Overflod reduserer kvalitet og verdi

Overflod reduserer kvalitet og verdi

Eksklusivitet øker verdien. Hvis det er mangel på noe så blir det straks mer attraktivt og ettertraktet. Er det nok av noe så sløses det lettere, – og det er tas som en selvfølge. Dette gjelder alt fra tid, frisk luft, rent vann, penger, ferieturer, mat og klær.

Rent vann er en begrenset ressurs

Det at det er begrenset mengde av en ting gjør at man setter mer pris på det, man sparer og passer på at det ikke sløses. Et typisk eksempel fra bobillivet er tilgangen på vann. Vanntanken er begrenset, – så derfor blir dusjen litt mer eksklusiv. Vi setter mer pris på vannet, – det føles som luksus hvis vi en sjelden gang kan stå lenge og nyte de varme dråpene. Vannet blir rett og slett mer verdifullt. På global basis er også rent vann en begrenset ressurs, – har man lite så spares det, men har man mye så sløses det.

Plass er også en begrenset ressurs i en bobil, – derfor setter vi pris på den plassen vi har, – og den utnyttes til fulle. Her har hver ting sin plass, det er nødvendig å ha et godt system. Alt vi har er nøye vurdert etter behov. Vi har kun det vi trenger, – hverken mer eller mindre. Alt brukes og vi setter stor pris på det vi har og tar godt vare på det.

Klær, i dag kjøper vi alt for mye klær. Klær er blitt så billig og dårlig at de kan kastes etter få gangers bruk. «Fast Fashion» er blitt et begrep. Tidligere var klær luksus, – og man kjøpte få plagg med god kvalitet slik at de kunne vare lengre, kanskje også arves. Leste forleden at klesindustrien står for 10% av karbonutslippet – som er mer enn flyindustrien og shipping tilsammen! Kvalitetsklær er blitt verdiløst – det er blitt problemsøppel! Hver nordmann kaster i snitt 8-10 kg tekstiler hver i året. I «Sølvpilen» har vi kun det vi trenger, – det gjelder også klær. Vi har nok til at klesvask kun er nødvendig hver 3.-4. uke. Klesvask forbruker også mye vann, – og de fleste klesplagg trenger ikke å vaskes etter 1 gangs bruk – da ser jeg selvsagt bort fra undertøy og sokker.

Nok av klær på tilbud, men trenger vi egentlig mer?

Vi reiser mye mer enn før. Flyskam er blitt et nytt ord, men likevel flyturer koster nesten ingenting. Alle kan dra til «syden» for mindre enn det det koster å ta en kveld på byen. Det er ikke lengre forbeholdt de velbeslåtte å ta en uke på Gran Canaria, – det er nesten litt «harry». Så hva skjer? De velbeslåtte reiser lengre; – til Thailand, men nå er også det for hvermansen. Da får man prøve Mexico, Cuba eller Bali…men jaggu møtte man ikke naboen der også. Ok hva med ekspedisjoner da? Machu Picchu kanskje, eller Angkor Vat eller kanksje Mount Everest? Der ligger jo folk i kø for å dø eller oppnå berømmelse eller adrenalinkick for å ha klatret opp verdens høyeste fjell. Hva i alle dager er det som skjer? Vi har det altfor godt, altfor mye av alt, og så har vi altfor få bekymringer. Det blir kjedelig, uinteressant, verdiløst.

Penger kan selvsagt også være en begrenset ressurs. Studenter blir rene eksperter på å finne mat som er billig og metter godt. Multimillionærer som har så mye penger at de ikke aner hvordan de skal bruke dem på – hva skjer? De kjøper luksushus, luksusbåter, luksusbiler, og statussymboler av ulike slag – men har de tid til å bruke dem? Setter de pris på alle tingene? Er det for å vise fram eller er det gjennomtenkte gode kjøp som de alltid har ønsket seg? Pusser og steller de godt med Ferrarien sin eller lystbåten sin? Mulig at de gjør det – jeg vet ikke, har aldri vært i nærheten av slik rikdom. Men jeg vet at i perioder med litt mindre å rutte med så varer pengene lengre og man sløser i alle fall ikke. Hvis noe skal kjøpes inn så er det noe man virkelig trenger eller ønsker seg.

Flotte luksusbåter på rekke og rad, men er det kos?

Vi så en film forleden – om hvordan bruke den siste kodakchrome filmrullen på best vis. Når man kun har 36 bilder til rådighet så må alle brukes med omhu. Hvert bilde må være perfekt, og av noe spesielt som er verd å forevige. Man tar ikke 10 bilder og middagen sin da – eller en skrå selfi i dårlig lys framfor Eiffeltårnet i solnedgang. En fotograf gjør da alt han har lært for at innstillinger, motiv og stemning skal bli 100% perfekt. Tilgangen til mobilfoto har dessverre gjort oss alle til «fotografer» – ikke alle like gode, – og det tas millionvis av bilder hver dag – det er overflod av både gode, dårlige og fantastiske bilder – vi drukner i dem i alle medier. Et fotografi har mistet magien og verdien det hadde tidligere.

Har man begrenset med tid, – hvis man har vært alvorlig syk og ikke vet hvor lenge man har igjen å leve, – ja da søker man å leve livet til fulle. Hvert minutt blir verdifullt, – alle opplevelser er gjennomtenkt og ønsket. Sansene får med seg alle lyder, lukter og smaker – alt blir mer intenst. Tiden sløses ikke bort på å irritere seg over uvesentlige detaljer, – den brukes på gode opplevelser, gode venner, stemningsfulle øyeblikk. Mange sliter i tidsklemma mellom jobb, barn, venner og husarbeid. Tiden skal utnyttes til fulle, men hva har vi igjen for det? Alt går så fort at man ikke rekker annet enn å løpe i hamsterhjulet fra det ene til den andre. Det kan være en god ide å stoppe opp å leve litt før livet har passert.

Nå koser vi oss…

Nå koser vi oss…

Det er ferietid, og ferie forbindes jo med kos. Dette er noe vi stadig leser som innlegg på sosiale medier, – ofte kombinert med et bilde som inkluderer et glass eller en boks med alkoholholdig drikke. Ikke misforstå, – ingenting i veien med det, det er koselig med et glass vin eller en duggfrisk øl på en uterestaurant når det er varmt og deilig. Men kos er jo så mye mer, så da begynner jeg å undres; Hva er egentlig definisjonen på kos?

Kos er synonymt med velvære, ro, lykke, harmoni, velbehag, salighet, idyll, tilfredshet. Eksempler på kos kan være så mangt og det er nok individuelt for hver og en hva man legger i begrepet. Lukten av nybrygget kaffe og musikk fra radiokanalen Vinyl kan frambringe både velbehag og tilfredshet. En stille stund på et skjær med kun lyden av bølgeskvulp og måkeskrik med solen som varmer og en lett bris i håret. Kos kan være musikk og moro sammen med gode venner, latter, dans og bål. For andre er lyden av stillheten på en fjelltopp toppen av lykke, eller en fisketur til et skogstjern en kveld. Det kan være å lese en god bok ved peisen, strikke eller skru på en gammel veteranbil eller motorsykkel. Det kan være å ligge trygt på armen til sin kjære en morgenstund og lytte til regnet som trommer på taket på bobilen. Det kan være en klem fra et barnebarn eller en god venn.

Fellesnevneren er en god følelse som ikke har noe med materielle eller kommersielle ting å gjøre. Det er menneskelig samhandling, natur, stemning og trygghet som frambringer denne gode harmonien. Hjerterytmen synker, stresset er borte, det daglige maset er milevidt over horisonten. Her og nå koser vi oss. Glemt er bekymringer, forpliktelser og uro. Framkommer som regel i helger eller ferier. Når vi har tid, – tid til å kose oss. Kanskje vi burde bli litt flinkere til å kose oss i det daglige? Kjenne den gode lukten og smaken på kaffen, nyte et godt måltid mat laget med kjærlighet, sette av tid til å gi en klem til dine kjære. Trekke pusten litt og kjenne at man lever. Ferien er jo en tid for kos, men ofte har man det så travelt med å kose seg at det faktisk ikke blir kos, men stress. Ferie er høysesong for krangler og påfølgende skilsmisser. Hvorfor det mon tro? Blir det for mye kos? Kanskje vi må øve mer på å kose seg i hverdagen slik at det ikke blir så vanskelig?

For vår egen del koser vi oss masse. Vi setter pris på livet og kosen i vår lille 18m2 verden. Her er det ikke plass for stress, krangel eller dårlige energier. Høres kanskje litt klissete ut, men vi har funnet en god formel for det. Kos er viktig – kos er mer enn et glass vin i solnedgangen, kos er å nyte og sette pris på alt det gode i livet.

Som en vis mann engang sa: «You have 60 millions cells in your body, and every cell should be happy, – enjoy!»
Doshu Nanbu Soke

Er vi tøffe og modige?

Er vi tøffe og modige?

Vi hører ofte at vi er modige som solgte huset og flyttet i en bobil og kvittet seg med alle tingene. Vi ville heller reise og oppleve masse spennende, møte mennesker og nye steder. Er det virkelig så tøft eller modig? Vi føler ikke akkurat det selv, men det kommer vel litt an på hvordan man vurderer. Dette livet ikke passer for alle, men vi er privilegerte som har fått muligheten til å flytte inn i et hjem på 6 hjul og 18 m2, og vi trives bedre og bedre her i Sølvpilen.

Beslutninger

Det er viktig å kunne ta til å ta beslutninger. Hva er det verste som kan skje? Vi kan finne ut at dette ikke var noe for oss, – og da har vi lært det. Det finnes alltid en retrettmulighet, hvis vi blir lei så finnes det alltid mulighet til å kjøpe en leilighet. Det er bare å korrigere kursen og ta en ny beslutning. Som vår kjære venninne Anna fra boihusbil.se sier: Det finnes ikke noen kvote på hvor mange beslutninger man kan ta! Hvis en beslutning førte til noe som ikke var så bra, så er det bare ganske enkelt å ta en ny beslutning.

Nanbudo – 7 krefter – også for bobillivet

Tone har trent Nanbudo i mange år. Nanbudo er en kampkunst som i tillegg til kampteknikker også består av energiøvelser og meditasjon. Utrolig spennende å finne ut hva man faktisk er i stand til, hvis man vil og må. Etterhvert lærer man også hva man ikke må eller behøver. Livet er ikke bare forpliktelser og forventninger. Det er minst like viktig å nyte og glede seg over tilværelsen. Det meste ordner seg, kanskje ikke akkurat slik man hadde tenkt i utgangspunktet, men ofte blir til noe mye bedre.

Nanbudo beskriver 7 krefter som også lett kan relateres til bobillivet og livet generelt:

  • Fysisk styrke trengs for å kunne gjennomføre noe. Det fysiske er veldig konkret og i bobilrelaterte oppgaver så er det alt fra å kunne kjøre bilen, vaske opp, rydde, sette seg i godstolen utenfor eller sykle en tur.
  • Psyskisk styrke. Dette handler litt om mot, og troen på seg selv, at man er overbevist om at dette klarer jeg. Hvis man derimot sier til seg selv at «dette klarer jeg aldri» – eller «dette må gå galt», da går det selvsagt galt. Det blir en selvoppfyllende profeti. Har man troen, men det likevel går skeis, så er heller ikke det verdens ende – da har vi lært noe isteden. Som vi har skrevet tidligere: ikke la frykten for det ukjente hindre deg i spennende opplevelser og møter.
  • Dømmekraft. Her er det viktig å kunne vurdere om veien og beslutningen er riktig, presis og god. Hvis ikke må man korrigere. Det er ikke noen vits i å fortsette på en vei som man ikke trives med eller leve et liv for å oppfylle andres forventninger. Trives man ikke på den plassen man står eller at naboen så er det bare å flytte.
  • Handlekraft. Hvor mange er det ikke som sier: «jeg skulle ønske at jeg også kunne gjøre noe slikt» eller «bare jeg hadde hatt bedre råd, eller bedre tid, eller det skal jeg gjøre når jeg blir pensjonist». Det handler om å gjøre det, – ikke bare si at man skulle ønske… Handlekraften må være dynamisk og fleksibel. Som jeg nevnte tidligere, – hvis det ikke fyller forventningene så ta en ny beslutning da, da har man i alle fall prøvd.
  • Ki er den positive indre kraften man har som beskyttelser mot dårlig energi.I forhold til bobillivet kan man kanskje si at man skaper den gode energien der man er, – man er hjemme uansett hvor man parkerer. Hvis det ikke føles riktig så kjører man videre til man finner steder og mennesker som harmonerer med egne energier.
  • Intellektuell kapasitet. Dette går på hjernens evne til å tilpasse seg og være fleksibel og løsningsorientert. Evne til å lære seg nye ferdigheter, lære nye mennesker å kjenne, rett og slett utvikle seg som menneske. Bobillivet gir uendelige læringsmuligheter på alle områder.
  • Livskraft. Gleden over livet, og over bobillivet som gir muligheten til å kunne få oppleve små og store gleder hver dag. Friheten til å dra dit solen skinner, til å besøke gode venner, vakre steder, oppleve elementene på nært hold. Kraften og gleden over livet er uendelig.

 

Så er vi tøffe og modige? Kanskje det, vi er i hvert fall nysgjerrige og har lært at beslutninger kan tas så ofte det er nødvendig. Det å være løsningsorientert og åpen for nye tanker og muligheter hjelper også. Det er ikke alle som passer til å leve et A4 liv, det flotte er at vi er forskjellige og kan velge selv.

Møte med Anna og Roger fra Boihusbil

Møte med Anna og Roger fra Boihusbil

Vår rundreise i Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige går mot slutten. Vi har truffet igjen og fornyet vennskapet med Dani og AJ fra Surf’n Kite i Dusseldorf, vi har montert luftfjæring på Sølvpilen og fått en helt ny kjøreopplevelse. Vi har utforsket en del av Nederland vi ikke kjente fra før, og vi har vært i Bork Havn og kitet og padlet. I Apelviken Varberg var vi på kitecamp. De siste dagene har vi vært i Bunn ved Jønkøbing i Sverige. Her hadde vi en avtale om å treffe Anna og Roger fra Boihusbil.

Anna og Roger fra boihusbil.se

Vi har gjennom lengre tid fulgt hverandre på våre respektive blogger, reist mye av de samme stedene og krysset ganske nære uten å treffes. Endelig har vi klart å få til et møte hvor vi kan bli kjent og dele erfaringer og tanker rundt temaet å bo på heltid i bobil. Det viser seg at vi har mange av de samme erfaringene og opplevelsene, men det er selvsagt også en del ulikheter. Anna og Roger jobber også fra bobilen slik som oss og erfarer utfordringer og gleder ved å kunne velge friheten i et hus på hjul. Det har vært et riktig hyggelig møte som vi satte stor pris på.  Vi har delt et par måltider og hatt noen fine dager sammen fylt med spaserturer, latter og gode samtaler.

Trivelig med felles måltid

De hadde gitt oss et par forslag på hvor vi skulle møtes, og vi endte tilslutt opp her på Bauergården ved Bunn Kapell. Her er det en veldig bra stellplass med nye og flotte fasiliteter hvor bl.a. bruk av vaskemaskin, treningsapparater og badstue inngår i leien. Plassen ligger også vakkert til ved en sjø med muligheter til bading, padling og fiske. Riktig så vakkert var det også med et rødmalt badehus med omkledningsrom. Frodig og romantisk med masse markblomster langs veikanten nå rett før midtsommer.

FrankieBoy og Sølvpilen 🙂

Sommeridyll

Omkledningsrom og dusj ved vannet

Mer sommeridyll….

Muligheter for padling

Anna sjekker vanntemperaturen

Stellplassen ved Bauergården

Vakkert 🙂

Med bobil til spennende Varberg og Apelviken

Med bobil til spennende Varberg og Apelviken

Vi skulle til Apelviken ved Varberg fordi i helgen var det klubbtur med Vestfold Kiteklubb. Her var det muligheter til både å bli kjent og få gode tips. Vi var ute i god tid et par dager før og sikret oss en fantastisk plass rett ved sanddynene og med utsikt utover Kattegat. Muligheter for kiting ble det først på søndagen. I dagene før var det varmt og deilig og vi fikk et fint og spennende opphold her i Apelviken.

Apelviken strand

Dette er vanligvis et mekka for vannsport da det er en kjempelang flott strand hvor det er veldig langgrunt. Stedet baseres på aktiviteter som SUP, Vindurfing og Kiting. Barer og restauranter er stylet med surfe og hawaiitemaer. Vindgudene var litt til og fra denne gangen og kanskje litt krevende for nybegynnere. På søndagen da det endelig var god vind og gjengen fra Vestfold kiteklubb fikk boltret seg i bølgene, tok vi oss av fotograferingen. Uansett stedet som sådan var kjempefint, og vi koste oss. Solen skinte, vi ble litt solbrente mens vi satt ute og pratet med trivelige naboer på bobilparkeringen. I helgen fyltes parkeringen opp med bobiler, og det var riktig så hyggelig stemning. Det var til og med en gjeng som hadde fest med gitar og munnspill oppe på taket av en gammel Chevy Van.

Luftig svev

Det ble etterhvert ganske tett med kitere

Vakkert når himmelen fylles med fargerike kiter

Den flotte stranden i Apelviken

Det er tydelig at dette stedet er tilegnet litt surfe/hippiestil

Hyggelige naboer koser seg på parkeringen…

John’s Place

Oftest lager vi mat og spiser i bobilen, men en gang imellom unner vi oss en tur på restaurant. Vi fikk tips av en bekjent om at John’s Place var et besøk verd. Vi tok på oss penskjorte og kjole og ruslet bort ved 19.tiden da de skulle åpne. Og jammen var det godt at vi var der så tidlig, her var det nesten fullbooket allerede – selv på en torsdag tidlig i juni. Dette var tydeligvis et populært sted hvor det lønner seg å bestille bord på forhånd. At det var populært var ikke så underlig for selv om det var litt dyrt så var det fantastisk mat – alt laget over åpen ild. Servicen var upåklagelig, vi ble vel ivaretatt hele kvelden. Stedet har dessuten en morsom og spesiell atmosfære. Huset er fullt av rare og pussige snurrepiperier som er samlet gjennom mange år. Stedet har dessuten en morsom historie. Det var opprinnelig en nederlender, Jan (John) Bakker som startet stedet i 1970. Her fant han sitt paradis ved havet og laget en PUB og restaurant som ble meget populær. Han drev i mange år, men etterhvert dro han tilbake til Nederland og familien Florin tok over stedet. Denne restauranten er noe helt for seg selv og kan klart anbefales.

Spasertur til Varberg

Det er litt over 3 km fra Apelviken og inn til sentrum i Varberg. Sykkel og gangveien er vakkert anlagt gjennom skogen, forbi kysthotellet og langs kysten bort mot festningen og sentrum. Det var et yrende liv langs veien, – av syklister, joggende, elektriske rullestoler og spaserende. Soltilbederne og badenymfene hadde funnet seg noen deilige plasser på svaberg og strender. Inne i byen er det gamle kallbadhuset selvsagt en attraksjon man må ha med seg. Kallbadet ble bygget rundt 1820 og fikk en stilig arkitektur med innslag av mauriske detaljer som hjørnetårnene. Dette var en tid da kurbad med varme og kalde bad var svært populært blant fiffen. Kallbadhuset er fremdeles i drift og åpent både sommer som vinter. Badehuset er delt inn i to fløyer – en for damer og en for herrer. I tillegg til energigivende og svalende bad i havet og badstuer er det også en koselig kafe i bygget.

Det er vakkert på veien fra Apelviken til Varberg

Fin sykkel og gangsti

Kallbadet

En veldig flott bygning

Byen Varberg med den imponerende festningen har en lang og broket historie. Festningen ble bygget i 1287 av grev Jacob Nielsen som ble landsforvist og fredløs fra Danmark siden han hadde medvirket til drapet på en danske kongen Erik Klipping. Han fikk da hjelp fra den norske kongen Erik II Magnusson til byggingen og Varberg ble etter dette å regne som norsk. Med norsk beskyttelse ble Varberg og Nordre Halland en utbryterstat, – så her kan vi nordmenn faktisk kjenne litt tilhørighet. Nå er jo dette litt mer enn et kvarter siden, og byen Varberg har vært både dansk, svensk og svensk/norsk siden. Byen har dessuten vært flyttet mange ganger fram og tilbake langs kysten – noen ganger pga brann, noen gang pga av konflikter og krig; Kalmarkrigen. Festningen har ikke vært involvert i noe militært siden 1645, men derimot vært brukt som fengsel. Idag er det vandrerhjem. Tidene forandrer seg og behovene med dem.

Festningen ligger strategisk plassert

Det er frodig langs vollgraven

Translate »