Anholt – en bitteliten øy midt mellom Danmark og Sverige hvor alt er litt annerledes, tiden går sakte, ingen stresser, ting blir som det blir. Det er 250 båtplasser i havnen, men her blir ingen avvist. Det er for langt til nærmeste destinasjon. I høysesongen ligger det båter tett i tett, også mellom pirene.
At Anholt er en magnet for seilere og andre båtfarende er lett å skjønne.
Vi ankom onsdag kveld og nøt en utrolig vakker solnedgang. Siden vi ikke var kjent torde vi ikke å leite oss en plass innimellom pirene, men la oss på yttersiden av moloen. Det så veldig lovende ut på den stille fine kvelden, men kl 04.00 våknet vi av at det blåste friskt og Zanshin trykket fenderne flate mot brygga. Vi måtte kle oss og kaste loss i hui og hast, og kjørte inn i havna for å finne et roligere og mer beskyttet sted å fortøye. Utrolig nok var det båter som var i gang for å dra, og vi fikk overta en fin plass. Lettet kunne vi senke skuldrene og legge oss til å sove videre i visshet om at vi lå trygt.
Da vi våknet på formiddagen var været strålende og stille og nattens action ble fort glemt. Her var det bare å nikose seg. Dette sjarmerende lille samfunnet med 131 fastboende sjeler som får besøk av 50-60000 båter om sommeren lar seg ikke kommersialisere på annet vis enn de ønsker selv. Vil man starte en kaffebar, ja så finner man et skur, setter ut noen palller til å sitte på og så serverer man kaffe, enkelt og greit. Egen gin brygges her, man spiller live music og jam hver dag hvis noen vil høre eller delta. Og selvsagt ville Finn delta. Det ble to lvelder med god stemning og allsang. Og verten og Finn spilte sammen som om de aldri skulle gjort annet. Og jammen dukket det opp et reggaeband fra Varberg som sørget for kveldens innslag av rastafarikulturen. Det er et herlig hippiepreg over stedet, minner litt om Tarifa.
Øya er ikke stor, men stor nok til at man kan utforske litt. Da kan man vandre eller så er det selvsagt mulig å leie sykler med eller uten el, eller en golfbil.
Når været er godt er det lett å nyte late dager, en kjempelang sandstrand innbyr til badeliv og soling. Ellers er det jo også fint å bedrive «the noble art of doing nothing» bare være, og betrakte båter som kommer og går.
Har du ikke egen båt, så går det ferge hit fra Grenå -men kun en gang om dagen. Posten kommer en gang i uken, men har man det riktig travelt finnes det faktisk en småflyplass hvor man kan ta flytaxi.
Vi har blitt forelsket i denne lille sjarmerende øya. Skal ikke se bort ifra at vi kommer hit igjen.
Og som vanlig, en liten videosnutt: