Med bobil på Sicilia – Del 8 – På besøk hos dronning Etna

Med bobil på Sicilia – Del 8 – På besøk hos dronning Etna

Et besøk på Sicilia bør inneholde et besøk på vulkanen Etna. Å komme helt opp til kraterkanten krever at man søker lang tid i forveien, så det var ikke aktuelt for vår del. Vi syntes det var helt greit å stoppe på 3.000 meters høyde, ca 350 meter under vulkanen som som buldret og smalt disse snaue meterne fra oss. Litt skremmende og skummelt å være så nær, men du verden for en opplevelse!

Fra Siracusa satte vi kursen mot Etna, og Etna informasjonssenter hvor det ligger en bobilparkering. Kjøreturen fra kysten og oppover mot Etna er en opplevelse i seg selv, og vi kjørte gjennom et typisk månelandskap hvor lavaen har slukt alt på sin vei. Ved en anledning så vi et hus hvor lavaen hadde dekket til alt bortsett fra taket som såvidt stakk på oversiden. På veien opp går turen gjennom flere små landsbyer som ligger i skråningene opp mot selve fjellet. Man gjør seg noen tanker på hvordan det er å leve så tett med en aktiv vulkan, Etna er nemlig aktiv.

Akkurat når vi parkerte lettet tåken, men det tok ikke mange minuttene før det tetnet til igjen.

Skyene var lavere en parkeringen på 2.000 meter

Så kom tåken….

Tjukk tåke

Etter et par timers kjøring rullet vi inn på parkeringsplassen til Etna informasjonssenter i tett tåke. På veien oppover tetnet det til, og det hadde kommet litt snø som lå som et lag sørpe på veien. Bilen er ikke akkurat skodd for vinterføre, riktignok MS dekk, men ikke godt nok for vinterføre. Temperaturen var såpass høy at vi regnet med bare veier når vi skulle ned igjen. Mannen i billettluken for kabelbanen kunne fortelle oss at det også var tjukk tåke på toppen, og at det ikke var mulig å komme opp i dag. Han viste oss værmeldingen for dagen etter, og den viste sol og klarvær. Vi bestemte oss for å bli til dagen etter for å se på mulighetene for å komme opp til foten av det aktive krateret.

Mens vi ventet på bedre vær så passet det godt å stikke bort på kafeteriaen for en Cannelloni, kaffe og likør.

Strålende vær

Morgenen etter våknet vi til gnistrende vær. Solen tittet over kanten, og det var bare å få i seg frokost og kle seg for en tur opp på fjellet. I løpet av natten hadde vi også hørt lydene fra det aktive krateret. En kort rusletur fra bilen og bort til kabelbanen som skulle ta oss de neste 500 høydemeterne opp til 2.500 meter. Derfra skulle vi kjøres de siste 400 høydemeterne, og derfra måtte vi gå de siste 100. Kabelbanen med små gondoler og plass til 6 personer i hver gondol var kanskje ikke av de mest moderne, men gjorde nytten for å få oss opp på fjellet. Den siste strekningen i store «offroad» busser var også spennende, og etterhvert ble utsikten helt utrolig. På denne høyden er man jo som regel over skyene, nok en artig opplevelse.

Kabelbanen som går opp til platået på 2.500 meter

Ganske kult å stå der oppe, vi ser ned på skyene

Det aktive krateret på Etna. Sort/grå røyk betyr eksplosjon

Look, look, loook – explotion!

Ropte bussjåføren. Røyken fra vulkanen endret seg fra hvit til mørkegrå. «Not dangerous» bedyret han, dette skjer mange ganger om dagen. Det putrer og koker hele tiden nede i kratere, og småeksplosjoner er en dagligdags greie for folkene som jobber her oppe. For oss som ikke er vant til slikt var det faktisk litt skremmende. Etterhvert ankom vi platået hvor en guide ventet på oss. Han hadde mye interessant å fortelle, han skravlet i vei godt akkompagnert av smellene fra vulkanen.

Vi passerer andre krater på veien opp. Etna består av flere krater

Det er ganske bratt

Utsikten er helt utrolig…

Parkert på 2.900 meter. Her blir vi møtt av guiden som skal guide oss opp de siste 100 meterne

Dronning Etna

Etna kalles «dronningen» av europeiske vulkaner på grunn av sin størrelse og aktivitetsnivå, og er faktisk den vulkanen i verden som lengst har dokumenterte utbrudd. Det er dokumentert utbrudd helt tilbake til 1.500 f.Kr. Etna er også en av verdens mest aktive vulkaner. Hun har forårsaket store skader, men ansees ikke for å være spesielt «farlig» for mennesker. Lavaen er veldig tyktflytende, noe som gjør at den beveger seg langsomt.

Høyden på Etna varierer med utbruddene, og det høyeste målte er 3.350 meter i 1980. Høyden minket gradvis frem mot 2004 hvor den var nede i 3.315 meter. Fra Mars i 2004 og frem til September i 2005 hadde hun et større utbrudd som igjen økte høyden til 3.350 meter.

Etnas siste store utbrudd var i 3. Desember 2015, og lavaen ble sendt rundt en kilometer opp i luften. Askeskyen steg under utbruddet opp til 3 kilometers høyde. Aktiviteten fortsatte noen dager, og askeskyen fortsatte å stige til ca. 7 kilometer, noe som gjorde at flyplassen i Catania måtte stenges.

Ganske frisk tur, her er vi på vei opp til den varme lavaryggen på 3.000 meter

Alt dette var rødglødende i August……

Varm lava og tynn luft

Det var på kanten etter det siste utbruddet guiden tok oss med. Det var kaldt, og det lå mye snø rundt oss bortsett fra på denne «lavaryggen». Her var fremdeles lavaen varm etter det siste utbruddet i 2015, og det røyk og dampet fra bakken. Var man kald på hendene, ja da var det bar å legge dem på bakken for å få igjen varmen. Vi merket også godt dette med tynn luft. For Finn som var litt forkjølet var det ikke mange skrittene som skulle til før tungpusten kom. Man rekker ikke å akklimatisere seg på en tur som dette, fra kysten og opp til 3.000 meter i løpet av et døgn, ja det merker man på pusten.

Her var det også ganske nylig et utbrudd..

For en gang skyld spurte vi om noen kunne ta bilde av oss begge – ikke hver dag vi er på 3.000 meters høyde til fots, i allefall ikke når vi er på bobiltur….

Må oppleves

Er man på Sicilia, ja da bør Etna oppleves. Dette er nok noe av det mest spektakulære vi har vært med på. Vi har begge vært på vulkanturer tidligere, Lanzarote og Tenerif kan jo skilte med vulkanutflukter, men det er ganske beskjedne greier i forhold til en tur på Etna. Vi har også vært en tur på toppen av Vesuv, også ganske spektakulær. Det kan du lese om her.  Det gir også en liten påminnelse om hvor kraftig naturkreftene kan være, og hvor små vi egentlige er. Men…. nå reiser vi videre ned til kysten og varmen igjen.

Og til slutt, et videosammendrag:

Med bobil på Sicilia – Del 7 – Vi besøker den spennende byen Siracusa

Med bobil på Sicilia – Del 7 – Vi besøker den spennende byen Siracusa

Etter noen deilige og late dager på Camping Scarabeo dro vi videre noen få mil østover mot byen Siracusa. Byen er eldgammel og ble grunnlagt av grekerne i 734 f. Kr. Byen vokste raskt og ble en velstående gresk koloni. Gjennom tidene har det vært mange som har hatt herredømme her, etter grekerne kom romerne, vandalene, bysantinerne, araberne, normannerne og bourbonerne. Siracusa har dessuten fostret kjente personer som bl.a. Santa Lucia og Archimedes – matematikeren og filosofen som er kjent fra fysikken og dessuten for oppfinnelsen av katapulten.

Byvandring i Ortygia

Vi parkerte nede i havnen der vi hadde lest på campercontact at det var greit å stå, – det var flere bobiler her og rundt plassen lå det dessuten mange restauranter. Utsikten var fin, gamle og nye seilbåter lå lunt innenfor moloen og vi så rett over mot den gamle bydelen Ortygia som ligger ute på en øy formet som en odde.

Broen over til Ortygia

Her sto vi fint parkert med utsikt over havnen mot Ortygia

Vi liker godt å gå og utforske slike steder og her var det mye artig å se. Rett etter at vi kommer over broen ser vi ruiner etter det gamle greske tempelet til ære for Apollo. Byen hadde tidligere også et tempel til ære for Athena, men dette er blitt erstattet av en mer moderne kristen Duomo. Vi rusler videre innover i de smale gatene som minner litt om de gotiske kvartalene i Barcelona. Her er det viktig å følge med på hvor du går, for det er rene labyrinten. Det er små koselige butikker, kafeer, barer, restauranter, gallerier, B&B`s, hoteller og kirker. Fasadene har balkonger som er rikt utsmykket med smijern og kunstferdige steinornamenter. Herfra henger også blomster, julepynt, girlander, flagg og fargerik klesvask, alt i en sjarmerende blanding. Langs vannet går det en slags bymur som ender opp ved slottet Castello Maniace ytterst på odden. Dette er fra ca. 1240 og den tysk-romerske epoken.

Mye båter i havnen

Gatene er smale så da er det praktisk med små biler 🙂

Langs strandpromenaden er det flere steder hvor det er mulig å sole seg og ta et bad.

Vindebro over til Castello Maniace

Balkonger med blomster, flagg og palmer

En bitteliten koselig restaurant inne i et smug

Vi ruslet rundt i de små og smale gatene en stund, og plutselig kom vi til en stor åpen plass. Her la det selvsagt en kirke – det gjør gjerne det i gamle byer – og denne var til ære for Santa Lucia. Rett i nærheten lå også en flott fontene på Piazza di Archimedes – passer jo bra siden han var opptatt av vann og fortrengte væskelegemer. Det ble mange gater på kryss og tvers før vi vandret tilbake til «Sølvpilen». Det blir så fort mørkt og vi hadde ikke lyst til å gå oss bort i alle smågatene. På returen fikk vi også øye på litt nyere arkitektur i pyramideform som måtte beskues og fotograferes. Det var en kirke; Sanctuary Madonna della lacrime (Madonnaens tårer).

Santa Lucia kom fra denne byen.

Basilikaen til ære for Santa Lucia

Koselige gater med små artige butikker og kafeer

Piazza di Archimedes

Ruinene etter tempelet til Apollo

Den moderne kirken til ære for Madonnaens tårer

Den arkeologiske parken i bydelen Neapolis

Dagen etter hadde vi planlagt et besøk i den vakre arkeologiske parken i bydelen Neapolis. Her var det mye interessant historie. Parken inneholder et stort gresk teater fra ca 400 f. Kr. som hadde plass til 15000 tilskuere. Her var det i sin tid forestillinger, ofringer og diverse underholdning.

Imponerende byggverk det gamle greske teateret med 15000 sitteplasser

Det greske teateret sett nedenfra. «Scenen» er dessverre ødelagt.

Rett bak teateret finner vi en fordypning i landskapet med en vakker frodig hage. Her finner man også med en stor grotte (65 m høy og 70 meter dyp) som kalles Dionysos øre (en gresk tyrann). Det er en fantastisk akustikk der inne og det sies at lyden forsterkes 16 ganger.
Grotten ble hugget ut for hånd under gresk/romersk tid for å være et vannreservoar, men har også en uhyggelig historie. Her ble nemlig 7500 Athenske soldater stengt inne for å dø.

Her ser vi ned i en idyllisk hage hvor grotten Dionysos Øre ligger

Heftige dimensjoner, – særlig når man vet at det er hugget ut for hånd

Her ble det stengt inne 7500 soldater fra Athen..ganske grotesk

Akustikken er bra – øker lyden med 16 ganger

Som om ikke dette var nok så ligger det også et romersk amfiteater i parken. Her var det gladiatorkamper, dyr som sloss på liv og død samt sjøslag. Det var ikke bare Colosseum i Roma som hadde slik underholdning.

Det romerske Amfiteateret

Her var inngangen, – og her kjempet gladiatorer mot løver og andre ville dyr

Siracusas velmaktsdager under gresk styre fikk en brå slutt i år 211 f. Kr, da byen ble erobret av romerne. Under voldsomhetene ble byens store sønn, matematikeren og filosofen Archimedes drept.

Et besøk i Siracusa er absolutt å anbefale. Denne byen har masse historie, arkitektur, uteliv, et moderne sentrum og et gammelt sentrum hvor det er hyggelig å rusle rundt. Den ligger vakkert til ved sjøen og det er også mulig å ta seg et bad fra stranden eller klippene.

Og til slutt et videosammendrag:

Med bobil på Sicilia – Del 6 – Camping Scarabeo og marked i Vittoria

Med bobil på Sicilia – Del 6 – Camping Scarabeo og marked i Vittoria

Vi har sjekket inn på Camping Scarabeo, og så langt er vel dette den flotteste campingplassen vi har vært innom på Sicilia. Plasseringen vi fikk var igjen helt nede ved strandkanten, og vi nyter noen gode dager her. Været har vært fantastisk, egentlig hele veien fra vi forlot Norge, på en og en halv måned har vi hatt kun tre dager med regn. Det har regnet litt av og til på nettene, men dagene har vært solfylte og flotte.

Camping Scarabeo

Det er store variasjoner når det gjelder campingplasser på Sicilia, men denne campingen er i ypperste klasse. Den er velholdt, det er rent og pent, den har en fantastisk strand hvor alle på campingen samler seg på kvelden for å slå av en prat og se på solnedgangen. Dette gjelder for så vidt på morgenene også, porten fra campingen og ut til stranden er et populært sted å samles for litt skravling til morgenkaffen. I hovedsak er det tyskere her, men også innslag av andre nasjonaliteter. Diskusjonene går på en blanding av tysk og engelsk, så det er enkelt for oss norske å delta. På ettermiddagene samles gutta til litt bocciaspill og en liten kald en. Link til campingens egne websider her…..

Innkjørselen til Campingen

Resepsjonen på Camping Scarabeo

Camping Scarabeo er også en av campingene som er innrullert i en kjede over «høykvalitets» campinger her på øya, og den forrige vi var på i samme kjeden var Aggricampigio Allesandra. Det er store flotte plasser, man har sitt eget private toalett og dusj med egen nøkkel. Akkurat det er en utrolig bra ordning. Det er altså ingen andre som bruker hverken toalettet ditt eller dusjen din under oppholdet.

Toalett og dusj i slike avlukker. Du får nøkkel til din egen private, og den er det kun du som bruker under hele oppholdet. Fin ordning…

Ganske så fin plassering. Ikke lett å bryte opp herfra…

Tone kjenner på vannet. Litt kaldt? – 18 – 20 grader

Dette ser interessant ut. Vi må prøve å få utforsket på en kveldstur

bougainvilleaen blomstrer. Det er flotte farger

Inne på selve campingen er det grønt, pent og velstelt

Ost og kjeks på stranden…

Solnedgangene er slik som dette nesten hver eneste kveld. Innbyr til romantiske rusleturer i vannkanten 🙂

Utsikten fra plassen bilen står på

På marked i Vittoria

De fleste byer ved Middelhavet har sitt lokale marked hvor de lokale kan handle sine matvarer, det være seg fisk, kjøtt, grønnsaker -ja alt som kan spises finner man på slike markeder. I tillegg kan man gjøre gode kjøp på klær, sko og andre kjekke saker. Det største markedet i nærheten av campingen ligger i Vittoria, rundt to og en halv mil unna. Campingen har shuttleservice med minibuss til markedet, og for den beskjedne sum av 6 euro blir man fraktet sammen med andre handlekåte både til og fra markedet.

Campingen tilbyr transport med en liten minibuss til og fra markedet i Vittoria

Markedet er som slike markeder flest. Det er et yrende liv, og selgerne prøver å overgå hverandre i hvor høyt det faktisk går an å rope for å tiltrekke seg oppmerksomhet. En salig blanding av matvarer, klær, sko, tepper etc. etc. Det meste kan kjøpes her. Igjen, som på alle andre markeder av denne typen må man passe godt på penger og verdisaker. Det er et eldorado for lommetyver, og turister er gjerne litt naive.

Inngangen til markedsområdet

Det bugner av frukt og grønnsaker

Mye folk, pass godt på verdisaker….

Her kan man kjøpe «ekte» merkevesker 🙂

Til og med norsk klippfisk finnes her…

En kjapp byvandring i Vittoria

Vi hadde behovet for å finne en minibank for å ta ut litt penger. Fra markedet vandret vi en tur oppover mot torvet i byen. Selve sentrum av Vittoria var flott. Vi hadde på forhånd googlet litt, men byen var ganske annerledes enn det som vi så på google. Selvfølgelig, mange halvferdige bygninger, dårlig vedlikehold osv, men selve sentrum var koselig med sine smale gater, koselige barer og restauranter.

Piazza del Popolo i Vittoria, bygget rett frem er teatret – Teatro Comunale Vittoria Colonna

Selve Piazzaen – en samlingsplass for byens innbyggere

Slike Piazzaer er som regel utrolig koselige..

En liten rusletur i bakgatene. Mye løshunder her, men de er snille…

Basilica San Giovanni

Kuppelen på kirken

En kveldstur langs stranden

Vel tilbake på campingen etter en informativ kjøretur –eieren av campingplassen kjører nemlig minibussen, og hun var et levende leksikon rundt Sicilias historie. For oss som er interessert i slike ting ble det mye nytting informasjon som er kjekk å ha i bagasjen. Det er jo alltid artig å sette seg inn i historien til stedene man besøker.

Ettermiddagen ble brukt til en koselig rusletur langs stranden. Det hadde skyet litt over, så det var en fin anledning til å få utforsket de gamle byggene vi ser fra bobilen på odden ved enden av stranden. Vi trodde at dette kanskje var noen ruiner på lik linje med det vi hadde sett i Tempeldalen, men mest sannsynlig er dette restene etter et gammelt fyr. Uansett spennende, og flotte motiver for bilder.

Dette er en flott tid på Sicilia – det er fin temperatur, og ikke minst frodig

Sannsynligvis restene etter et gammelt fyr. Et populært sted for stangfiskere

Det har nok vært ganske værhardt å bo her

Flotte lavaklipper kledt med grønt teppe…

Det er interessant å se hvordan lavaen har laget formasjoner

Ytterst paa den nøgne ø

Rett over på andre siden, ikke så langt…. ja der ligger Afrika 🙂

Det er vanskelig å løsrive seg fra campingen vi står på nå, vi blir nok noen dager til……

Med bobil på Sicilia – Del 5 – Vandring i Tempeldalen

Med bobil på Sicilia – Del 5 – Vandring i Tempeldalen

Valle di Templi eller Tempeldalen i Agrigento var målet for dagens utflukt. Det var ikke lange kjøreturen, ca 1 mil, fra Camping Punta Piccola Park hvor vi hadde stått noen dager. Templene synes godt fra veien, for de ligger på en høyde – i dalen. Disse står oppført på Unescos verdensarvliste og er vel verd et besøk. Vi har tidligere vært i Athen og besøkt bl.a. Akropolis, men dette er nok like om ikke mer imponerende byggverk fra grekerens storhetstid ca 500 år f.Kr.

Grei Parkering og ankomst

Det var godt skiltet og enkelt å finne fram. Parkeringen er stor og god, og nå i lavsesong er det ikke vanskelig å få parkert vår nesten 9 m lange Bobil. Man trekker en parkeringslapp og betaler når man reiser, – omtrent som i et vanlig parkeringshus. Så passerer vi noen obligatoriske souvernirsjapper før vi kommer til bilettluka. Som på andre store severdigheter er det scanning og sikkerhetsjekk før vi får komme inn. Helt greit og hyggelige betjenter. Det koster 10 Euro å komme inn, men vi får også tilbud om kombinasjonsbilett til museet og til hagen. Vi velger Templene og hagen, da blir det 15Euro.

Grei og stor Parkering med god plass til Sølvpilen

Giardino della Kolymbethra

Rett bortenfor Templene er det en liten kløft hvor det er restaurert en antikk hage, – et slags edens have med trær som bugner av sitron, appelsin, grapefrukt, lime, fiken, plommer og bananer. Et sinnrikt akveduktsystem sørger for nok vanning til frukttrærne og grønnsakene som dyrkes her. Grekerne var gode ingeniører og visste hvordan man skulle sørge for gode vekstvilkår. Vi ser gamle oliventrær og bambus overalt, frodig og vakkert – og enkle trebruer tar oss over på andre siden av kløften. Hagen har vært forlatt i mange hundre år, men ble restaurert for bare noen tiår siden. Det er lett å skjønne at man kaller dette for edens have, eller et lite paradis på jord.

Det er frodig og vakkert langs stiene i hagen

Fint tilrettelagte stier

Et eldgammelt oliventre på en liten høyde

Hagen bugner av ulike sitrustrær. Det var også mulig å kjøpe marmelade laget av frukten fra hagen.

En romatisk bro som krysser kløften hvor det renner en bekk

Det er grønt og frodig overalt

Tempelet til Vulcan

Det første Tempelet vi besøker er ruinene av Tempelet til Vulcan, – kun to søyler står, resten er dessverre ødelagt. Det som er mest spesielt er ankomsten dit, for vi må gå over togskinnene for å komme dit – en relativt usikret planovergang kan man si. Vi antar at det ikke går så mange tog her for tiden, skinnene var ganske rustne..

Kun to søyler står igjen av tempelet til Vulcan

En relativt usikret planovergang, heldigvis ikke så mye togtrafikk her..

Greske Templer på rekke og rad

Valle di Templi er en stor park og man må beregne god tid og gode sko, det er mye å se og undre seg over, iallfall hvis man er interessert i historie og byggekunst. Templene har dessverre vært utsatt for ødeleggelse i forbindelse med såvel jordskjelv (siste store i 1693) som religionskriger samt behov for byggematerialer til den moderne Agrigento. Zeus Tempel er dessverre helt i ruiner, – og han selv ligger og hviler midt inni steinhaugene.

Sjefen sjøl – Zeus ligger og slapper av i ruinene av tempelet

Dessverre mye som er ødelagt av jordskjelv, plyndring, og religionskriger

Så ligger Templene til ære for de greske gudene på rekke og rad; de best bevarte er til ære for Herakles, Concordia, og Hera. Tempelet til Concordia er nesten intakt, og årsaken er nok at dette ble brukt som en kristen kirke i middelalderen. Foran Tempelet til Concordia ligger også en bronsestatue av Icaros, – han som ble for overmodig og fløy for nære solen slik at voksen på vingene smeltet og han falt ned og druknet.

Tempelet til Concordia, med Icaros i forgrunnen

Tempelet til Concordia er veldig godt bevart

Finn finner mange gode motiver her i Tempeldalen

Flott utsikt!

Uansett er det imponerende byggverk oppført for ca 2500 år siden, store tunge steiner som danner høye søyler. På den tiden var Agrigento også en stor by med 2-800.000 innbyggere, og de var i stadig kriger med romerne og Kartago i Tunis.

Middelhavet glitrer i horisonten

Tempelet til Castor og Pollux. Kun 4 søyler står igjen, men de er blitt symbolet for det moderne Agrigento

Tempelet til Herakles, dessverre også ødelagt av bl.a. jordskjelv

Tempelet til Hera, – ganske godt bevart og det tempelet som ligger øverst og skuer utover dalen.

Det var gode arkitekter og ingeniører for 2500 år siden. Var ikke så mye moderne kraner og løfteredskap dengang.

Opp trappene mot Hera tempelet

Dette er gamle graver, men de ble plyndret for mange hundre år siden

Slitne og fornøyde ruslet vi tilbake til «Sølvpilen» og satte kursen sørover mot nye eventyr.

Translate »