Sølvpilen er en flott bobil! Han er spekket med utstyr for å kunne ha det så behagelig som mulig i forhold til å bo i bobilen på heltid. Bilen har vært hjemmet vårt i 1 år og 8 måneder, og vi har hatt en fantastisk tid sammen. Sølvpilen har har fungert helt feilfritt i perioden han har vært i vårt eie, og vi håper at han vil gi nye eiere et problemfritt og opplevelsesrikt bobilliv.
Nå kjører vi videre i ny bobil
Som nevnt så har Sølvpilen vært vår bolig en stund. Under denne perioden har ikke lysten til å fortsette nomadelivet minsket, det har tvert i mot bare blitt enda sterkere. Etter å ha diskutert «fremtiden» ble vi enige om at vi kanskje måtte investere i en litt større og romsligere bobil hvor vi kan bo i årene som kommer. Vi har gjort oss mange erfaringer, og å bo i en bobil på heltid er noe ganske annet enn å reise på tur i helger og ferier.
Vi både bor og jobber fra bilen. Det betyr at den skal fungere både som bolig og kontor. I Sølvpilen ble det litt trangt når vi begge skulle jobbe samtidig. Med tre PC’er, iPad, Finn sitt tegnebrett, kaffekopper etc. blir det litt lite armrom, og over tid så blir dette en utfordring.
Vi ønsker også å bedrive hobbyene våre, og det må være plass til Tone’s padlebrett, Finn sine 3 kiter, surfbrett, begges våtdrakter, sykler ++. I Sølvpilen måtte vi velge bort en del ting fordi det rett og slett ikke var plass.
Sølvpilen har gitt oss mange flotte opplevelser!
Hva skulle vi velge?
Etter rundt 600 sammenhengende døgn i bilen så gjør man seg noen erfaringer. Bare for å sette dette litt i perspektiv for dere som bruker bilen i helger og ferier –bor man i bilen 80 døgn pr. år, noe som er et snitt ifølge statistikkene, ja da må bilen brukes til helger og ferier i 7,5 år for å komme opp i 600 døgn. Det er nok ikke mange som kjører samme bobil i 7,5 år før det foretas et bytte, og som nevnt ovenfor er dette nå for oss nærmest en dyd av nødvendighet.
Sølvpilen ble i 2017 kjøpt hos Stamsaas Fritid. Vi har veldig god erfaring med Stamsaas i forhold til både service og oppfølging etterkant. Stamsaas Fritid er også forhandler av det merket vi ønsket oss, så da ble det naturlig for oss å bytte inn Sølvpilen mot en ny bobil derfra.
Vi har valgt oss en:
Morelo, En 2019 modell Morelo Loft Premium 92 MB. Den har alt det utstyret vi ønsket oss, den er en del større en Sølvpilen, og det er plass og lastekapasitet til tingene våre. Salongen er romslig, bordet kan gjøres veldig stort for å ha plass til jobbsakene våre, og ikke minst er er Morelo kjent for høy kvalitet. Bilen vi har valgt oss er det nærmeste vi kan komme en leilighet på hjul.
Dette er gøy. Iversen blid som vanlig 🙂
Når vi først bestemte oss så skulle jo alt helst skje med en gang. L.G. Iversen og resten av staben hos Stamsaas hev seg rundt og sørget for at hele prosessen gikk raskt og smertefritt. Igjen, all kred til Stamsaas Fritid og de hyggelig folkene som jobber der. Vi gleder oss til mange spennende turer med vår nye bobil.
Sommeren har gått kjempefort. Når vi kom tilbake fra vår forrige 6 måneders europatur syntes vi at det var en hel evighet til vi igjen skulle sette nesen sydover for å tilbringe nye 6 måneder på de som etterhvert har blitt våre favorittdestinasjoner, den flotte Italienske øya Sicilia, og Tarifa i Spania med sin herlige «laidback» atmosfære. Denne gangen har vi valgt å legge om kjøreruten litt i forhold til tidligere turer.
Fra forrige tur. Tone speider over til Sicilia fra fergen.
En flott og begivenhetsrik sommer i Norge
Som vanlig har vi hatt Granholmen Camping som vår hovedbase under sommerhalvåret. Campingen er bar åpen under sesongen fra 1. Mai til 1. September. Det har vært mange «småutflukter», men vi har også rukket å tilbringe mange dager på basen vår. Det har skjedd mye rundt oss i sommer, vi har vært en tur i Nederland hos VB Airsuspension for montering av luftfjæring på Sølvpilen, vi har hatt noen flotte dager hos venner i Düsseldorf, vi har blitt intervjuet av Aftenposten, og ikke minst vært gjester hos NRK Sommeråpent fra Larkollen. Det nærmer seg kjapt frem til at vi setter kursen sydover igjen, og det skjer mye spennende under denne perioden. Vi skal bl.a. holde to foredrag og to fotokurs på Bobil & Caravanmessen på Lillestrøm i September. Så.. fremdeles er det mye på programmet!
Avreise i slutten av September
Ferge er bestilt fra Larvik til Hirtshals 28. September, og som vanlig vil vi en liten tur innom Scandinavian Park i Flensburg for å fylle opp med litt mat og drikke før turen går videre gjennom Sveits og Norditalia til havnebyen Genova. Her har vi allerede også booket fergen som skal ta oss videre til Palermo på Sicilia, en overfart på ca. et døgn. Vi tenker å holde oss på Sicilia frem til Desember, deretter vil vi ferge oss over Messinastredet for å kjøre opp til Civitavechia rett nord for Roma. Herfra vil vi ta ferge over til Barcelona og fortsette videre til Tarifa, denne perlen som ligger noen mil syd for Gibraltar. Tarifa er så langt syd man kommer i Spania, og Camping Rio Jara hvor vi har tenkt å tilbringe tiden frem til returen til Norge er faktisk fastlandseuropas sydligste camping.
Hvorfor tilbake til Sicilia og Tarifa?
Vi har jo allerede vært på Sicilia, så hvorfor reiser vi tilbake? Det har en ganske enkel grunn! Sicilia er en øy med spennende og lang historie, og vi ble ikke på langt nær ferdige sist vi var der. Det er fremdeles veldig mye å både se og oppleve. I tillegg er det et eldorado i forhold til vannsport og kiting. Lo Stagnone som er en av Europas største laguner for flattvannskiting skal selvfølgelig besøkes.
Tarifa er også en destinasjon som vi har blitt veldig glad i. Her har vi fått mange nye venner som lever etter samme filosofi som oss, både folk som kommer for å overvintre, og fastboende. For oss er Tarifa en virkelig perle, men vi har også nevnt det ved en tidligere anledning at stedet kanskje kan bli litt kjedelig om man ikke er i et miljø rundt vannsport.
Vi teller dager, og gleder oss til å komme oss ut på tur igjen.
Eksklusivitet øker verdien. Hvis det er mangel på noe så blir det straks mer attraktivt og ettertraktet. Er det nok av noe så sløses det lettere, – og det er tas som en selvfølge. Dette gjelder alt fra tid, frisk luft, rent vann, penger, ferieturer, mat og klær.
Rent vann er en begrenset ressurs
Det at det er begrenset mengde av en ting gjør at man setter mer pris på det, man sparer og passer på at det ikke sløses. Et typisk eksempel fra bobillivet er tilgangen på vann. Vanntanken er begrenset, – så derfor blir dusjen litt mer eksklusiv. Vi setter mer pris på vannet, – det føles som luksus hvis vi en sjelden gang kan stå lenge og nyte de varme dråpene. Vannet blir rett og slett mer verdifullt. På global basis er også rent vann en begrenset ressurs, – har man lite så spares det, men har man mye så sløses det.
Plass er også en begrenset ressurs i en bobil, – derfor setter vi pris på den plassen vi har, – og den utnyttes til fulle. Her har hver ting sin plass, det er nødvendig å ha et godt system. Alt vi har er nøye vurdert etter behov. Vi har kun det vi trenger, – hverken mer eller mindre. Alt brukes og vi setter stor pris på det vi har og tar godt vare på det.
Klær, i dag kjøper vi alt for mye klær. Klær er blitt så billig og dårlig at de kan kastes etter få gangers bruk. «Fast Fashion» er blitt et begrep. Tidligere var klær luksus, – og man kjøpte få plagg med god kvalitet slik at de kunne vare lengre, kanskje også arves. Leste forleden at klesindustrien står for 10% av karbonutslippet – som er mer enn flyindustrien og shipping tilsammen! Kvalitetsklær er blitt verdiløst – det er blitt problemsøppel! Hver nordmann kaster i snitt 8-10 kg tekstiler hver i året. I «Sølvpilen» har vi kun det vi trenger, – det gjelder også klær. Vi har nok til at klesvask kun er nødvendig hver 3.-4. uke. Klesvask forbruker også mye vann, – og de fleste klesplagg trenger ikke å vaskes etter 1 gangs bruk – da ser jeg selvsagt bort fra undertøy og sokker.
Nok av klær på tilbud, men trenger vi egentlig mer?
Vi reiser mye mer enn før. Flyskam er blitt et nytt ord, men likevel flyturer koster nesten ingenting. Alle kan dra til «syden» for mindre enn det det koster å ta en kveld på byen. Det er ikke lengre forbeholdt de velbeslåtte å ta en uke på Gran Canaria, – det er nesten litt «harry». Så hva skjer? De velbeslåtte reiser lengre; – til Thailand, men nå er også det for hvermansen. Da får man prøve Mexico, Cuba eller Bali…men jaggu møtte man ikke naboen der også. Ok hva med ekspedisjoner da? Machu Picchu kanskje, eller Angkor Vat eller kanksje Mount Everest? Der ligger jo folk i kø for å dø eller oppnå berømmelse eller adrenalinkick for å ha klatret opp verdens høyeste fjell. Hva i alle dager er det som skjer? Vi har det altfor godt, altfor mye av alt, og så har vi altfor få bekymringer. Det blir kjedelig, uinteressant, verdiløst.
Penger kan selvsagt også være en begrenset ressurs. Studenter blir rene eksperter på å finne mat som er billig og metter godt. Multimillionærer som har så mye penger at de ikke aner hvordan de skal bruke dem på – hva skjer? De kjøper luksushus, luksusbåter, luksusbiler, og statussymboler av ulike slag – men har de tid til å bruke dem? Setter de pris på alle tingene? Er det for å vise fram eller er det gjennomtenkte gode kjøp som de alltid har ønsket seg? Pusser og steller de godt med Ferrarien sin eller lystbåten sin? Mulig at de gjør det – jeg vet ikke, har aldri vært i nærheten av slik rikdom. Men jeg vet at i perioder med litt mindre å rutte med så varer pengene lengre og man sløser i alle fall ikke. Hvis noe skal kjøpes inn så er det noe man virkelig trenger eller ønsker seg.
Flotte luksusbåter på rekke og rad, men er det kos?
Vi så en film forleden – om hvordan bruke den siste kodakchrome filmrullen på best vis. Når man kun har 36 bilder til rådighet så må alle brukes med omhu. Hvert bilde må være perfekt, og av noe spesielt som er verd å forevige. Man tar ikke 10 bilder og middagen sin da – eller en skrå selfi i dårlig lys framfor Eiffeltårnet i solnedgang. En fotograf gjør da alt han har lært for at innstillinger, motiv og stemning skal bli 100% perfekt. Tilgangen til mobilfoto har dessverre gjort oss alle til «fotografer» – ikke alle like gode, – og det tas millionvis av bilder hver dag – det er overflod av både gode, dårlige og fantastiske bilder – vi drukner i dem i alle medier. Et fotografi har mistet magien og verdien det hadde tidligere.
Har man begrenset med tid, – hvis man har vært alvorlig syk og ikke vet hvor lenge man har igjen å leve, – ja da søker man å leve livet til fulle. Hvert minutt blir verdifullt, – alle opplevelser er gjennomtenkt og ønsket. Sansene får med seg alle lyder, lukter og smaker – alt blir mer intenst. Tiden sløses ikke bort på å irritere seg over uvesentlige detaljer, – den brukes på gode opplevelser, gode venner, stemningsfulle øyeblikk. Mange sliter i tidsklemma mellom jobb, barn, venner og husarbeid. Tiden skal utnyttes til fulle, men hva har vi igjen for det? Alt går så fort at man ikke rekker annet enn å løpe i hamsterhjulet fra det ene til den andre. Det kan være en god ide å stoppe opp å leve litt før livet har passert.
Jæren fremstår for mange som et sted med forblåste strender og uvær. Det kan nok forsåvidt være riktig det, men når området viser seg fra sin beste side er det fantastisk vakkert. At det blåser mye på Jæren er ikke til å stikke under en stol, men det er også fine dager hvor solen står høyt på himmelen og Nordsjøen ligger som et speil. På vår tur til området fikk vi oppleve alle værtypene i løpet av bare 14 dager…..
Det er ingenting å si på strendene. Kilometervis med flotte sandstrender.
Akkurat dette med vinden var hovedgrunnen til at vi tok turen til denne delen av landet. Siden vi har muligheten til å sette huset vårt stort sett hvor vi vil bestemte vi oss for en tur med håp om stabil kitevind. Det er ingen tvil om at Jærstrendene må være Norges beste sted for kite/surf og vindsurfing, men området kan også by på flott og «vill» natur. På dager hvor det ikke er mulig å komme seg på vannet er det flotte kyststier hvor man kan sykle eller gå seg en tur.
Man må være forberedt på at det kan bli litt sand i skoene
En lav sol over Bore, fantastisk flott!
Tone nyter utsikten mot Brusand
Et teppe av blomster i alle farger dekker mye av strandområdene. Vakkert!
Det er ferietid, og ferie forbindes jo med kos. Dette er noe vi stadig leser som innlegg på sosiale medier, – ofte kombinert med et bilde som inkluderer et glass eller en boks med alkoholholdig drikke. Ikke misforstå, – ingenting i veien med det, det er koselig med et glass vin eller en duggfrisk øl på en uterestaurant når det er varmt og deilig. Men kos er jo så mye mer, så da begynner jeg å undres; Hva er egentlig definisjonen på kos?
Kos er synonymt med velvære, ro, lykke, harmoni, velbehag, salighet, idyll, tilfredshet. Eksempler på kos kan være så mangt og det er nok individuelt for hver og en hva man legger i begrepet. Lukten av nybrygget kaffe og musikk fra radiokanalen Vinyl kan frambringe både velbehag og tilfredshet. En stille stund på et skjær med kun lyden av bølgeskvulp og måkeskrik med solen som varmer og en lett bris i håret. Kos kan være musikk og moro sammen med gode venner, latter, dans og bål. For andre er lyden av stillheten på en fjelltopp toppen av lykke, eller en fisketur til et skogstjern en kveld. Det kan være å lese en god bok ved peisen, strikke eller skru på en gammel veteranbil eller motorsykkel. Det kan være å ligge trygt på armen til sin kjære en morgenstund og lytte til regnet som trommer på taket på bobilen. Det kan være en klem fra et barnebarn eller en god venn.
Fellesnevneren er en god følelse som ikke har noe med materielle eller kommersielle ting å gjøre. Det er menneskelig samhandling, natur, stemning og trygghet som frambringer denne gode harmonien. Hjerterytmen synker, stresset er borte, det daglige maset er milevidt over horisonten. Her og nå koser vi oss. Glemt er bekymringer, forpliktelser og uro. Framkommer som regel i helger eller ferier. Når vi har tid, – tid til å kose oss. Kanskje vi burde bli litt flinkere til å kose oss i det daglige? Kjenne den gode lukten og smaken på kaffen, nyte et godt måltid mat laget med kjærlighet, sette av tid til å gi en klem til dine kjære. Trekke pusten litt og kjenne at man lever. Ferien er jo en tid for kos, men ofte har man det så travelt med å kose seg at det faktisk ikke blir kos, men stress. Ferie er høysesong for krangler og påfølgende skilsmisser. Hvorfor det mon tro? Blir det for mye kos? Kanskje vi må øve mer på å kose seg i hverdagen slik at det ikke blir så vanskelig?
For vår egen del koser vi oss masse. Vi setter pris på livet og kosen i vår lille 18m2 verden. Her er det ikke plass for stress, krangel eller dårlige energier. Høres kanskje litt klissete ut, men vi har funnet en god formel for det. Kos er viktig – kos er mer enn et glass vin i solnedgangen, kos er å nyte og sette pris på alt det gode i livet.
Som en vis mann engang sa: «You have 60 millions cells in your body, and every cell should be happy, – enjoy!» Doshu Nanbu Soke
Å fotografere i det flotte lyset på kvelden når solen farger himmelen er gøy. Det er lett å få gode resultater. Disse bildene er fotografert med min iPhone 7+. Alle bildene er tatt med en slag simulering av lang eksponering. Et mobilkamera er jo ikke laget for å ta denne typen bilder, men med triksing og miksing så blir ikke resultatet så aller verst.
Dette er bildene fra videoen «På bobiltur med mobilkamera». For å få litt mer overblikk over hvordan bildene ser ut i vanlig størrelse, har jeg valgt å legge inn disse også som et vanlig bildegalleri. Alle bildene er tatt med en iPhone 7+
Det er ikke så mange som har med seg profesjonelt fotoutstyr på bobiltur, og bruker kun mobilen til å forevige minnene. Ved å bruke litt grunnleggende tekniske prinsipper rundt fotograferingen med mobilen, tenker da på låsing av fokus, balansere forholdet mellom høylys og skygger i tillegg til å ta seg tid til å planlegge bildet litt –ja da kan mobilen være et veldig godt verktøy.
Å lære seg å se er et av de viktigste verktøyene, selve kameraet er egentlig ikke så viktig. Et stort profesjonelt speilreflekskamera i hendene til en amatør vil mest sannsynlig gi mye dårligere resultater enn et dårlig kamera i hendene på en profesjonell. Det handler altså om å ta seg litt god tid, betrakte, tenke litt rundt motivet før man trykker på knappen.
I dag har mobilene fått så bra kamera at det egentlig ikke er nødvendig å bruke noe annet. Det finnes mange nyttige innstillinger man kan gjøre på telefonen får å få maksimalt ut av denne, og resultatene blir som regel veldig bra.
I dag er det litt regnbyger og mye vind her på Jæren, og hva passer da bedre enn å ta med seg mobilen ut for å ta litt bilder fra det flotte området rundt Brusand Camping.
For en tid tilbake gikk jeg til anskaffelse, eller rettere sagt Tone gikk «meg» til anskaffelse av en 17 kvadratmeter RRD Passion lettvindskite. Hun orket ikke maset om lite vind og for små kiter, og tenkte at om hun kjøpte en stooor lettvindskite til meg så ville det bli slutt på maset. Som sagt så gjort, og kiten dukket opp for en stund siden –den var skikkelig skummel, og veldig svæær.
Hmmmmmm……. skeptisk…..
Denne er ganske diger altså….
Jeg har nok hatt en tendens til å gå nedover på kitestørrelsen, noe som har hatt med min trygghetsfølelse å gjøre. Det er nok en litt feig strategi, men som jeg har nevnt i en tidligere post, jeg begynner å bli en gammel mann, og med det kommer det automatisk litt mer risikoanalyse inn i bildet. En annen ting er jo at når jeg på 55 år slår meg skikkelig så tar det lenger tid å bli bra igjen enn når jeg var 20.
Uansett, den skumle 17 meteren har ligget i bilen, den har ikke engang vært pakket opp –helt til i dag. Vi er på Jæren, og her har det blåst 10 – 15 sekundmeter hver dag siden vi kom, men ikke i dag. Vinden droppet til beskjedne 5 sekundmeter, og det var en gyllen anledning til å få testet dette monsteret av en kite, ja, for jeg følte at dette var et monster sammenlignet med mine 8 og 12 kvadrater. Utpå formiddagen tuslet vi ned på Borestrand, vi står med bobilen på campingen 5 minutters gange fra stranden. Magen var litt urolig, og med skepsis pakket jeg kiten ut av bagen. På med pumpen, og den foldet seg ut i sin fulle størrelse. Denne kiten er diger altså…..
På med trapes, liner kobles og opp i lufta med kiten. Tone er jo min faste «keyman» på stranda, og har etterhvert opparbeidet seg spisskompetanse på launching og landing av husbondens kiter. Når kiten først var i luften virket den ikke så stor lenger. Den flyr fantastisk, er relativt kjapp i forhold til størrelsen. Fra å være skummelt, så ble dette en av de beste dagene på vannet på lenge. Tusen takk Tone 💕
Litt bilder fra dagens session med 17 meteren i bare 5 sekundmeter her på Borestrand:
Litt småjusteringer – første gangen den er i lufta…
Jaja… vi får prøve da..
Funker som fy dette 🙂
Mer enn nok drag i den svake vinden…
Noen få andre kitere her i dag også… en som faktisk kitet med en 18 meter…
Det har vært en kjempespennende uke for oss. Vi ble spurt om vi hadde lyst til å være med på et innslag i NRK Sommeråpent fra Larkollen Camping, og det takket vi ja til. Alltid artig å teste ut nye ting, og det var selvfølgelig moro å være med på direktesendt TV.
NRK Sommeråpent
I år så dreier NRK Sommeråpent seg om Camping, og grunnen til at vi ble spurt er at vi kanskje har tatt campinglivet litt lenger enn mange andre. Egentlig er vel ikke akkurat camping definisjonen på det vi holder på med, men snarere nomadeliv, eller som vi liker å kalle det, Digitale Nomader. Vi blir også mer og mer opptatt av minimalisme, og hva man egentlig trenger for å ha det bra. Vi har jo skrevet om dette tidligere her. Uansett, det ble et hyggelig opphold på Larkollen, møte med nye spennende mennesker, og ikke minst opplevelsen med direktesendt TV. For dere som ikke fikk med dere innslaget:
Aftenposten
Samme dag kom det også en artikkel i Aftenposten som fyller ut i forhold til TV innslaget. Artikkelen kan du lese her:
På vår side "Fotopedia" finner du mange nyttige tips og triks på hvordan du kan ta proffe bilder med ditt mobilkamera!
Finn & Tones gale verden
Finn jobber jo som fotograf, og har dybdekompetanse på bildemanipulasjoner og photoshop. Vi koker ofte sammen morsomme historiefortellende bildemanipulasjoner, og noen av disse bildene vil vi gjerne dele her. Klikk på bildet for å se vår gale verden!
VOYAGE
Her er vår bildeserie som ble laget under Tones sykdom i 2015.
