Vi får stadig høre at «dere er så tøffe som kaster dere ut i nye ting». Ja, vi er kanskje det, vi følger drømmene våre og gjennomfører dem. Det er kan hende at det er der forskjellen ligger, ikke bare drømme om det, snakke om det, men faktisk gjøre det. For vår del handler ikke dette om mot, men om å leve livet til fulle. Livet er herlig hvis man bare vet å nyte det, for vi vet at ting kan endre seg på et øyeblikk.

Men vi er alle forskjellige og alle må finne sin vei, gjøre sine egne erfaringer, vurderinger og valg. Det som er lykken for oss er kanskje noe helt annet for andre. Vi gleder oss over å utforske, lære nye ting og flytte noen grenser. Vi lever litt etter Pippi-filosofien: «det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert». For andre er lykken forutsigbarhet, rutine og trygghet, for andre er det eventyr og utfordringer. Noen må dessuten ha et aldri så lite snev av adrenalinkick i tillegg. Da velger man selvsagt å klatre på toppen av Mount Everest, dykke i uutforskede grotter, hoppe i strikk eller liknende. Hovedsaken er vel å finne ut hva som gjør livet til en lek, og respektere at dette er forskjellig for oss alle.

Et annet moment er at livet går i perioder. Det som er kjempespennende og stas når man er tenåring eller tidlig i 20-årene er nok ikke like interessant når man blir eldre. For de fleste så dabber interessen for høy partyfaktor av etterhvert og erstattes av andre ting. Det kan være familie, jobb, karriere, hobbyer og mye annet. Noen har samme interesse og fokus hele livet, andre endrer kurs fra tid til annen.

For oss kom det ikke som en stor overraskelse at bobilen ble byttet ut med en Colin Archer skøyte. Det er typisk oss å hoppe på nye utfordringer og vi elsker det. Bobil- og nomadelivet har vært flott, men vi ble etter hvert litt mette.

Vi har nå kommet til en erkjennelse at vi ønsker å sette ned tempoet, tiden går ikke, den kommer til oss. Det er barnebarn på vei, vi pusler og steller med Karuna, nyter frokostkaffen, ser utover fjorden, og nyter tilværelsen. Vi har det ikke så verst i grunnen. Vi rusler turer i vårt flotte nærdistrikt, stopper og prater med folk vi treffer. Puster med magen, – vi har jo dessuten hatt Covid-19 og jobber fremdeles med å få pusten helt på plass igjen. Dette har også medvirket til at vi må ta det mer med ro, men du verden for en befrielse. Vi skal ingenting, ikke noe som haster, vi har forlatt hamsterhjulet for alltid. Vi sa vel egentlig det da vi reiste på heltid i bobil også, men det ble litt på en annen måte. Da var det eventyret, opplevelsene og alt det nye som var spennende. Nå kan vi se tilbake på dette med en tilfredshet at vi gjorde det mange drømmer om, vi vet hvordan det er å være digital nomade og reise på heltid. Det var et eventyr og vi ville ikke vært det foruten, men nå er den perioden over. Nå skal vi lære å seile, kose oss på turer med Karuna, glede oss til barnebarn og ha det fint her i Larvik.
Vi har senket turtallet, og undres over alle som har det så travelt. Det skal råkjøres med bil, med MC, og ikke minst med båt og vannscooter, – jo fortere jo bedre. Og så er det selvsagt viktig å rekke å gå alle toppturene i Norge i løpet av et par uker. Men igjen – hver og en må finne sin vei til lykke og moro, og takk for at vi er forskjellig. Nyt livet og glem sorgene!

Translate »
%d bloggere liker dette: