Lo Stagnone og Marsala

Lo Stagnone og Marsala

Etter den flotte båtturen vi hadde med Merete og Per Ole satte vi kursen mot den store lagunen Lo Stagnone. Vi ville ha noen dager ved denne lagunen som blir regnet som en av de beste stedene for kiting på flattvann i hele Europa. Det er en imponerende størrelse på denne lagunen, og det er sikkert derfor den er så populær blant kitere som valfarter hit fra hele Europa.

Finn kiter på Lo Stagnone. I bakgrunnen sees saltproduksjonen

Spennede bilkjøring i Palermo

Som forrige gang vi passerte Palermo lot vi oss undre over hvordan trafikken avvikles på den store «motorveien» som går rundt byen. Denne veien er veldig bred, og det er ikke noe form for oppmerkede filer. Det betyr at det bare lages det antall filer det er behov for akkurat der og da. Noen ganger ligger det tre biler i bredden, noen ganger fire eller fem. Palermo med sine forsteder har ca. 1 million innbyggere, og trafikken kan være ganske tett til tider med mye tuting og bråking på «ekte Italiensk» vis. Siden vi hadde passert her tidligere viste vi så cirka hvor vi skulle plassere bilen på den brede veien får å komme oss smertefritt forbi.

Noe late dager ved Lo Stagnone

Fra Palermo er det bare en liten kjøretur over mot Lo Stagone, lagunen som ligger rett ved byen Marsala på øyas tupp og vestside. Her ville vi fricampe noen dager på en av de mange flotte kitestasjonene som ligger tett som hagl langs lagunen. Vi valgte oss en av plassene som står oppført hos Camper Contact, Kite Lido Birgi. Mye av området rundt lagunen er friområde, så den «kan» vanke bøter om man fricamper på ulovlige steder. Fra Kite Lido Birgi var det kun en kort spasertur på et par minutter bort til Torre Lopa Kitezone hvor Finn ville kjøpe adgang til kitestasjonen. Grunnen for dette valget er at denne stasjonen også er en IKO (International Kitsurfing Organisation) skole. Finn har sin godkjenning som independent kitesurfer fra nettopp IKO, og man får god oppfølging fra alle IKO godkjente sentre. Her ble det noen deilige dager med passe vind og mye gøy på vannet. Litt mer om dette i en senere post.

Dette er et av de mest populære kitestedene i Europa

En deilig morgenstund ved Lo Stagnone

Snartur til Marsala og Camping Lilybeo Village

Det melder seg etterhvert litt behov for å få vasket litt klær, fylle opp med vann og kvitte seg med grå og sortvann. Vi har lyst til å være en stund i dette området, og siden det er meldt noen dager med veldig lite kitevind, valgte derfor å ta et par dager i Marsala. Her sjekket vi inn på Camping Lilybeo Village som har strålende omtaler hos Camper Contact. Denne campingen er også med i denne kjeden over campingplasser som holder absolutt beste kvalitet her på Sicilia. Vi ble ikke skuffet, campingen er fantastisk. Her det rent og pent overalt, sanitærforholdene er flotte, og har man lyst på et bad er det også badebasseng her.

Her blir man ønsket velkommen på flere språk

Her er det relativt god plass for store biler

På varme dager kan man ta seg en liten dukkert i det flotte bassenget på campingen

Det er pent, frodig og ryddig på camping Lilybeo Village

Vi ankom campingen litt utpå ettermiddagen, og vi gikk i gang med litt rengjøring og vasking av klær. I dag våknet vi til strålende solskinn og brennende varme, og litt utpå formiddagen valgte vi å ta syklene for en liten tur inn til Marsala. Det litt over en mil hver vei, det er flatt og fint og ikke noe problem å sykle inn til byen, selv for oss som har helt vanlige sykler uten elektrisk fremdrift. Marsala betyr forøvrig Marsa allah, guds havn. Byen har 77.000 innbyggere og er nok mest kjent for sin Marsalavin og saltproduksjon. Byen ligger flott til langs havet, og har en spennende gamleby hvor man kan rusle rundt og snuse inn den deilige atmosfæren.

Porta di Garbaldi – inngangen til gamlebyen

Det er mange fine parker i byen

Vi tulset rundt noen timer inne i byen, og avsluttet det hele med et besøk på et av stedets vinbarer for å smake på lokale produkter. Marsalavinen fås nemlig i mange utgaver, fra søt dessertvin til litt mer tørr vin som passer godt til ost. Vi blir hengende her på campingen en dag til før vi igjen returnerer til Lo Stagnone for mer kiting og vannaktiviteter.

Domkirken San Tommaso di Cantebury

Vi smaker på den lokale vinen (Marsalavin)

Magisk øyhopping med gode venner

Magisk øyhopping med gode venner

På vår forrige tur til Sicilia ble vi kjent med Merete og Per Ole som både kjører bobil og har en stor katamaran liggende i den flotte marinaen i Capo d’Orlando. Samojeden, en nydelig tispe som heter Nansen er også med. Vi fikk mange nyttige tips og råd rundt syditalia og Sicilia, og i år ble vi invitert på seiltur til de vulkanske Eoliske øyene nord for Sicilia. Dette var kjempespennende og en fantastisk mulighet til å oppleve noe helt unikt. Vi pakket badetøy, tannbørste og shorts og syklet bort til marinaen klar for nye eventyr. 

Klar for seiltur fra Marinaen i Capo d´Orlando

Finn får prøve å sitte bak roret, – stas 🙂

Ganske deilig å få være med på seiltur 🙂

De Eoliske øyene

De Eoliske øyene eller Lipariøyene som de også kalles er innskrevet ved Unescos verdensarvliste og består av 7 bebodde og noen mindre ubebodde øyer. Vi fikk oppleve 4 av disse; Vulcano, Lipari, Stromboli og Salina. Hovednæring på øyene er selvsagt turisme, men det er også noe jordbruk hvor kapers, fiken, oliven og vin blir produsert. I tillegg lages det også noen vulkanske produkter av pimpestein og obsidian.

Vulcano

Seiltur med katamaran i middelhavet høres helt fantastisk ut, og vi kan forsikre dere om at det er det. Etter ca 3 timer i sjøen, med lett bris og strålende sol ankom vi øya Vulcano hvor det bor ca. 400 mennesker. Ville og vakre vulkanske klipper møtte oss før vi kom inn i en nydelig bukt. Her ankret vi opp og stupte uti det deilige middelhavet. Temperaturen var det ingenting å si noe på; 25 grader i vannet er ikke så verst. Øya har en delvis aktiv vulkan som damper litt svovel og røyk. Her kan man kan også spasere opp til krateret, det tar ca. 1 time og skal visstnok være en flott opplevelse, men det får bli en annen gang. Vi nøt heller bading, SUP og deilig mat ombord. En liten rusletur med Nansen inne på øya ble det tid til, men myggen var ganske hissig så turen ble kort. Øya har også et vulkansk gjørmebad som skal gjøre huden myk og fin. En liten kuriositet er at her er det bobilparkering, – så hvis man ønsker å ta fergen ut og bli noen dager så er det mulig. Parkeringen står oppført i Campercontact og har gode reviews.

Vulcano er den nærmeste av de eoliske øyene. Det ryker svoveldamp fra krateret.

Ankret opp i bukta, – en magisk aften

Her ser vi inn til bebyggelsen på Vulcano

Spasertur med Nansen. Dessverre masse mygg som førte til at turen ble kort

Månen titter fram bak vulkanen

Aftenen rød gjør morgenen sød

Lipari

Dagen etter var det også nydelig vær og vi tok så langt morgenbad at vi nesten glemte frokosten. Litt mer SUP ble det også og etterhvert dro vi nesten motvillig videre fra den idylliske bukta. Det var dog en kort overfart til Lipari som er hovedøya. Det bor ca 11000 mennesker her og dette er nok den mest turistifiserte øya. Vi lå en natt i gjestehavnen og ruslet en tur inn til sentrum på kvelden. Det var nesten for varmt tidligere på dagen. Sentrum er typisk italiensk, pittoresk, – eller sjarmerende forfallent. Mange smale smug, små barer og restauranter, mye liv og røre og tilbydere av utflukter til Stromboli og andre øyer. Et kloster og en borg finnes også hvis man har lyst på litt historisk innslag. Hit går det både ferger og hurtigbåter, i tillegg til mange charterbåter.

Gjestehavnen på Lipari. I bakgrunnen en flott seilskute

Byen Lipari på øya Lipari

Mange smale smug med litt overgrodde kanter, – og selvsagt en kirke i enden

Her var det liv og røre med små butikker, barer og restauranter

Den gamle havnen lå idyllisk til

Stromboli

Dette var det vi var mest spente på, – Vulkanen som er mest aktiv og som hadde et heftig utbrudd nå i sommer. Her kan man fra tid til annen også få en guidet tur til toppen, men nå er vulkanen såpass sint og puster og spyr aske og lava titt og ofte, da er det ikke tilrådelig å ta den turen. Det som er litt spesielt er at det faktisk er ganske mange fastboende her. 450 sjeler som har valgt å bo på en ganske spennende sted. Vi holdt oss på sjøen, og seilte rundt hele øya. Det er et godt stykke ut til Stromboli, det tok ca 3 timer fra Lipari og ut. Men med godt mannskap og gode venner går tiden ombord fort. Vi prøvde også fiskelykken underveis, men det eneste som bet på var en RIB…ikke verst det, men kanskje ikke det vi hadde lyst på til middag. Været var fremdeles vakkert, ikke så mye vind til seiling, men for oss landkrabber kan det hende at det var en fordel.

Da er vi på vei ut mot Stromboli som sees i bakgrunnen. Vi passerer her Panarea.

Nansen er en vakker tispe med et herlig og rolig lynne

Finn prøver fiskelykken, men det eneste som kom på kroken var en hurtiggående RIB.

Spisse og ville vulkanske klipper

Og der ligger Stromboli rett forut, med en sky av damp rundt toppen

Vi lurer fælt på hva som får folk til å bygge hus og bo på en aktiv vulkan..

Men noen synes tydeligvis det er helt greit å bo her..

Her er det faktisk en hel liten by ved foten av vulkanen.

Det kan være farlige strømmer og vindforhold og her ligger en seilbåt som har blitt skylt på land.

Etter å ha rundet østsiden av Stromboli ankom vi kratersiden, – og jammen var vulkanen hissig. Ca hvert 5 minutt kom det eksplosjoner, noen med sort damp og aske, noen med steiner og lava og noen med flammer. Dette var spektakulært, spennende og litt skremmende, men for en minnerik opplevelse! Det er ikke så ofte man opplever slikt. Vi har på forrige tur vært på både Vesuv og Etna, men dette ble mye mer heftig. Godt at Per Ole førte katamaranen trygt videre til neste øy. Det kan være farlig å gå for nære Stromboli, det har hendt at båter har blåst på land. Vi så en seilbåt som lå oppe i fjæra, som nå vel kan kalles for «haveseiler».

Røyk, Aske og lava som spruter nedover fjellsiden

Dette smalt høyt, her var det en skikkelig eksplosjon. Mektig og skremmende.

Aske, lavastein og flammer – Stromboli er ganske sinna om dagen

Enda et utbrudd, de kommer med få minutters mellomrom

Salina

Salina var en deilig grønn oase med mye dyrking av bl.a. kapers og vindruer. Druene brukes til å lage Malvasiavin som er en søt dessertvin. Øya har fått navnet Salina fordi det er en drivverdig saltsjø der. Havnen i Santa Marina var møysommelig bygget opp med en molo med bueganger. Byen var meget sjarmerende med små smug av noen gater, veldig velstelt og vakkert beplantet med blomster, palmer og busker. De ca 2300 innbyggerne var tydeligvis opptatt av å ha det pent og velstelt. Det var flere restauranter og barer å velge mellom, men vi hadde lyst på pizza. Damen på kontoret til marinaen ringte til øyas beste pizzarestaurant som også kom med minibuss og hentet oss. Snakk om service. Dette kostet ingenting ekstra, og det ble en fornøyelig vri på kvelden. Det var ikke noe å si på hverken mat eller service. Nok en fantastisk kveld på øyhopping. Men dette var siste kvelden, morgenen etter var det tid for å komme tilbake til Capo d´OrLando. En rusletur på morgenen for å kjøpe ferskt brød og croissanter rakk vi før vi vendte kursen sørover. Dette har vært en vidunderlig tur som vi kommer til å huske lenge. Tusen takk igjen til Per Ole, Merete og Nansen for en magisk øyhopping

Nok en vakker aften, – her fra havnen i Santa Marina på Salina

Og en like vakker morgen

Velstelt og malerisk på Salina

Småbåtene dras på land når de ikke er i bruk

Fargerike småbåter

Havnen er idyllisk

Koselige smågater med butikker, baker og kirke

Ikke noe å si på denne utsikten

Velstelt og vakkert

Snart klar for hjemtur

Og her seiler vi ut fra havnen i Santa Marina i Salina

Det var lite seilvind, men storseilet ble luftet

En fantastisk tur som går mot slutt

Og til slutt et videosammendrag.

Denne gangen har vi valgt å ikke legge på noen stemmer, kun film med musikk. God fornøyelse!

 

 

 

 

Med ferge fra Genova til Sicilia

Med ferge fra Genova til Sicilia

Å kjøre nedover Italia til Messinastredet for å komme oss over til Sicilia ville denne gangen bare bli en transportetappe. Vi hadde et mål, og det er noen aktiviteter vi skal være med på som kun er innenfor sesong. For å kunne slappe av de siste 140 milene valgte vi å ta fergen fra Genova til Palermo. Da slapp vi unna med bare snaue 150 mil fra Hirtshals.

Dette er et godt alternativ for å bryte opp kjøringen litt, fergen bruker ca. et døgn. Prisen er også helt overkommelig, for Tone og meg + bilen og oppgradert lugar til «presidentsuite», kom hele moroa på 3.600 kroner. Omtrent det samme, eller kanskje noe billigere enn om vi skulle kjørt.

Kjøring i Genova

Om man går inn på Tripadvisor og leser litt brukererfaringer er det lett å bli litt skremt. Det er mye negativ omtale. Mesteparten av kommentarene dreier seg om kaos. Genova er ingen enkel by å kjøre i. Det er nesten umulig å kjøre på GPS siden mye av veiene går i tuneller. Man får også følelsen av at veiene går i flere etasjer, igjen noe som gjør at GPS’en ikke helt henger med. Dette viste vi om siden vi også tok ferge fra Genova til Barcelona på forrige tur. denne gangen var vi mer forberedt, og viste at vi måtte følge skilt i stedet for å stole på GPS’en. Forrige gang vi var i Genova kjørte vi feil og fikk en skikkelig ekstra rundtur, men med Tone’s skarpe falkeblikk etter skilt traff vi rett på terminalen på første forsøk denne gangen.

Fergeterminalen

Litt mer kaotisk enn det vi er vant til i Norge. Før man slipper inn på selve terminalområdet er det en mann som skal se på bilettene. Deretter kjører man til neste kontrollpunkt for en sikkerhetssjekk. Når alt er i orden der fortsetter man til neste punkt hvor man får utstedt «boardingpass», og beskjed om hvilken «gate» man skal kjøre til. Fergeterminalen i Genova er stor, men det er enkelt å finne frem når man vet hvilket nummer man skal kjøre til. Når man kommer til oppstillingsplassen er det en anviser som veiver deg på plass. Det som var artig denne gange var at vi parkerte ved siden av to andre Moreloer i køen. Den ene var fra Tyskland, den andre fra Sicilia. Ventingen i køen er en hyggelig greie hvor man treffer, og prater med mange hyggelige nomader på tur.

Vi venter på å kjøre ombord i fergen i Genova

Ombord

La Superba, som båten heter er fra 2002. Det er framdeles en staselig båt, men tidens tann har tæret godt på. Det er flotte soldekk med bassenger og boblebad som sikkert har vært i drift en gang, men nå står alt tomt og litt forfallent. Lugarene bærer også preg av mange års slitasje uten noe særlig vedlikehold. Vi hadde en oppgradert lugar med eget soverom og separat salong. På badet hadde vi også eget lite boblebad, men renholdet her har nok vært så som så. Det fristet altså ikke å ta dette i bruk. Bortsett fra dette var lugaren flott, og vi hadde egen balkong hvor vi nøt vår frokost. Det er nemlig sånn at om man har lugar på premiumdekket kan man velge å få frokosten servert på lugaren. Akkurat dette var deilig, nyte Italiensk frokost med en kopp sterk kaffe på vårt eget private soldekk.

Helt grei lugar

Frokost på lugarbalkongen

Tone speider ut over middelhavet fra lugarbalkongen

Her har det sikkert vært liv og røre en gang… nå er alt stengt

Dette har vært en skikkelig staselig båt

Det er også helt greie restauranter ombord, men åpningstidene ble vi ikke helt kloke på. Disse åpnet og stengte hele tiden uten noen særlig logikk.

Vi var heldige med været denne gangen også. Det var ganske heftig sjøgang gjennom natten, men utpå morgensiden roet det seg ned. Resten av turen nedover Middelhavet var det et fantastisk vær. Sol fra en skyfri himmel og speilblankt hav.

Ilandkjøring i Palermo

Fergeturen ble unnagjort noe raskere en det som står oppført. Båten klappet til kai i Palermo en time tidligere en oppført på timetabellen. Igjen opplever vi det komplette kaos. Man blir sluppet ned på bildekk i puljer, og litt stress når mannskapet hoier og skriker for å få deg av båten så fort som mulig. Alle tre portene på båten var åpne, og biler, trailere og gående svirrer i hver sin retning helt uten logikk. Her er det også mye roping og leven fra sinte anvisere som skal dirigere alt det som kommer tytende ut av fergen. Det er heller ikke noe oppmerket felt for exit, så vi klarte å kjøre feil når vi skulle ut fra båten og terminalen. Det resulterte i en ekstra runde inne på terminalområdet. Her gjelder det altså å holde tunga rett i munnen.

Vær oppmerksom på

Har du stort overheng på bobilen er det fort gjort å slå nedi. Rampene inn og ut fra fergen er bratte. På vår Morelo måtte vi løfte maks på luftfjæringen, og da gikk det akkurat.

Det er litt kaotisk under ombordkjøring, og man må snu inne på bildekk. Det er ikke baugport, så man må kjøre ut samme veien som man kom inn. Det betyr at man må snu inne på bildekket hvor det står anvisere som hoier og skriker. Det er ikke alltid at disse er enige med hverandre heller. Her er det bare å bevare roen så ordner det seg.

I Palermo er det enda mer kaos enn i Genova. Pust med magen 🙂 Vi kom vel frem uten en skramme denne gangen også

Og til slutt, litt video:

Elementære fototekniske prinsipper

Elementære fototekniske prinsipper

Stort sett alle bruker mobilen til fotografering, enten det er dokumentasjon av en hyggelig hendelse, for å kanskje vise andre hva man har opplevd på en tur, bilder for blogg, instagram, facebook, etc. etc. Med mobilkameraet i lommen har dette blitt veldig enkelt, det knipses og deles bilder som aldri før. Majoriteten er totalt ukritiske til hvordan bildene tas, det jeg mener er at de fleste bildene er lite gjennomtenke, og de færreste følger noen av de enkle grunnleggende prinsippene rundt fotografi.

Grunnleggende prinsipper?

Ja, det finnes faktisk en del grunnleggende prinsipper, og foto er et fag som krever utdannelse. Jeg mener ikke at hvermannsen skal lære seg avanserte teknikker, men det skal så veldig lite til før et bilde går fra å være et “knips” til å fremstå som et bilde som mer riktig, og på samme tid godt å se på. Jeg følger en del grupper i sosiale medier, og ser eksempler på dette hele tiden. Denne totalt ukritiske holdningen til hvordan bildet tas, balansen mellom høylys og skygger, rett fokuspunkt, enkle komposisjonregler, og ikke minst den vanligste feilen med horisonter som ikke er i vater.

Små justeringer

Jeg skal ikke gå så veldig i dybden, men med noen små justeringer kan bildene bli så mye bedre. Jeg skal ta for meg de mest vanlige feilene jeg ser.

1 – Skjeve horisonter

En horisont er alltid i vater! Mange tar f.eks. bilde av en sol som går ned i havet, landskapsbilder med en vakker himmel bak, eller andre bilder som inneholder en horisont. Veldig ofte heller bildet til en av sidene. Dette ser veldig rart ut. Er bildet tatt utover havet, og horisonten ikke er rett  –ja da får man en følelse av at vannet renner ut av bildet.

Et typisk eksempel på hvordan det ikke skal være. Horisonten heller til høyre

Dette er veldig enkelt å gjøre noe med. Alle mobilkameraer har en eller annen redigeringsfunksjon hvor man kan beskjære eller rette opp et bilde, og bildet vil bli så uendelig mye bedre om man tar seg tid til slike superviktige småjusteringer.

Her er bildet rettet opp, horisonten er i vater, og bildet er mye mer balansert.

2 – Komposisjon

Jeg skal heller ikke her gå inn på veldig avanserte teknikker som Fibonacci, Phi-grid osv. Den enkleste måten å forholde seg til komposisjon på er å benytte seg av tredelingsregelen, eller det som kalles “rule of thirds” på fotospråket. Det betyr at bilderuten deles opp i 9 like ruter, og du vil da få noen ledende linjer og krysningspunkt.

Her ligger hovedmotivet på det nederst krysningspunktet. Fjellet som skjellene ligger på starter på den øverste linjen til venstre, krysser gjennom det midterste feltet før den igjen går gjennom krysningspunktet nederst til høyre. Dette gir et balansert bilde.

Alle nyere telefoner har dette som en overleggsfunksjon som kan aktiveres. Når du åpner kameraappen på telefonen vil disse linjene vises på skjermen og hjelpe deg med komposisjonen av bildet ditt.

Prøv å legg merke til dette når du f. eks. ser på TV. Det er svært sjelden at hovedmotivet er sentrert i bilderuten. Som regel plasseres hovedmotivet 1/3 inn fra en av sidene. Profesjonelle fotografer som jobber med dette hele tiden ser med en gang hva som er riktig, men dette krever litt øvelse. Frem til dette er på plass er det enkelt å buke tredelingsfunksjonen som er innebygget i mobilkameraet.

Et deilig sommerbilde med varme farger, men…. er det riktig komponert?

Ser vi på dette bildet med tredelingsregelen, så er det enkelt å se at dette bildet er riktig komponert i forhold til det som er nevnt ovenfor. Horisonten er i vater, rule of thirds er fulgt. Dette gir et balansert og fint bilde.

Tone er plassert langs linjen 1/3 inn fra kanten på høyre side av bildet. Horisonten er i vater og plassert ca. 1/3 fra toppen av bildet. Gresset starter nede til venstre ca. 1/3 opp fra bunnen, og krysser gjennom midten av bildet for å ende opp ca 1/3 fra toppen av bildet på høyre side. Tone har også blikket innover i bilderuten.

Har du lyst til å lære mer om komposisjonsteknikker, les min post om det Gylne snitt” her…..

3 – Uskarpe bilder

Her syndes det også mye! Det postes alt for mye uskarpe bilder. Når det gjelder mobilfoto er det ofte 3 ting som forårsaker dette: bevegelsesuskarphet, for høy ISO som skaper støy og korning på bildet og bruk av zoomfunksjon.

Bevegelsesuskarphet oppstår selvfølgelig av man ikke holder telefonen helt stille når man tar bildet. Som regel skyldes dette igjen litt dårlig eller feil teknikk på hvordan man holder telefonen i det man trykker på knappen. Det finnes enkle teknikker som gjør det enklere å holde telefonen stødig under fotografering. Se min video rundt dette emnet her…Hva er de gylne snitt?

Høy ISO. Dette er noe som gjerne oppstår når det er dårlig lys. Kameramobilene er som regel avhengige av å ha godt lys for å kunne gi gode resultater og skarpe bilder. Er det litt for lite lys så prøver kameraet å kompensere dette ved å øke ISO verdien, altså gjøre bildesensoren mer lysfølsom. Resultatet av dette vil være en slag “korning” eller støy som gjør at bildet ser mer uskarpt ut. Dette blir en slags ond sirkel i kombinasjonen mellom ISO og lukkertid. Man er avhengig av en relativt rask lukkertid for ikke å få bevegelsesuskarphet, og for å opprettholde dette økes altså ISO. En lavere ISO vil igjen resultere i mye lengre lukkertid, noe som igjen også vil resultere i uskarpe bilder. Det kommer mer her på bloggen etterhvert om hvordan man kan løse dette på en måte som gir tilfredstillende resultater.

Dette bildet er ødelagt av for høy ISO

Samme bilde, men her er ISO korrigert.

Bruk av Zoom er jo kjekt. Er det noe som er litt for langt unna, ja da zoomer vi inn for å få det nærmere. Resultatet av dette blir veldig ofte uskarpe og pikselerte bilder. På kameramobiler (med noen unntak) er det ikke optisk zoom. Vi er derfor avhengig av å bruke den digitale zoomen, og det som egentlig skjer er at du beskjærer bildet før du trykker på utløserknappen. Her finnes det bedre løsninger, noe jeg vil snakke om i en senere artikkel.

Det er ikke så veldig mye som skal til for å gå fra “knips” til å faktisk ta gode bilder, og de fleste av oss synes jo det er stas å vise frem bilder vi har tatt. Her er en liten oppsummering av hva du bør huske på:

1 – Husk at horisonten alltid skal være rett og i vater
2 – Stopp litt opp, gjør en vurdering av motivet. Flytt gjerne litt på deg for å få en annen vinkel. Tenk i tredjedeler (ref. “Rule of thirds”)
3 – Sørg for godt lys når du fotograferer med mobilen. Bruk teknikken med riktig grep for å få skarpe bilder.
4 – Ha det gøy!

Translate »