«VOYAGE» handler om tanker, redsel, forvirring og emosjonelle ned og oppturer. Min flotte snille kjæreste og samboer Tone fikk brystkreftdiagnose i begynnelsen av Juni 2015. En uvirkelig beskjed å få! Under møtene vi hadde med helsepersonell hadde vi begge en følelse av at «de snakker om noen andre», det er ikke oss det gjelder. Virkeligheten innhentet oss den dagen Tone ble operert. Det har etter operasjonen vært flere møter, kontrabeskjeder, nye prøver og utredninger i forhold til den videre behandlingen med cellegift og stråling.

Denne bildeserien var for Tone og meg en slags «ventil». Vi sparret frem og tilbake om opplevelsene vi hadde, og jeg var selvfølgelig opptatt av informasjonen, eller rettere sagt mangel på informasjon jeg fikk som pårørende. Hvordan skulle jeg håndtere dette i det daglige? Det var jeg som la meg med Tone på armen om kvelden, og våknet med henne om morgenen. Det var jeg som måtte trøste henne når hun hadde tunge dager. Det var jeg som gråt litt i krokene når jeg trodde hun ikke så meg. Alle møter med overleger og helsepersonell gjorde vi sammen, stort sett ble jeg oversett. Mine spørsmål blir ofte besvart med enstavelsesord før oppmerksomheten ble rettet mot Tone igjen.

Ja, det er Tone som var syk, ikke jeg. Men…  vi deler livet med hverandre. Vi er på en måte én enhet! Jeg vet at det er mange flotte mennesker i samme båt som oss, og jeg er helt sikker på at mange kjenner seg igjen i det jeg beskriver.

Heldigvis gikk dette bra, og Tone er frisk igjen. Som det siste bildet illustrerer så går vi inn i solnedgangen

«Iterum Stabit», eller «slått i bakken». Dette er det første bildet, og beskriver min følelse etter beskjeden vi hadde fått på sykehuset. Redsel, dette var ukjent, dette er jo noe som bare skjer alle andre………

«Falling». Vi viste ikke hva som ville bli utfallet. Hvor alvorlig syk var egentlig Tone? Mørke tanker kom snikende, kommer jeg til å miste henne?

«Waiting Room». Å bli holdt utenfor er ikke greit. Vi var ikke gift. Det betyr at jeg ikke hadde krav på opplysninger rundt Tones sykdom. Det ble etterhvert mye venting, og jeg forsto at det hadde blitt noe timer når alle ukebladene var lest ut. Lengste dagen varte 11 timer på venterommet…

«Timeline» Hvordan vil veien være videre? 2015 har underskilt som varsler om humpler i veien. Vi har ikke noe annet valg enn å følge sporet videre. Heldigvis er det ingen fare eller varsler videre…..

«Arrival». Man velger hvordan man vil ha det! Selv om situasjonen til tider var håpløs og vanskelig, så valgte vi å flytte inn i hytten med «Happiness» over døren. Det kan være hyggelig å gå på besøk i både «Peace» og «Salvation» hytta, men «Misery» er det klokt å holde seg unna…..

«Confusion». Plutselig ble forvirringen total. Avdelingene kommuniserte dårlig med hverandre, kirurg var ikke enig med onkolog. Kontrabeskjeder og full forvirring passet dårlig i den situasjonen vi var i. Vi har mistanke om kreft i det andre brystet også! Behandling avbrutt for nye utredninger…..

«Small People». Jeg føler meg så vanvittig liten!!! Tone ble sendt til Aleris i Oslo for spesialutredning etter 4 mislykkede biopsier i Tønsberg. Døren er kjempestor…….

«The Game». Vi følte oss som brikker i et spill! Krefklinikken hos Aleris fant ganske kjapt ut at jo….. det er kreft i det andre brystet også. Etter å ha blitt kastet rundt i et digert system, uten logistikk, så måtte vi rykke tilbake til start. Ny operasjon, utsettelse av videre behandling. En kjempenedtur!!!

«Ups and Downs». Livet består av både oppturer og nedturer. Noen ganger føler vi oss på en topp, tar oss en svingom, livet er fint. I det neste øyeblikket faller tilværelsen i grus, og vi må trøste…… livet er ikke for pyser!!

«New beginning». Endelig har fargene kommet tilbake, og vi har tatt av oss klærne som har vært et gjennomgående tema i serien. Solen skinner, vi er klare for nye eventyr. 22 desember hadde Tone sin siste strålebehandling på Ullevål sykehus. Livet er herlig!!