det er ingen camping- eller bobilplasser der, men vi har en venninne som har flyttet dit og vi hadde lyst til å dra på besøk. Fergen går fra Stokkvågen og til Onøy, det er samme fergekai som ferga til den mer berømte Træna går fra. Onøy og Lurøy er forbundet med ei lita bru. Og duverden for et frodig og vakkert sted! Det minnet litt om en sørlandsidyll med koselige hus, frukttrær, lune viker øyer og skjær med små sandstrender. Det er endel hytter på øya, og det finnes også en restaurant som er åpen i helgene. Vi ruslet en tur på nordenden av øya, og møtte villsauer og en ørn på vår ferd. Det går også endel fine rødmerkede turstier rundt på øya. Vi hadde en utrolig hyggelig kveld på Lurøy sammen med vår venninne, men måtte tidlig opp neste dag da det første fergen gikk kl. 07.20 og neste kl 15.10. God planlegging er en fordel.
Ferga legger til ved Onøy, små hus henger i fjellet
Fergeleiet på Onøy
Monument til ære for kvinnene. «Arbeid og slit og netter med angst var prisen du gav på hver en fangst.»
Været skifter fort, plutselig kom tåka og la seg ned over fjellene
Frodig og vakkert på Lurøy, det gro eple-plomme og pæretrær her
Villsauene kikket skeptisk opp på oss når vi gikk forbi. Bukken passer på flokken sin.
Flott skjærgård med mange små øyer. Vi ser også Steiunkjerringa som også er på kommunevåpenet.
Enda et bilde av Steinkjerringa.
Lavt vann
Torghatten
Neste hovedmål var Torghatten hvor vi hadde lyst til å ta det kjente fjellet i nærmere øyesyn, og gå turen gjennom hullet. Mange vil nok si at vi burde ha stoppet flere steder langs ruten, men tiden begynner å løpe fra oss og vi må prioritere. Vi hadde hørt mye fint om Torghatten Camping og at plassene ute på odden, – 200 serien kunne anbefales. Det var vi enige i der vi fikk en fin plass ut mot vannet med god utsikt innover. Været var med oss også her, og kort tid etter at Panter´n var parkert og støttebeina i bakken så var vi på vei opp mot det berømte hullet. Veien opp er godt merket og relativt lett å gå og tar ca 20-30 minutter. Man må selvsagt se hvor man setter beina for det er jo en steinur selv om det mange steder er laget til naturlige trappetrinn. Vel oppe blir vi imponert av hvor stort og mektig dette er. Naturen er fantastisk. Man kan velge å gå tilbake samme vei, eller gå videre ned på andre siden og rundt fjellet. Det er laget en trapp på det bratteste partiet, så det gikk greit. Videre nedover var det veldig bratt og mye løs stein så her måtte vi gå veldig forsiktig. Men det var verdt turen, en spektakulær opplevelse og det var moro å se fjellet med hull i fra andre siden. Turen videre gikk langs vannet og tilbake til campingen hvor vi tok en velfortjent hvil. For de som ikke kjenner sagnet om Torghatten så går det slik:
”Nord i Hålogalad satt to mektige konger: Vågakallen og Sulitjelmakongen, med Vestfjorden mellom seg. Begge hadde sine sorger. Vågakallen sin ulydige sønn Hestmannen og Sulitjelmakongen sine sju viltre døtre, som han hadde sendt til Landego, hvor også Lekamøya var. En kveld får Hestmannen se Lekamøya og de sju søstre bade i sjøen ved Landego. Et eneste blikk tenner hans heftige attrå til Lekamøya, som han beslutter å røve ved høgste natt. Til hest i full rustning, med bølgende hjelmbusk og kappen slengt om de sterke skuldre jager han sørover på sitt midnattsritt. Jomfruene oppdager ham og flykter i all hast til de ikke orker mer. De sju søstre oppgir flukten og kaster seg ned ved Alstahaug. Bare Lekamøya fortsetter flukten mot sør, mens kongen i Brønnøyfjellene står og iakttar den ville jakt. Da nærmer dagen seg på gylne skyer. Brønnøykongen ser den skuffede beiler legge pil til buen, men da slenger han sin hatt i veien og redder Lekamøya. Ti pilen suste fra strengen i samme stund og gikk så vidt gjennom hatten som falt ned ved Torgar, idet solen rant. Alt ble til stein. Slik lyder sagnet.” (Hentet fra Brønnøy Kommune)
Panter´n skuer utover fjorden
Stien opp til hullet i Torghatten var godt merket
Ganske grei vei opp til hullet i Torghatten
Litt steinete, så gode sko er lurt
Finn klar med kameraet
Der er hullet
Det har vært storfint besøk her. Kong Olav R og Harald, dengang kronprins i 1963
Man blir liten i disse omgivelsene
Fantastisk utsikt fra andre siden av hullet i Toghatten
Veien ned på andre siden var veldig bratt, vi måtte gå forsiktig
Torghatten sett fra andre siden
Veien tilbake til campingen gikk idyllisk langs vannet
Hjemtur
Vi har endel forpliktelser og ting som må ordnes så etter nesten 3 uker går ferden tilbake til Sandefjord. Vi hadde et par overnattinger på veien for å være sammen med gode venner. En hyggelig middag i den snurrende delen av Tyholttårnet i Trondheim og tilslutt en nydelig kveld på Hekshusstranda ved Kapp før vi kjørte hjem til Sandefjord. Nordnorgeturen vår har vært helt super. Vi har vært kjempeheldige med været, vi har sett og opplevd utrolig mye som vi fyller minneboka med. Nordnorge har mye flott å by på, og vi har selvsagt ikke rukket alt, men alt ligger der og kan besøkes ved en seinere anledning.
Og så til slutt, en video med litt oppsummering:
Her er kjøreruten vi valgte:
